Er dette sosial angst?

[Gjest z253]

Hei,

lurer på om jeg har sosial angst. Har aldri hatt noen venner og ikke kjæreste heller selvfølgelig, (kjipt når du er 24år). Vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til andre mennesker, vet ikke hva som menes med ordet "venn" egentlig siden jeg ikke har noen erfaringer om det.

Har lest bøker om angst og sosial angst, men kan ikke si at jeg kjenner meg igjenn. Jeg har ikke noe problem med å gå på steder der det er mange mennesker. Dersom noen prater til meg er det heller ingen problem. Problemet er at jeg ikke klarer, eller tørr å ta kontakt med noen. Dersom noen prater til meg så dør uansett smatalen raskt ut, vet ikke hva jeg skal si. Kan ikke si jeg kjenner meg igjenn i beskrivelser som jeg har lest om angst heller, kjenner ikke det som om jeg kommer til å dø eller noe. Det er heller at jeg ikke kjenner noen ting. Noen ganger er det som om jeg ikke er tilstede som som jeg kulle være inne i en slags kuppel av glass og allt det andre er bare på utsiden. Ellers går jeg stort sett å er engstelig eller redd hele tiden, vet ikke for hva og kan ikke forklare det ordentlig, men jeg har ikke hatt angstanfall og slikt.Hva er grunnen til at jeg aldri har hatt noen venner? Det virker jo som om tom. folk med sosial angst har kjæreste? Hva slags behandling kan hjelpe meg? Får ingen behandling nå, var til behandling for OCD, og det hjelp en del (bank i bordet), men psykologen viste ikke hva jeg kunne gjøre med de sosiale problemene. Så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta fatt på det. Kjipt å være alene hele tiden... Fastlegen sier bare at slik er det ofte når en sliter med psykiske lidelser, uten å komme med noe forslag. Sier bare at jeg skal være sammen med andre mennesker, men klarer i å få noen relasjoner til dem. Blir fortvilet over hvordan det er. Er det mulighet for at det er noen som kan hjelpe meg med overnevnte problemer, psykologen kunne det ikke, fastlegen kan det åpenbart ikke, så hvem skulle det ellers være? Finnes det noe alternativ?

Ellers sliter jeg med OCD, det er liksom diagnosen, men dette har vel ikke noe med det å gjøre?

Må bare legge til at jeg er ikke den som "roper høyt", vet at jeg burde det, men klarer ikke å utrykke følelser noe særlig.

[u100066722]

Kjenner meg svært så godt igjen i det du skriver, og støtter deg. Får håpe det er en trøst. Ellers så er jeg nokså nysgjerrig på hva andre skulle ha av råd og sånn...

Men uansett, lykke til, hilsen

[snufseguri]

Hei!

Til en viss grad så likner du litt på meg tror jeg. Jeg har ikke direkte sosial angst jeg heller, men jeg har angst for veldig mye annet. Jeg har også OCD.

Jeg sliter også med å opprettholde kontakt med venner, og det tror jeg rett og slett er pga. min dårlige selvtillitt, og at jeg er veldig sjenert overfor folk jeg ikke kjenner. Jeg prater heller ikke så mye hvis det er mange folk til stede.

For meg er det ofte slik at når jeg blir kjent med nye mennesker, så tenker jeg at de sikkert har masse venner fra før og ikke trenger flere, eller at de ikke liker meg (selv om det virker som de faktisk liker meg). Og da sier det seg selv at det er vanskelig å få nye venner. De blir liksom bare noen "bekjente".

Kanskje du også er som meg, at du er litt "selvdestruktiv"? Tror vi tenker altfor mye på hvordan andre oppfatter oss.

Du burde kanskje begynne på et kurs eller noe, så treffer du i hvert fall nye folk. Om du ikke akkurat finner venner, så er det viktig med sosial kontakt. Da føler man seg ikke så ensom, selv om man ikke har nære venner.

Eller du kan sette inn en kontaktannonse i et ukeblad, eller på internett. Dette har jo blitt veldig populært, det er utrolig mange som forsøker å finne venner eller kjærester på denne måten, uten at det betyr at de er desperate. Det fine med kontaktannonser er at du på forhånd får fortalt om deg selv, hva du har problemer med, hva du ønsker osv. Det er viktig å være ærlig fra første stund.

Lykke til, uansett hva du velger å gjøre med livet ditt!

[Gjest ikke undertegnet]

Hei!

Til en viss grad så likner du litt på meg tror jeg. Jeg har ikke direkte sosial angst jeg heller, men jeg har angst for veldig mye annet. Jeg har også OCD.

Jeg sliter også med å opprettholde kontakt med venner, og det tror jeg rett og slett er pga. min dårlige selvtillitt, og at jeg er veldig sjenert overfor folk jeg ikke kjenner. Jeg prater heller ikke så mye hvis det er mange folk til stede.

For meg er det ofte slik at når jeg blir kjent med nye mennesker, så tenker jeg at de sikkert har masse venner fra før og ikke trenger flere, eller at de ikke liker meg (selv om det virker som de faktisk liker meg). Og da sier det seg selv at det er vanskelig å få nye venner. De blir liksom bare noen "bekjente".

Kanskje du også er som meg, at du er litt "selvdestruktiv"? Tror vi tenker altfor mye på hvordan andre oppfatter oss.

Du burde kanskje begynne på et kurs eller noe, så treffer du i hvert fall nye folk. Om du ikke akkurat finner venner, så er det viktig med sosial kontakt. Da føler man seg ikke så ensom, selv om man ikke har nære venner.

Eller du kan sette inn en kontaktannonse i et ukeblad, eller på internett. Dette har jo blitt veldig populært, det er utrolig mange som forsøker å finne venner eller kjærester på denne måten, uten at det betyr at de er desperate. Det fine med kontaktannonser er at du på forhånd får fortalt om deg selv, hva du har problemer med, hva du ønsker osv. Det er viktig å være ærlig fra første stund.

Lykke til, uansett hva du velger å gjøre med livet ditt!

Sosial omgang er viktig, selv om det er bare på foreningsnivå. Det har 'reddet' meg. Er med i flere foreninger, og etterhvert så har jeg fått veldig god kontakt med enkelte der, slik at vi også omgås litt privat.

Og så lønner det seg å være oppmerksom mot andre. Det får en igjen. Husk fødelsdager o.l. Tilby deg å hjelpe hvis de skal flytte. Tilby deg å bake en kaka hvis de skal ha konfirmasjon o.l. Det gir mye goodwill, og da husker folk lettere på deg. Slike 'ufarlige' initiativ kan gi mye tilbake senere. Det har jeg erfart.