Å skamme seg over gamle foreldre

[Gjest Gammel adoptivmor]

I dag hadde vår eldste datter sin første skoledag, og hun var den stolteste jenta man kan forestille seg. For ikke å snakke om de stolte foreldrene!!!

Men jeg må nok innrømme at jeg følte at mannen min og jeg skilte oss litt ut blant de andre foreldrene. Vi nådde akkurat å få våre to barn før jeg rundet de 45, dvs. at jeg nå stygt nærmer meg de 50. Mannen min fylte 50 for flere år siden, men stilig og flott er han selvsagt enda i mine øyne. Men, det jeg ble veldig opptatt av i dag som jeg faktisk ikke har tenkt på før var at ikke nok med at barna våre skiller seg ut, i tillegg gjør vi det. Jeg vil tippe at de fleste andre foreldrene var i gjennomsnitt 30 - 35 år. Jeg så en dame på min alder og ble glad for det, helt til jeg hørte at barnet som var med henne kalte henne for mormor.....

Mine døtre synes vi er de snilleste og peneste foreldrene i verden......nå.

Men hva med tenårene? Vi vil jo være bortimot 60 når barna våre skal konfirmeres. Jeg husker en i min klasse da jeg gikk på ungdomsskolen som hadde en far som var fylt 60, og vi syntes forferdelig synd på ham med den gamle faren. Jeg husker jeg skammet meg over den gammeldagse mora mi, selv om hun var 28 da hun fikk meg!

Jeg har alltid tenkt at 45 år var en rar grense for å adoptere, fordi man klarer jo fint ta seg av små barn selv om man er mer enn 45 år. Men nå har jeg begynt å tenke litt på tenårene. Kanskje det ikke er så kjekt å i tillegg til å skille seg ut utseendemessig fra de andre, så skiller man seg i tillegg ut i forhold til at en har gamle foreldre.

Andre som har tenkt på dette?

[Dorthe]

Nå har ikke jeg adoptert da men jeg skal være enig i at det er ganger jeg reagerer på at de andre foreldrene er så forferdelig unge. Men jeg har venninner på min alder som har små unger og også venninner som er bestemødre.

Akkurat på skolen har ingen reagert, der er det mange foreldre som nærmer seg femti. Heldigvis.

[Gjest også "gammal kjerring"]

Jeg er i samme båt - med barnehagebarn - og har fylt 50! Nå har barnet fått ett år ekstra i barnehagen - så hun er fylt 6 år, men de andre foreldrene er "styggelig" unge! Men, på den andre siden vet jeg at vi har utrolig mye å gi, vi er over det verste karrierejaget, har hus og alt vi ønsker oss, god tid - trenger ikke å jobbe oss i hjel lenger - og vi holder oss unge av sinn fordi vi har små barn.

Velger å se det positive framfor det som kanskje ikke blir noe problem i det hele tatt. Det er heller hvordan en opptrer overfor ungdommene som skaper inntrykket.

Jeg husker godt hvilke lærere vi synes var "gamle" - og det var ikke alltid sammenfallende med alderen. Men det viktigste for å bli godt likt - uavhengig av alder, var at de tok oss på alvor, hørte på oss og svarte skikkelig. Dette er ting jeg har lovet meg selv at jeg alltid skal gjøre - selv om barnet/ungdommen vår er aldri så "fjollete" eller uregjerlig!

[fei1365380229]

45 er vel ingen alder nå for tiden? Du har kanskje bare vært litt uheldig med foreldrene i klassen til datteren din (-: I klassen til min eldste sønn (han går i 6 kl. altså) så tror jeg de fleste er rundt 50 nå, så der er det vi som føler oss litt utafor, vi er 39/34.

Gjennomsnittlig for førstegangsfødende nå er ca. 30 år - dermed må jo også mange være over denne alderen. Tenk på alle kjendispappaene, de er ikke litt over 50, de er jo ofte over 60 (en viss felespiller). Tror det blir vanligere og vanligere med eldre foreldre så jeg tror ikke det er noe å bekymre seg om.

De fleste på 30-35 år er vel såpass oppegående at de ikke dømmer hvordan man er pga alderen heller. Jeg kan ihvertfall ikke huske at jeg har nektet noen av mine barn å leke med noen av barna til de eldre foreldrene, he, he....(-:

Det jeg mener er; tror ikke døtrene dine kommer til å være så veldig flau over alderen deres, men selvfølgelig så er det jo en periode hvor ungdommen er flau over det meste som berører foreldre.

[AAA]

Hmmmm... Dere skulle vel ikke ha vært på hentereise med oss i mars vel...?!

Anyway. jeg hadde gammel far. Trollgammel, han var 47 da jeg ble født. Var det flaut? Ja av og til var det det. Men faktisk så kjenner ikke jeg noen barn som ikke har vært flaue over foreldrene sine på et eller annet tidspunkt i oppveksten. Jeg hadde en venninne på besøk som har mor som var 18 år da hun fikk henne, og hun hadde en laaaang tirade her for en stund siden om hvor pyton det var å ha mor som mer eller mindre beveget seg i de samme sirklene som hun var i selv, og hvor mye heller hun ville hatt "voksne" foreldre. Så da så. Dessuten, når jeg snakker med mine eldre søsken som er adskillige år eldre enn meg om hva som var flaut med far, så var akkurat det samme flaut 15 år tidligere. Altså var det han og ikke alderen hans som gjorde det flaut.

