er Det noen som har blitt kvitt angst?

[Gjest frue23]

Jeg har akkurat skrevet inn et innlegg om angst for angsten, men der skriver jeg ikke mange av symptomene. Hvis jeg skulle ha nevnt noen av dem så er det for det første tretthet, lite energi angst for å spise for lite, svimmelhet , vondt i hodet, hjertebank, tunnelsyn, føler meg fjern fra virkeligheten ,nummen, dotter i ørene, kvalme...Dette er bare for å nevne noen. Jeg har vært hos så mange forskjellige leger i utland og innland, for å ikke nevne alternative tilbud, healere, synske og div. ingen ting viser seg å feile med meg ( og takk Gud for d), så angst er mer en psykisk, deprisjon er mer enn psykisk. Vi kan roe oss med at d ikke er farlig å ha angst, men kan vi bli kvitt d eller skal vi lære å leve med det?

[Kizza1365380506]

Jeg synes du skal ta kontakt med lege og få hjelp for dette. Det er jo naturlig å få angst for angsten. Jeg måtte selv ha med meg min sønn hver gang jeg skulle ut, for å føle meg trygg dersom jeg fikk ett angsanfall.

Men jeg lurer, har du sjekket stoffskiftet ditt? Jeg vet at jeg kanskje gir dette rådet til alle som sliter med slike symptomer som deg, men det er veldig vanlig at de som lider av lavt stoffskifte også lider av angst, eller blir misdiagnostisert for angst når de i realiteten har lavt stoffskifte.

Bare en tanke. Men tilbake til angsten din. Det er ikke lett å få kontroll over angsten, du bør få hjelp hos psykolog eller psykiater. Få råd om hvordan du skal forholde deg eller medisin som demper den. Jeg har selv fått medisin og ett nytt liv.

Mvh

[Gjest frue23]

Jeg synes du skal ta kontakt med lege og få hjelp for dette. Det er jo naturlig å få angst for angsten. Jeg måtte selv ha med meg min sønn hver gang jeg skulle ut, for å føle meg trygg dersom jeg fikk ett angsanfall.

Men jeg lurer, har du sjekket stoffskiftet ditt? Jeg vet at jeg kanskje gir dette rådet til alle som sliter med slike symptomer som deg, men det er veldig vanlig at de som lider av lavt stoffskifte også lider av angst, eller blir misdiagnostisert for angst når de i realiteten har lavt stoffskifte.

Bare en tanke. Men tilbake til angsten din. Det er ikke lett å få kontroll over angsten, du bør få hjelp hos psykolog eller psykiater. Få råd om hvordan du skal forholde deg eller medisin som demper den. Jeg har selv fått medisin og ett nytt liv.

Mvh

Stoffskifte tror jeg ikke d er noe gærnt med. testet det for et år siden.

Jeg tar medisin og d hjelper noe, men mye. Er litt trist å vite at man ikke kan være foruten. Jeg går med en stesolid i lomma hver dag og det er litt beroligene, men litt trist tanke

[Mimmy]

Det skal hjelpe med kognitiv terapi. For meg, så hjalp det en periode. Nå er dessverre angsten tilbake igjen. Men for mange, så er behandlingen effektiv. Jeg gikk i en terapigruppe. Det er ikke direkte helsefremmende å ha angst, det gir også fysiske utslag.

Derfor bør man ha tilgang til fysioterapi, psykoterapi og treningsmuligheter (fysisk og psykisk). Hvorfor det er så viktig med fysisk trening, det er for at man da føler seg bedre og mer i kontroll. Slik er det både hos dyr og hos mennesker i naturen, at de som er svake fra før, blir lettere bytte for "rovdyr". I dette tilfelle, selve angsten.

Så det hjelper mot angst, å ha styrken til å flykte. Og jeg tror også det hjelper å ha et rolig og ikke riktig så aktivt (les: psykisk stressende) liv, i den perioden mens man bygger seg opp. I hvertfall så fungerer det slik for meg. Men andre kan oppleve det annerledes, så jeg tror man bare må prøve seg frem.

"Som dagen er, skal din styrke være".

[Gjest frue23]

Det skal hjelpe med kognitiv terapi. For meg, så hjalp det en periode. Nå er dessverre angsten tilbake igjen. Men for mange, så er behandlingen effektiv. Jeg gikk i en terapigruppe. Det er ikke direkte helsefremmende å ha angst, det gir også fysiske utslag.

Derfor bør man ha tilgang til fysioterapi, psykoterapi og treningsmuligheter (fysisk og psykisk). Hvorfor det er så viktig med fysisk trening, det er for at man da føler seg bedre og mer i kontroll. Slik er det både hos dyr og hos mennesker i naturen, at de som er svake fra før, blir lettere bytte for "rovdyr". I dette tilfelle, selve angsten.

Så det hjelper mot angst, å ha styrken til å flykte. Og jeg tror også det hjelper å ha et rolig og ikke riktig så aktivt (les: psykisk stressende) liv, i den perioden mens man bygger seg opp. I hvertfall så fungerer det slik for meg. Men andre kan oppleve det annerledes, så jeg tror man bare må prøve seg frem.

"Som dagen er, skal din styrke være".

prøver å finne noen som driver med kognetiv terapi, men har ikke funnet enda.

har du noen tips ?

[Mimmy]

prøver å finne noen som driver med kognetiv terapi, men har ikke funnet enda.

har du noen tips ?

Tror du bare må spørre legen din eller psykologen/psykiateren. Voksenpsykiatrien har slike tilbud.

Så jeg håper de har slike tilbud, der du bor, også.

[Gjest Liza i London]

Stoffskifte tror jeg ikke d er noe gærnt med. testet det for et år siden.

Jeg tar medisin og d hjelper noe, men mye. Er litt trist å vite at man ikke kan være foruten. Jeg går med en stesolid i lomma hver dag og det er litt beroligene, men litt trist tanke

Jeg kjenner / vet om svært mange som er blitt helt fri angst.

Og jeg blir sint når jeg hører at pasienter får beskjed om "å leve med angsten"

Det er en- i de aller fleste tilfeller- en unødvendig pessimistisk holdning.

Det er mange årsaker til angst - og mange ulike behandlingstilbud.

Ikke alle typer terapi hjelper på enhver angstform.

Å bli frisk fra angst krever også mye av pasienten.

men umulig er det altså ikke.

Jeg har inntrykk av at psykiatritilbudet i Norge ikke alltid er så godt som det burde være og at man kanskje må på det private marked for å få den nødvendige hjelp ( akkurat som her...og sikkert de fleste steder i verden)

[Gjest sjuppsjapp]

jeg har i stor grad blitt kvitt angsten. men jeg tror man bare må slå seg til ro med at angsten alltid vil være i livet ens. den kan dukke opp sjelden, eller ofte. nå snakker jeg altså om tiden etter at man er diagnostisert som frisk.

se heller på angsten som en ressurs. klarer man å takle sitt verste mareritt, klarer man også å takle alt annet i livet..