trenger jeg egentlig psykehuset?

[vanilje]

Planlagt innleggelse i dag, innleggelse nr.56 (sånn ca.). Merket hvor lite motivert jeg er for denne innleggelsen. Skolen begynte i dag, krevende studium, nok å henge fingrene i. Tok meg i å tenke når jeg kom inn på psykehuset: Passer jeg egentlig inn her lenger?

Når jeg kom på avdelingen, så skjønte jeg at svaret var nei. Jeg har lite der å gjøre, i hvert fall sånn som ting er nå. Det er litt urolig på avdelingen nå og jeg er veldig vár for akkurat det.

Men...så kommer spørsmålet... er jeg kommet så langt at jeg tør å gi helt slipp på dem? Poenget med disse planlagte oppholdene var å få ned antallet akuttinnleggelser og det har absolutt virket. Men hvis jeg kutter ut de planlagte oppholdene, sender jeg meg selv ned i gjørma da?

På den ene siden ser jeg meg i prosessen videre og fremover og ut av psykehuset, men noe holder meg tilbake, er det institusjonaliseringen som gjør seg gjeldende?

Jeg får la meg føres videre av prosessen, men jeg er en utålmodig sjel og skulle gjerne hatt svar på alt i går :-)

[ftmffm]

Hva med å gå over til en annen avdeling på psykehuset. En som er roligere og som ikke legger så mye vekt på denne behandlingen.

En avdeling som har som mål å være en pause for de som er innlagt. Tror du skjønner hvilken avdeling jeg tenker på.

[firebird1365380441]

Noe svar fra i går kan jeg ikke gi deg( hjeeeelpp...hvor er hodet mitt?), men altså...Du kan jo ta ting "sakte og pent" framover? Denne prosessen som du er inne i nå trenger kanskje ikke å galoppere avgårde så fort?

Men, selvsagt er det bra at du reflekterer over dette spørsmålet - om du trenger psykehuset eller ikke. Det virker sunt, spør du meg.

Da er du jo på vei ut av psykehustilværelsen i tankene dine, i hvert fall.

Hva med å la det gå enda mer tid mellom innleggelsene?

Hvis de gode periodene varer lenger nå, kan det kanskje være ok å ha et sted du kan komme til når tilværelsen blir "småflekkete" igjen?

Du har jo såpass god kontakt med de ansatte der at de neppe hiver deg på hodet ut med det første heller? Det har tross alt gått framover med deg, og de vil forhåpentligvis sørge for at det skal fortsette å gå den rette veien.

Jeg vet ikke...er litt ukonsentrert etter å ha kokt både kroppen min og hjernen min i et veldig varmt bad i 40 minutter.

Håper du kan dra litt nytte av oppholdet denne gangen også. Om ikke annet for å faktisk se at du en gang kan greie deg uten psykehuset også!)

Glad i deg, lille venn!!!

Klemmer fra en stor venn( hihihi)