Det er fordeler og ulemper med alt her i livet, også med å ha godt voksne foreldre. Fordelene har andre her skrevet. Ulempene er at det kan bli vanskelig å komme i avisen med sånn 5-generasjons bilde... ;-) Og så at man faktisk blir eldre da, fysisk mener jeg. Uansett, det blir vanligere og vanligere å ha eldre/voksne foreldre, så jeg tror ærlig talt ikke døtrene dine kommer til å være alene om det. )

MVH

[ahg]

Vår eldste datter begynte på skolen nå også. Vi er 44 og 49 år. Har ikke tenkt så mye på at det kan være flaut å ha gamle foreldre (har unge foreldre selv). Som flere av de andre nevner, jeg tror at måten vi opptrer på betyr mye mer enn hvor gamle vi er.

Noen ganger føler jeg meg litt gammel fordi jeg blir sliten, men inni meg tror jeg stort sett at jeg er 25 ennå. Det har liksom ikke gått opp for meg at jeg er 44 (blir helt forferdet når jeg av og til kommer på at det faktisk er 20 år siden jeg sluttet å studere!). Vet ikke hvorfor det er slik, men håper at det fortsetter på samme måte.

Ellers forventer jeg ikke at jeg skal være særlig populær når døtrene mine kommer i tenårene. Det er vel ganske normalt at tenåringer synes foreldrene er håpløse fossiler, enten de er 40 eller 60. Selv var jeg en temmelig opprørsk tenåring som ønsket foreldrene mine dit pepper'n gror rett som det var (de var omtrent 35 år da).

Det begynner også å bli ganske mange etter hvert som får barn i godt voksen alder.

Nei, jeg synes ikke du skal bekymre deg for mye om alder. Bruk heller energi på å bevare gnisten, holde deg i form og være ung til sinns )

[Gjest ChiengMai]

Faren min var 53 år da jeg ble født, og det var dødspinlig å ha en så gammel far selv om han nok på svært mange måter var ungdommelig til sinns. Min venninne på 40 (mannen er tre år eldre) har en datter på 18. Ingen har hatt mer fossile, håpløse, out-of-date foreldre enn denne attenåringen. Foreldre er fossiler nor barna er i en viss alder - uansett.

[muriel]

Gutten min, som er 12 og et halvt, synes til tider det er en skjebne verre enn døden å vise seg offentlig med sin mor.

Og jeg er 34 år, hehe.

[brazze]

Jeg tror det å ha "gamle" foreldre kan oppleves like forskjellig fra barn til barn som alt annet kan oppleves forskjellig.

Foreldrene mine var 43 og 49 år da jeg ble født, og søskenene mine er 17 og 19 år eldre enn meg.

Jeg har likevel ikke tenkt på at dette har vært flaut, siden det var helt normalt for meg...

Hilsen

[leenie]

Hei du

Mine foreldre er en del eldre enn mine venners foreldre, og jeg har ALDRI skammet meg over det!

Tvert i mot! Det er absolutt ingen ulempe med å ha litt eldre foreldre. Både jeg og min søster har hatt et veldig stabilt hjem, med to foreldre som begge hadde fått gjøre "sine" ting før de fikk oss. Vi har stått i fokus hele tiden.

Begge foreldrene mine var aktive idrettsutøvere før de fikk meg, og jeg er glad for at de begge fikk levd ut sine ambisjoner.

Og nå når jeg er voksen og selv skal etablere meg er det hvertfall ingen ulempe med foreldre som forlengst er ferdig med nedbetaling av egne lån...

Ikke bekymre deg du, barna dine kommer til å sette uendelig stor pris på deg/dere!

[Gjest Tatjana]

Først: Jeg har ikke adoptert, så den siden av saken vet jeg ikke mye om.

Men dette med gamle foreldre er jo noe som angår flere barn, det. Da jeg fikk min yngste datter i 2000, gikk jeg på barseltreff, Alderen på mødrene der varierte fra knapt 18 år (!) til over 40.

Klart at ungene dine på et eller annet tidspunkt kommer til å bli flau over deg og faren sin. Alle ungdommer er det! Jeg husker at jeg pleide å gå fem meter bak moren min når vi gikk sammen i byen, da jeg var omtrent femten år. Hun var 24 da jeg ble født...

Fortsatt ser jeg ungdommer som gjør det slik, lusker fem meter bak mødrene sine og tror at vi andre ikke skjønner at de er i følge :-).

Men det er en fase, det går over. Det vil det sikkert gjøre for dine barn også! Gjør alt du kan for å gi dem en god oppvekst, så går det nok bra.

Og du, kjendisene (i hvert fall mannlige) får da barn til de er langt over 60.