Kunne trengt noe trøst...

[u100066722]

I nokså dårlig from, mentalt. Planen om å gå til skolelege og prøve å få hjelp falt helt i grus. Må enten gå til helsesøster på fredag, mandag eller tirsdag, eller skolelegen på tirsdagen. Uansett så kommer morgendagen til å bli et skikkelig slit. Og på toppen er det fremføring, prosjekt, og svært så kraftig start på gymmen. Ganske ubeleilig. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå, var bare såvidt maska ikke sprakk idag, aner ikke hvor lenge jeg kan greie å holde ut.

Sukk...

[Kizza1365380506]

Kjempe, trøste klem til 0%!

Og kom deg til helsesøster på fredag!!!

)

Mvh

[u100066722]

Kjempe, trøste klem til 0%!

Og kom deg til helsesøster på fredag!!!

)

Mvh

Takk takk. Får vel prøve på frdag, alle de andre dagene var nøyaktig like elendige og da kan jeg jo like gjerne gjøre det nå som senere. Håper bare ikke de skjeller meg ut eller er slemme eller ikke bryr seg eller noe. Hadde vært ekkelt. Jaja, cirka 20 timer igjen å vente, uansett...

Hilsen

[Kizza1365380506]

Takk takk. Får vel prøve på frdag, alle de andre dagene var nøyaktig like elendige og da kan jeg jo like gjerne gjøre det nå som senere. Håper bare ikke de skjeller meg ut eller er slemme eller ikke bryr seg eller noe. Hadde vært ekkelt. Jaja, cirka 20 timer igjen å vente, uansett...

Hilsen

Hvordan gikk det med deg? Har du vært hos helsesøster idag?

Klem

[u100066722]

Hvordan gikk det med deg? Har du vært hos helsesøster idag?

Klem

Jaja, var hos helsesøster og alt. Begynte først dagen med en fremføring, som gikk heller dårlig, men bedre enn vanlig så den er grei, hehe. Så et kjedelig fag. Og så...

Banket jeg på døren hos helsesøster og ymtet den særdeles så rett-på-saklige "Jeg er deprimert." før hun fikk spurt hva det var jeg lurte på. Så ble det en lang, kjedelig samtale med henne i hele matfriminuttet og ti minutter inn i neste time.

Selv så syntes jeg ikke så særlig mye om det, det føltes egentlig mer som en "bli-kjent"-samtale som ikke helt gikk noen vei, men jeg fikk ihvertfall sagt hovedtrekkene (og fingret det utskrevne innlegget nervøst, så nå er det nesten helt desintegrert), og ble enig om at jeg skulle komme igjen på mandag og ta noen mer konkrete tester. Det gleder jeg meg til, håper jeg får en skikkelig råflott megakul diagnose, hehe.

Etterpå var det vanlig undervisning som jeg greide glatt å late som jeg fulgte med i (selv om det ble to-tre kommentarer om den svært så elegante måten jeg med stort hastverk kom inn i klasserommet etter samtalen), og så var det hjem. Og så så jeg en film. Og så svarte jeg på innlegget.

Så nå er det bare å vase vekk helgen i mer eller mindre vanlig stil, og se hvordan det går.

Følg med neste uke for neste spennende episode om

[Kizza1365380506]

Jaja, var hos helsesøster og alt. Begynte først dagen med en fremføring, som gikk heller dårlig, men bedre enn vanlig så den er grei, hehe. Så et kjedelig fag. Og så...

Banket jeg på døren hos helsesøster og ymtet den særdeles så rett-på-saklige "Jeg er deprimert." før hun fikk spurt hva det var jeg lurte på. Så ble det en lang, kjedelig samtale med henne i hele matfriminuttet og ti minutter inn i neste time.

Selv så syntes jeg ikke så særlig mye om det, det føltes egentlig mer som en "bli-kjent"-samtale som ikke helt gikk noen vei, men jeg fikk ihvertfall sagt hovedtrekkene (og fingret det utskrevne innlegget nervøst, så nå er det nesten helt desintegrert), og ble enig om at jeg skulle komme igjen på mandag og ta noen mer konkrete tester. Det gleder jeg meg til, håper jeg får en skikkelig råflott megakul diagnose, hehe.

