Gå til innhold

mistet min lille yasmin


Anbefalte innlegg

den lykkeligste dagen i mitt liv var den 31.01.03 kl 23 18 for da ble lille yasmin født,hun ble tatt med keisersnitt 2 uker før den egentlige termin pga hun sprket litt lite i mammas mage,men alt gikk kjempe fint men hun måtte værer på intensiven sånn at hun kunne komme seg litt.dagen etter fikk vi vite at hun hadde en hjertefeil som het fallots tedrade,men det var en ganske vanlig hjertefeil det var ikke noe farlig,lille yasmin hadde også en liten hjerneblødnin på den ene siden men det er det mange små barn som har uten at det er farlig..jeg har aldri vært så redd og beskymmret i hele mit t liv,vi var på sykehuset en hel mnd,den dagen de sa vi kunne dra hjem ble vi kjempe glade,vi var ganske lei av sykehuset,det var lillle yasmin også tror jeg.dagen vi skulle dra hjem fikk yasmin en siste lege sjekk men da fant de ut at hun hadde lav mettnig og måtte sendes til riksen,på riksen sa de at de måtte opperrere og sette innb en shunt,jeg var vettskremt stakkars lille jenta mi må opperere,men vi hadde ikke noe valg hadde hun ikke blitt opperert så hadde det vært farlig.de med samme hjerte feil som yasmin må også ha den ordentlige opperasjone sånn rundt 2 års alderen,dette var bare en hjelpe opprasjon.det tok ca 2 timer jeg og pappaen til yasmin var kjempe nervøse men da legen kom ut og sa at det hadde gått kjempe fint ble jeg lettet..vi fikk se henne med en gang,hun hadde kke våknet enda men vi satt litt hos henne,vi dro tilbake til rommet vårt for og få litt søvn,hun ble jo godt tatt vare på der hun var.vi ringte sånn rundt 2 tiden på natten og spurte hvordan hun hadde det,de sa at hun var på vei til å våkne og at hun var i fin form.dagen etter kom mittlivs værste tlf,de sa yasmin var dårlig å vi måtte komme md en gang,da vi kom dit ble vi vist til et romm vi måtte vente,de holdt på med gjennopplivning,de hadde holdt på 1 time uten hell.livet mitt raste sammen...og jeg ville dø,det er det værste som kan skje foreldre..etter 3 mnd fikk vi svar på oduksjonen,det som hadde hent var at shunten var for stor og hun hadde fått blod til lungene...det kan ha hatt noe md hjerneblødningen,men det kunne de ikke finne noe ut av.

nå er det snart 6mnd siden og sorgen er enda tung,noen dager går greit mens andre dager er helt jævlig.jeg savner henne så mye,vi har mye bilder og litt videeofilm ,hadde jeg ikke hatt det så veit jeg ikke hva jeg skulle gjort,,,dette var litt av min historie.klemmer fra mamma 23

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/116936-mistet-min-lille-yasmin/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Så trist at det skulle ende slik. Jeg skjønner at du føler stor sorg. Vi mistet vårt etterlengtede, ufødte barn og vi synes at vi har hatt det tøft. Men jeg skjønner jo at du har det enda verre enn oss.

Hpåer du klarer å se litt lys i tunnelen etterhvert :-)

Klem fra

Så trist at det skulle ende slik. Jeg skjønner at du føler stor sorg. Vi mistet vårt etterlengtede, ufødte barn og vi synes at vi har hatt det tøft. Men jeg skjønner jo at du har det enda verre enn oss.

