Hvordan forklare om hvorfor noen adopterer bort?

[Gjest lærer]

Hei!

Jeg er lærer for en sjuåring, og i dag kom han og spurte om adopsjon helt ut av det blå. Han sa litt sjokkert at en annen elev på skolen ikke visste hvem foreldrene var, og etter litt forklaring skjønte jeg at det var en adoptert gutt han mente. Jeg sa at at denne gutten jo såvisst hadde sine egne foreldre, men min elev stod på sitt, han visste ikke hvem de ORDENTLIGE foreldrene var. Så spurte han videre om hvorfor noen gjorde dette (adopterte barna sine bort) og om de var fryktelig fattige. Jeg ville ikke oppkonstruere en elendighetshistorie om denne konkrete elevens biologiske foreldre (som jeg selvsagt vet mindre enn ingenting om) og mumlet noe om at noen barn bor på barnehjem fordi de ikke har forleldre, men så får de det (et svar som vel var ok), men dessverre sa jeg også noe om at forleldrene kunne være døde, kanskje det var mange grunner til at de ikke ville HA barn osv., og skyndte meg å skifte tema.

Nå føler jeg meg veldig upedagogisk, og tenkte jeg skulle prate mer med han om dette, da han tydeligvis spekulerer fælt. Det går ikke ann at en lærer sier at enkelte voksne ikke vil HA barna sine og derfor gir dem bort (til en 7-åring, hva tenkte jeg på), og dette med død var kanskje litt for mye realitet for ham. Jeg ville bare gi mange grunner slik at han ikke skulle lage seg en (sannsynligvis) usann historie om den adopterte guttens bio-foreldre, og så gjorde jeg det kanskje værre med å antyde at han kanskje var UØNSKET istedetfor svært etterlengtet og ønsket av sine adoptivforleldre, eller at bioforeldrene var døde, istedet for bare fattige.

Hjelp meg, hvordan skal jeg forklare hvorfor noen adopterer bort sine barn på en mer gjennomtenkt og ordentlig måte?

Hovedpoenget er vel at han bør forstå det ikke er forskjell på å ha adoptivforeldre eller biologiske foreldre?

Jeg bør vel få fram at disse foreldrene bare ønsker barna sine det aller aller beste, og fordi de er så glad i dem, så bestemmer de at adopsjon er en fin måte slik at barna får det godt. Eller?

Syns dette er vanskelig jeg...

Finns det noen bøker som passer for aldresgruppen som tar opp temaet? (jeg husker "Tamar og Trine"-bøkene fra jeg var liten, som gjorde meg fast bestemt på å adoptere når jeg ble stor, men de er vel gått ut av dato..)

med vennlig hilsen

[Korea-Fan]

Snakk m ed foreldrene til den adopterte gutten og spør hva de oønsker at du skal svare...

[rao]

Heisann ). Fint at du vil ta opp dette temaet på en skikkelig måte. Jeg har egentlig ikke så, mange råd, men jeg har et tips om en lydbok som kanskje kan belyse temaet litt.

Boka heter "Fint at ikke alle er like" av Aase Foss Abrahamsen. Boka forteller om en jente som blir adoptert fra Korea.

En annen fin bok er "Min søster Nina er født i Kina". Husker dessverre ikke forfatteren på denne, men det er det sikkert noen andre her som vet.

Vennlig hilsen

[snø]

Hei,

jeg sitter midt oppe i en liknende problemstilling selv, i og med at vår datter på tre år (adoptert fra Colombia) i det siste har begynt å interessere seg mer og mer om da vi var og hentet henne i Colombia.

"Fortell om når jeg var baby i Colombia og dere var så glade at dere gråt", sier hun, og vi forteller i vei. Men i går kom følgende spørsmål:

"Om dere stjal meg i Colombia?". Og mamma ble ganske så paff! Sa først at selvfølgelig hadde vi ikke stjålet henne, og spurte deretter om det var noen som hadde sagt det, men fikk ikke noe svar. Tror bare det er noe hun må ha resonert seg fram til selv...

Vi har jo snakket litt om at hun ikke har ligget i min, men i Colombiamma sin mage, siden hun har vært opptatt av dette med gravide mager og melk i bryst og sånn, men ikke kommet særlig inn på dette med adopsjon og hva som ligger i det begrepet. Hun er jo bare tre år...

