Å forstå psykiske problemer

[Eratso]

Kan boklærde fullt ut forstå og behandle mennesker med psykiske lidelser. Leger og psykiatere kan nok dele ut div. medikamenter, men har de noen som helst EGENTLIG forståelse av problemene?

Jeg tror faktisk ikke det, de kan nok mange utvise empati og en viss forståelse. Men fullt ut forstå det, det er jeg ikke sikker på at de gjør.

Da jeg gikk på skolen hadde jeg ikke problemer med å lære meg ting og tang på rams, men det betød ikke at jeg EGENTLIG forstod alt jeg gjenga ordrett.

I rusomsorgen er det klinikker som har ansatt tidligere missbrukere som har de beste resultatene å vise til.(Minnesota modellen) Burde ikke psykiatrien ta lærdom av dette og sørge for at del ferdigbehandlede pasienter ble tatt inn på behandlersiden?

[Gjest papirtiger]

Er det så viktig at psykologer og psykiatre _forstår_ problemene? Er det ikke mer viktig at de kan hjelpe pasienten med å bli kvitt problemene?

Hva med menn som er gynekologer? Kvinner som er urologer?

Og helt til slutt, alle kan i prinsippet bli psykolog/psykiater. Alle som klarer å komme inn på studiene og klarer den lange utdanningstiden.

[Eratso]

Er det så viktig at psykologer og psykiatre _forstår_ problemene? Er det ikke mer viktig at de kan hjelpe pasienten med å bli kvitt problemene?

Hva med menn som er gynekologer? Kvinner som er urologer?

Og helt til slutt, alle kan i prinsippet bli psykolog/psykiater. Alle som klarer å komme inn på studiene og klarer den lange utdanningstiden.

Gynekologer og urologer ser tross alt de fysiske feilene. Det gjør ikke behandlerne i psykiatrien, de må forstå dem for å skjønne hvordan pasienten tenker. Det er tross alt ofte tankemønsteret som forårsaker sykdommen. (med unntak av biologiske sykdommer som f.eks bipolar lidelse)

Minnesota moddellen i rusomsorgen har lyktes nettopp av denne grunn, de vet hvordan pasientene tenker, det holder ikke bare å se at folk har vært ruset eller å ha lest at de har vært det.

[Lenny]

Ja, de har forståelse for problemene. De lærer å se sammenhenger osv. Å ta utdannelse er langt mer enn å pugge ting og tang på rams.

[Helmi]

Gynekologer og urologer ser tross alt de fysiske feilene. Det gjør ikke behandlerne i psykiatrien, de må forstå dem for å skjønne hvordan pasienten tenker. Det er tross alt ofte tankemønsteret som forårsaker sykdommen. (med unntak av biologiske sykdommer som f.eks bipolar lidelse)

Minnesota moddellen i rusomsorgen har lyktes nettopp av denne grunn, de vet hvordan pasientene tenker, det holder ikke bare å se at folk har vært ruset eller å ha lest at de har vært det.

Men...hvis jeg har vært igjennom mange tunge depresjoner f.eks. og forstår meg på _mine_ depresjoner, så betyr jo ikke det at jeg har full forståelse for dine problemer. Og det betyr slett ikke at jeg da har kunnskap om alle psykiske lidelser.

Jeg synes at det er godt å snakke med fagfolk som viser empati og har samtidig en faglig bakgrunn som gjør at de har mer generell kunnskap og samtidig full respekt for meg og mine opplevelser.

[Gjest aughii]

Gynekologer og urologer ser tross alt de fysiske feilene. Det gjør ikke behandlerne i psykiatrien, de må forstå dem for å skjønne hvordan pasienten tenker. Det er tross alt ofte tankemønsteret som forårsaker sykdommen. (med unntak av biologiske sykdommer som f.eks bipolar lidelse)

Minnesota moddellen i rusomsorgen har lyktes nettopp av denne grunn, de vet hvordan pasientene tenker, det holder ikke bare å se at folk har vært ruset eller å ha lest at de har vært det.

Hei Eratso.

Jeg følte også for å si noen ord om dette fordi emnet har jeg tenkt mye på lenge. Jeg har vært gjennom minnesota (12-trinns) opplegg og det er den eneste type behandling som har virket på meg. Det er ikke nok å ha "faglig" bakgrunn fror f.eks å forstå rusproblemer.

Det kan ikke forståes ut i fra noen modell dersom man ikke har "vært der". Det samme gjelder i psykiatrien tror jeg. Mht ALT, egentlig! alt annet er ønsketenkning, og dessuten - det hadde vært hyggelig om det ikke var slik. Jeg har opplevd å bli dullet mye med i rusomsorgen og i psykiatrien, så behandlerne fungert mest som muliggjørere. Å treffe rusterapeuter som "har vært der", og virkelig var interessert i å hjelpe meg, utenom kontortiden også, virket.

Problemene for psykisk dårlige skjer ikke i kontortiden, eller løses ved hjelp av medikamenter. Hadde fagfolk erkjent sin maktesløshet, begrensning og hadde vært litt krassere med sine pasienter mht å presisere hvor og på hvem ansvaret ligger, hadde det vært bra, men slik vil det vel neppe bli. Det er som regel for mye fagarroganse og benektelser sitter ofte dypt hos høyt utdannede "fagfolk". :-)

God dag... Hilsen

[Eratso]

Ja, de har forståelse for problemene. De lærer å se sammenhenger osv. Å ta utdannelse er langt mer enn å pugge ting og tang på rams.

Du skal ikke tillegge de mer enn de faktisk er i stand til.

Jeg har lært meg at man skal ha en smule sunn skepsis til autoriteter. De har tatt mange feil og kommer til å gjøre det igjen. Det skjer vel faktisk nesten hver dag. Hvor mange er det ikke som f.eks har fått feil diagnoser?

[Lenny]

Du skal ikke tillegge de mer enn de faktisk er i stand til.

Jeg har lært meg at man skal ha en smule sunn skepsis til autoriteter. De har tatt mange feil og kommer til å gjøre det igjen. Det skjer vel faktisk nesten hver dag. Hvor mange er det ikke som f.eks har fått feil diagnoser?

Sunn skeptisk til autoriteter er bra. At de gjør mange feil er det ingen tvil om.

Psykiatri/psykologi er et vanskelig felt, men tror ikke det er noen bedre måte å lære seg dette enn utdannelse. Ingen kommer seg gjennom en utdannelse ved å bare pugge ting på rams, man må også få forståelse for det man lærer. Er sikker på at dette også gjelder psykologi/psykiatri, selv om jeg ikke har noen slik bakgrunn selv.

En som har blitt frisk fra problemer selv, og deretter tar utdannelse er kanskje det optimale?

Men en som bare har erfaring fra egne problemer, vil vel bare kunne hjelpe svært like tilfeller som en selv? Jeg vet ikke, det er bare mine tanker..