Noraførr Skrevet 20. august 2003 Del Skrevet 20. august 2003 ....... så altfor fort !! For ett år siden satt vi å studerte 3 små bilder. 3 små bilder av en kinesisk skjønnhet - og den skjønnheten var vår datter. Vi lengtet og ventet på at hentereisen skulle starte - at vår nye tidsregning skulle begynne - at vi heretter skulle kunne si FØR og ETTER at hun ble vår. Alt vi skulle gjøre - alle måndene med permisjon som lå urørt foran oss - et hav av tid - bare å nyte den - og øse av den. Hva har skjedd?! Skjønnheten ble vår - etter en hotellfødsel i Nanchang - gråt gjorde hun også da hun ble "født" inn i sitt nye liv. Utviklingen har vært rivende. Fra en 'puslete' spurveunge på knapt 10 mnd. til ei flott jente på 21 mnd. Her er det full fart hele dagen - klatrer høyt og lavt - stuper kråke - hopper og danser. Prater - PRATER - mange nye ord hver uke - hver dag - flere ganger om dagen. Bort-i-mot bleietørr. Skjønner ALT og vil SELV. For ei fantastisk tid vi har hatt det siste året. For en rikdom å få oppleve livets vakreste eventyr - et barn - VÅRT barn. ...... Men hvor ble tiden av - den som lå som et uendelig hav foran oss - som vi bare kunne øse og øse av. Jeg tror vi har hatt en tidstyv på besøk *ler* I dag startet en ny hverdag for oss. LilleLan har hatt sin første dag hos dagmamma i dag. Dagen har gått helt fint - ingen tårer verken hos mor eller barn ) ..... men vemodigheten ligger der. Vemodigheten over at alt har en ende - og det gjelder så definitivt også en omsorgspermisjon )) Heldigvis har vi tidskonto i mange mnd. ennå - så det blir ikke så lange dager for LilleLan hos dagmamma - og det blir litt ekstra ettermiddag for familien hjemme. Til dere som venter på å få dra å hente barnet; Ta vare på hvert sekund ..... for tiden går så altfor, altfor fort. En liten stemningsrapport fra heimen 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/116838-tiden-som-forsvant/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
Betty Skrevet 20. august 2003 Del Skrevet 20. august 2003 Ja det er nok sant det du skriver, men akkurat nå er jeg i motsatt ende: Har nettop startet permisjonen, og jeg som er vant til jobbe hele dagen-studere-gjøre akkurat hva jeg selv vil, ser for meg endeløse dager hjemme i vinter ;-) Men det går seg "fort til" og roen kommer vel snart. Og når jeg nyter å være hjemme med gutten, så er det sikkert snart på tide å jobbe igjen Du skrev at du har benyttet deg av tidskonto, jeg er litt nyskjerrig hvordan har du brukt den? jeg har tenkt litt på det selv, men det blir ikke ennå iallefall. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/116838-tiden-som-forsvant/#findComment-702963 Del på andre sider Flere delingsvalg…
ahg Skrevet 20. august 2003 Del Skrevet 20. august 2003 Nydelig skrevet, Noraførr. Lykke til med ny fase i familielivet. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/116838-tiden-som-forsvant/#findComment-703007 Del på andre sider Flere delingsvalg…
peru1365380364 Skrevet 20. august 2003 Del Skrevet 20. august 2003 Takk for blikket inn i deres verden! Rørende!! Mange klemmer fra 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/116838-tiden-som-forsvant/#findComment-703015 Del på andre sider Flere delingsvalg…
fei1365380229 Skrevet 20. august 2003 Del Skrevet 20. august 2003 Ja tiden den går så altfor fort. Kjempekoselig lesning, det er så artig å lese om at det går så flott for de aller fleste små med foreldre. Selv har jeg hatt permisjon i 6 mnd. nå, og jeg koser meg glugg i hjel. Det er bare så utrolig artig å kunne gå hjemme med et barn som kan gi så mye tilbake. Jeg koste meg når jeg gikk hjemme med de nyfødte også, men du kan liksom gjøre litt mer med en 2-åring enn et spedbarn! Når min permisjon går ut i februar så er jeg egentlig arbeidsledig, håpe, håpe.....(-: 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/116838-tiden-som-forsvant/#findComment-703112 Del på andre sider Flere delingsvalg…