Men i går måtte jeg jo bare trå til, rimelig improvisert, og fortelle at colombiamma, som hun har ligget i magen til, ikke kunne være mammaen hennes, men at hun var så veldig, veldig glad i henne at hun ville gi henne nye foreldre som kunne være veldig, veldig glade i henne, og at det ble oss - mamma og pappa. Hun så ut til å slå seg til ro med den enkle forklaringen _nå_, men jeg må jo forberede meg på at det blir flere og mer dypgående spørsmål etter hvert, så jeg er veldig, veldig spent på svarene du får på spørsmålene dine :-))

Vi er jo så heldige at vi har ordrett colombiamma sin forklaring for hvorfor hun valgte å adoptere bort Bella, og heldigvis er den av en sånn karakter at vi kan videreformidle den til Bella uten å sverte hennes bilde av sin biologiske mor.

Men for å komme til poenget - jeg har fått spørsmålet om hvorfor Bella er adoptert bort fra barn et par ganger før, og da har jeg enkelt og greit svart at Bella sin biologiske mor dessverre ikke kunne være Bella sin mor, og at hun derfor valgte å gi Bella nye foreldre som kunne elske henne og gi henne kjærlighet. At det dessverre er slik at noen mammaer og pappaer ikke kan ta vare på barna sine selv, og de barna da får nye foreldre.

Jeg har ikke gått så nøye inn på årsakene til at noen må adoptere bort barna sine, og ærlig talt er jeg litt usikker på hva jeg skulle svare. Jeg ville jo aldri fortalt noen om hvorfor Bella ble adopert bort, det blir Bella sitt eget valg om hun vil fortelle til noen. Jeg må si at når jeg sitter her, så blir det veldig vanskelig å forklare hvorfor barn blir adoptert bort, på en så enkel måte at et barn kan forstå det... Ok, noen ganger er det fordi foreldrene er døde, men hvordan forklarer man 1-barnspolitikk, at det er sosialt og kulturelt uakseptabelt å være aleneforeldre og at samfunnet ikke støtter opp om aleneforeldre?? Det blir jo helt feil å bare forenkle det til fattigdom...

Som sagt, jeg ser fram til svarene på innlegget ditt :-))

Beste hilsen fra

[fei1365380229]

Først av alt vil jeg si at jeg følger spent med på svarene du får. Hva sier man til nysgjerrige små barn?

Når vi skulle få vår lille Kina-jente så fortalte vi søsknene hennes på 10, 8 og 5 ½ år at de skulle få en liten søster fra Kina som bodde i barnehjem og at denne lille jenta ikke hadde noen mamma og pappa som hun kunne bo hos, men at vi veldig gjerne ville være hennes ordentlige mamma og pappa. De to eldste hadde hørt om Kinas ettbarns-politikk på skolen så de fortalte oss om dette.

Hvorfor ikke spille ballen litt over til barna som spør, hvis de er litt eldre? "Hvorfor tror du at noen barn må få ny mamma og pappa?" På den måten slipper du å svare på spørmål du egentlig ikke vet svare på, det finnes jo så mange grunner til dette og jeg er sikker på at barn kan ha mange svar å gi.

Jeg er også enig i at du kunne spørre foreldrene til den adopterte om hva de syns du burde svare, men skal jeg være ærlig så vet jeg ikke helt om jeg hadde kunnet gi et helt perfekt svar hvis jeg hadde blitt spurt.

Når barn spør så prøver jeg egentlig å si så lite som mulig fordi jeg vil at vår lille jente ikke skal få høre det fra andre barn før vi har fortalt henne ting (hun er bare 2 år).

Jeg syns det er veldig vanskelig akkurat dette her, man skal selvfølgelig fortelle så mye som mulig uten at det blir for mye for en liten kropp, men man prøver jo å skåne dem litt også så det ikke blir for mye grubling.

Vi sitter stadig og ser i album og på video fra vi var i Kina og hentet vår lille datter, og regner med at hun etter hvert spør mer om dette etter hvert, hun elsker i hvert fall dette.

Dette ble litt rotete, og du fikk sikkert ikke noe ut av det, men jeg syns det er flott du tar opp spørsmålet. Og som du ser, vi har ikke fasitsvaret vi heller (-:

[juki]

Såfint at du tar dette på alvor.

Det er viktig å formidle at adopsjon er en likeverdig måte å få barn på! og at de "ordentlige foreldrene" er adoptivforeldrene, selv om barnet også har et sett biologiske foreldre.

Her er en link til siden fwcc (families with children from china) til en side om adoptivbarn og skole, med bl.a. forslag til lærere om håndtering av tema i skolen.

www.fwcc.org/postadoption.htm