Hpåer du klarer å se litt lys i tunnelen etterhvert :-)

Klem fra

Hei Matea:-)

Tusen takk for dine varme tanker!! Jeg føler med dere i deres sorg, det og å miste et ufødt barn er jo også helt tragisk!! LYKKE til videre!! Klem Mona:-)

Kjære mamma'n til Yasmin

Så utrolig trist at dere mistet lille Yasmin. Livet er så blodig urettferdig. De uskyldige små barna våre fortjener å leve. Jeg mistet selv en sønn for 1 år og 7 mnd siden. Han levde i 14 timer. Han hadde også hjertefeil, men den var så alvorlig at det var ikke noe å operere på. Månedene etter var grusomme - jeg har aldri opplevd slik smerte, og håper jeg aldri vil gjøre det igjen heller. Jeg har det bedre nå. Jeg har fått et nytt barn, han er 8 måneder og er helt frisk. Han er ingen erstatning, men han ga tilbake gleden i livet mitt. Jeg har nå to barn, en som lever og en som er en engel i himmelen.

Håper du har noen rundt deg som du kan snakke med, for dette må snakkes om - om igjen og om igjen. Husk at vi som mann og kvinne ofte reagerer forskjellig. Jeg har funnet det lettere å snakke med venninner enn min mann, da han har en helt annen sorgprosess en meg.

Jeg vet at det ikke virker sånn nå, men du vil føle glede igjen, og den gleden vil da være enorm! Ønsker deg lykke til, og husk at vi på dette forumet gjerne stiller opp dersom du har behov for støtte.

Hilsen Ingrid, mamma'n til Viktor, og engelen Christoffer.

Annonse

Kjære mamma'n til Yasmin

Så utrolig trist at dere mistet lille Yasmin. Livet er så blodig urettferdig. De uskyldige små barna våre fortjener å leve. Jeg mistet selv en sønn for 1 år og 7 mnd siden. Han levde i 14 timer. Han hadde også hjertefeil, men den var så alvorlig at det var ikke noe å operere på. Månedene etter var grusomme - jeg har aldri opplevd slik smerte, og håper jeg aldri vil gjøre det igjen heller. Jeg har det bedre nå. Jeg har fått et nytt barn, han er 8 måneder og er helt frisk. Han er ingen erstatning, men han ga tilbake gleden i livet mitt. Jeg har nå to barn, en som lever og en som er en engel i himmelen.

Håper du har noen rundt deg som du kan snakke med, for dette må snakkes om - om igjen og om igjen. Husk at vi som mann og kvinne ofte reagerer forskjellig. Jeg har funnet det lettere å snakke med venninner enn min mann, da han har en helt annen sorgprosess en meg.

Jeg vet at det ikke virker sånn nå, men du vil føle glede igjen, og den gleden vil da være enorm! Ønsker deg lykke til, og husk at vi på dette forumet gjerne stiller opp dersom du har behov for støtte.

Hilsen Ingrid, mamma'n til Viktor, og engelen Christoffer.

Det er så koselig at du tok deg tid til å lese min historie om min lille yasmin...det er bra du har klart å komme deg videre og fått en nydelig sønn..dagene går opp og ned hele tiden,noen dager går greit mens andre dager er helt jævlige..ingen fortjener å miste et barn ikke min værste fiende engang..skulle ønske at ingen hadde mistet sitt barn det er helt grusomt..lykke til vidre ...klem fra mammaen til yasmin

  • 2 uker senere...
  • 2 uker senere...

Uff... det der må være en mors verste mareritt! Er ikke mor selv, men har hatt en SA (som ikke kan sammenlignes med et "ordentlig" og ferdig menneske). SElv om SDA også er tungt, så klart.

Ville bare si at jeg føler med deg og ønsker deg lykke videre i livet...

Uff... det der må være en mors verste mareritt! Er ikke mor selv, men har hatt en SA (som ikke kan sammenlignes med et "ordentlig" og ferdig menneske). SElv om SDA også er tungt, så klart.

Ville bare si at jeg føler med deg og ønsker deg lykke videre i livet...

hei pricilla! takk for at du la igjen en liten hilsen til meg..:) du får også ha lykke til videre......klemmer fra mamma23

  • 2 uker senere...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...