Om å sette diagnose

[Eratso]

Jeg har flere ganger sett at Pasienter og NHD forlanger at pasienter skal få diagnoser så tidlig i behandlingsforløpet som mulig.

Dette er kanskje en fornuftig tilnærming, men det kan også føre til stigmatisering og forutinntatte holdninger om hvordan pasienten er som person.

Når en pasient blir innlagt med en allerede eksisternende diagnose tror jeg mange i behandlingsapparatet allerde har en oppfatning om hvordan denne pasienten er og hvordan han vil komme til å reagere/ oppføre seg.

Dette tror jeg er feil, da plagene oftest er sammensatt og pasienter er individuelle personer. Derfor tror jeg kanskje det kan være mest fornuftig å først sette en diagnose en stund etter at pasienten har vært innlagt.

Dette vil forhindre forutinntatte holdninger hos behandlingspersonale og gi pasienten et "spillerom" til å fremstå med sine problemer som unike.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Diagnostisering er ikke en engangsøvelse. Diagnosen skal kontinuerlig evalueres og revurderes.

[Gjest Stjernemor]

Helt enig! Min nåværende behandler ville IKKE vite noe om tidligere diagnoser.

Da kan han gjøre sitt egne erfaringer. Jeg er også enhelt annen sammen med min nye behandler enn med den gamle. Han forrige trigget mange dårlige sider hos meg, siden han rett og slett var en 'merkelig' type. Tror han hadde like mange personlige problemer som meg! Når han merket min mistillit og uvilje, så fikk han vel ikke akkurat noe mer positivt syn på meg vil jeg tro.

Jeg er HELT sikker på at hvis disse to skulle tegne et bilde av meg som person, så ville INGEN ane at det var samme mennesket de snakket om. Og det er et tankekors!