sibadulla Skrevet 20. august 2003 Del Skrevet 20. august 2003 Kjære Noraførr, Lenge siden sist! Så flott og treffende skrevet! Gøy å lese om tulla deres som har blitt en så stor og fin jente ) Her i heimen har - og har vi også hatt - det _helt_ topp! Hvor ble tiden av, ja si det... Vi begynner barnehagetilvenning onsdag til uka, og vemodigheten ligger i tykke lag utenpå meg. En vakker tid har gått - og er snart over. Det er neimen ikke rart det føles litt sårt! Men, vi har jo MASSE godt i vente også!!! Nye ord skal strømme på, betraktninger og tanker skal deles med mamma'n og pappa'n, klemmer skal mottas og deles ut (og her blir de bare kraftigere, lengere og hyppigere for hver dag - vi har fått en kosegutt ), og helgene skal NYTES sammen som familie. Minimannen vår er 2 år og 5 mnd snart. Selv om jeg synes det er forferdelig rart og sårt at han skal begynne i barnehagen, ser jeg helt klart behovet han har for det også. Dessuten har mange av lekekameratene fra før sommerferien startet i barnehage allerede, og i åpen barnehage er det visst for det meste nye og yngre barn nå. Så klart han har godt av det, ....og så klart vil det føles helt forferdelig for oss i starten (spesielt for mamma'n som har gått hjemme med han)... Heldigvis begynner jeg ikke å jobbe før 1/10. Minimannen skal ha korte barnehagedager i starten og kanskje heller ikke så fulle uker ) Mamma-og-minimann-fredager skal det iallfall bli! Og, jeg skal nyte hvert minutt! Barn er dyrbare skatter - og det er virkelig tiden vi har hjemme med dem også. Kan derfor ikke få sagt meg enig nok med Noraførr: dere som venter eller akkurat har kommet hjem - NYT TIDEN OG HVER ENESTE DAG!!! Når du tror du ikke kan bli mer glad i dem, så blir du det likevel ) Sånn går det dag etter dag. Hvor skal det ende? ;-) Lykke til Noraførr (og til andre mamma'r og pappa'r som skal gjennom samme "traume" ) Klem, 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/116838-tiden-som-forsvant/#findComment-703120 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Noraførr Skrevet 22. august 2003 Forfatter Del Skrevet 22. august 2003 Ja det er nok sant det du skriver, men akkurat nå er jeg i motsatt ende: Har nettop startet permisjonen, og jeg som er vant til jobbe hele dagen-studere-gjøre akkurat hva jeg selv vil, ser for meg endeløse dager hjemme i vinter ;-) Men det går seg "fort til" og roen kommer vel snart. Og når jeg nyter å være hjemme med gutten, så er det sikkert snart på tide å jobbe igjen Du skrev at du har benyttet deg av tidskonto, jeg er litt nyskjerrig hvordan har du brukt den? jeg har tenkt litt på det selv, men det blir ikke ennå iallefall. Hei Betty, jeg beklager sent svar, men her kommer nå i hvert fall ett ) Vi har valgt å ta de siste 6 ukene, som vi kunne ha hatt 100% permisjon, som tidskonto. Jeg og min mann jobber nå 90% hver - og det betyr at vi har 10% permisjon hver. Altså tilsammen 20% permisjon. Vi jobber nå slik at den ene uka jobber han 100% og jeg 80% og den nest uka motsatt. Vi tar permisjonen ut i kortere arbeidsdager, slik at vesla ikke får så lange dager hos dagmammaen. Dette betyr at vår fulle permisjon har blitt 6 uker kortere enn det den kunne ha blitt, men til gjengjeld har vi fått 30 uker = 7,5 mnd. med vekselsvis kortere arbeidsdager enn vi normal ville ha hatt. Det er deilig både for vesla og for familien som helhet. Kan anbefales! klem fra 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/116838-tiden-som-forsvant/#findComment-704423 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.