Hva mener dere? Er dette en pf.?

[Gjest x-pf?]

Da jeg var 17år hadde jeg hvert inne i et lagt forhold. Og jeg var så innmari glad i han. Da han kom fra ferie hadde han funnet en annen. Han hadde hatt kontakt med henne tidligere, men forsikret meg om at det ikke var noe.

Jeg var psykisk sliten av og gå å mistenke han og da han hadde hvert utro, og funnet en ny bak min rygg så raste verden min sammen. Han betydde så mye for meg, og vi hadde det så fint i lag. Jeg slet litt etter overgrep som nylig hadde funnet sted og han hjalp meg gjennom dette.

MEN, Til poenget: Når han dro ble jeg helt i fra meg og bønnfalt han om å bli. Jeg gikk nærmest i "transe" inn på badet og begynte å slå meg selv hardt med barberblad. Det ble ikke de store skadene.Det fortalte jeg ikke til ham. Og jeg bønnfalt han ikke flere ganger enn en.

Etter dette (5år siden) har jeg aldri skadet meg selv. Og jeg har hvert i en til lignede episode der jeg ikke ble desperat og ikke skjærte meg selv. Jeg har ogsp hvert i mange andre situasjoner etter dette som kunne ha utløst selvskading. (ett nytt seksuelt overgrep, to dype depressivve episoder). Jeg har hatt et ALVORLIG forsøk på å tå livet mitt på akuttpost for et år siden, men ingen selvskading. ikke en gang til på disse fem årene.

Er jeg fortsatt å betrakte som en selvskader?

Jeg hadde et ustabilt forhold til moren min fra jeg var 16-18 pga. tidligere svik. Dette gå seg kun utslag i mistillitt. Ikke noen manipulering eller hyling og kjefting. Men dette endre seg før jeg fyllte 19 og nå har vi et flott forhold.

Jeg har et stabilt forhold til folk.

Kan jeg fortsatt karakteriseres som en person med kraftige svingninger for folk jeg liker. Jeg hat jo ikke lengere det.

Det som er igjenn er at jeg blir veldig fort trist. Ikke sint og sur, men trist. Trist i det skjulte.

Hva mener dette er dette en pf. når det har gått så mange år siden sist jeg skadet meg ol.

[Mimmy]

Vet ikke (angående det med pf), det må en psykolog eller psykiater avgjøre. Men dersom du ikke allerede er i terapi, så ville jeg anbefale deg å ta kontakt med psykiater eller psykolog for å gjennomgå terapi for denne tristheten som du nevner. Du har gjennomgått endel traumatiske ting, har jeg forstått det som, som det kan være godt å få snakke med noen om, og så kan du samtidig få svar på disse spørsmålene dine.

[Gjest tod]

Vet ikke (angående det med pf), det må en psykolog eller psykiater avgjøre. Men dersom du ikke allerede er i terapi, så ville jeg anbefale deg å ta kontakt med psykiater eller psykolog for å gjennomgå terapi for denne tristheten som du nevner. Du har gjennomgått endel traumatiske ting, har jeg forstått det som, som det kan være godt å få snakke med noen om, og så kan du samtidig få svar på disse spørsmålene dine.

Som Mimmy sier må en PF-diagnose stilles av psykolog/psykiater ut fra samtaler. Det er ikke slik at folk som skader seg selv automatisk har en PF.

Ellers er det å si at PFer ikke nødvendigvis har ustabilitet eller konfliktfylte forhold til omgivelsene som symptomer. Unnvikende PF kjennetegnes f eks av at en unngår situasjoner som kan være konfliktfylte. For meg høres det imdilertid ut som du mest frykter en borderline PF, og det tror jeg ikke du har.