Etterpå var det vanlig undervisning som jeg greide glatt å late som jeg fulgte med i (selv om det ble to-tre kommentarer om den svært så elegante måten jeg med stort hastverk kom inn i klasserommet etter samtalen), og så var det hjem. Og så så jeg en film. Og så svarte jeg på innlegget.

Så nå er det bare å vase vekk helgen i mer eller mindre vanlig stil, og se hvordan det går.

Følg med neste uke for neste spennende episode om

Klart det er spennende, hehe...

Vel du får bruke den gamle utvaskte trøsten med at du ikke er aleine. Jeg ble voksen før jeg fikk hjelp. Etter ditt syn er jeg vel gammal. Men, men, det er helt greit.

Håper testene går bra på mandag. Krysser fingrene for deg.

Klem fra

[u100066722]

Klart det er spennende, hehe...

Vel du får bruke den gamle utvaskte trøsten med at du ikke er aleine. Jeg ble voksen før jeg fikk hjelp. Etter ditt syn er jeg vel gammal. Men, men, det er helt greit.

Håper testene går bra på mandag. Krysser fingrene for deg.

Klem fra

Ja, håper jo jeg også på. Men hva kan egentlig gå galt? Pinlige spørsmål? Papirkutt? Metalltretthet i armeringsjernet som fører til fullstendig kollaps i bygningen? Eller, mer sannsynligvis, at jeg kommer for sent til bussen hjem?

Næ, ingenting å uroe seg over...

Men et kort spørsmål: Hun nevnte at hun var utdannet psykiatrisk sykepleier. Hva er det?

Spørrende, hilsen

[Kizza1365380506]

Ja, håper jo jeg også på. Men hva kan egentlig gå galt? Pinlige spørsmål? Papirkutt? Metalltretthet i armeringsjernet som fører til fullstendig kollaps i bygningen? Eller, mer sannsynligvis, at jeg kommer for sent til bussen hjem?

Næ, ingenting å uroe seg over...

Men et kort spørsmål: Hun nevnte at hun var utdannet psykiatrisk sykepleier. Hva er det?

Spørrende, hilsen

Vet egentlig ikke men jeg vil tro at hun har lest psykiatri etter sykepleien. Det vil jo være en fordel dersom du har sosial angst.

Jeg vet bare at det med å stå foran en forsamling er noe en må lære seg. Mange skuespillere, politikere osv har jo også hjertebank og sommerfugler i magen før de skal opp på scenen el.l. Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra lærere at jeg er tøff som tør å ha "foredrag" for dem før skolen begynner. De hadde aldri gjort det foran kollegaer selv. Men når man kan tingene sine går disse sommerfuglene bort når man først begynner å snakke. Man er sikker i sin sak. Slik vil det bli for deg og. Når du er sikker på at du kan tingene så går det lettere, som f.eks. i jobb sammenheng senere i livet.

Mvh

[u100066722]

Vet egentlig ikke men jeg vil tro at hun har lest psykiatri etter sykepleien. Det vil jo være en fordel dersom du har sosial angst.

Jeg vet bare at det med å stå foran en forsamling er noe en må lære seg. Mange skuespillere, politikere osv har jo også hjertebank og sommerfugler i magen før de skal opp på scenen el.l. Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra lærere at jeg er tøff som tør å ha "foredrag" for dem før skolen begynner. De hadde aldri gjort det foran kollegaer selv. Men når man kan tingene sine går disse sommerfuglene bort når man først begynner å snakke. Man er sikker i sin sak. Slik vil det bli for deg og. Når du er sikker på at du kan tingene så går det lettere, som f.eks. i jobb sammenheng senere i livet.

Mvh

Nåja, nå er det vel sånn at selv om jeg har sosial angst (nokså sikkert ihvertfall) så har jeg alltid hatt det, så jeg er vant til det. Også er det mange andre som har det sikkert også. Så det *føles* ikke som det egentlige problemet. Men det finner jeg nok sikkert ut på mandag...

Uansett, vennlig hilsen