Psykisk sjalusi

[Borgan1365380564]

Heisann, Jeg er en gutt på 19 år som lurer på hvor grensa for psykisk sjalusi går? Jeg var sammen med ei dame som dreiv av og sendte mld'er med kompisene mine og sånn det føltes helt unaturlig ut for meg. En gang låste hu seg og kameraten min inn på badet, fordi hu skulle snakke med han! Da tilta det helt for meg og jeg ble helt frustrert og visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg! jeg mistenkte hun for det værste! Enda hun hadde sakt til meg 100 ganger at hu ikke var interisert i han i det hele tatt! Er dette normalt eller er jeg psykisk sjalu? Alle kameratene mine sier jeg burde gå til psykolog for og få hjelp for problemet? Åssen behandling's former bruker psykologene i dette arbeidet? Håper på svar

[Gjest ungoguerfaren]

Går ut ifra at det er "sykelig sjalu" du mener? (Mulig det kalles psykisk sjalusi også, men det har ikke jeg fått med meg.. anyway...

Psykolog hørtes ut som en god idé!

[Luftkvinne]

Går ut ifra at det er "sykelig sjalu" du mener? (Mulig det kalles psykisk sjalusi også, men det har ikke jeg fått med meg.. anyway...

Psykolog hørtes ut som en god idé!

Ja jeg er enig. God ide med psykolog. Kan ikke "tilte" over av noe sånt, Det er ingen som eier andre mennesker. Vi alle har vår frie vilje.

[Gjest Stjernemor]

Ja jeg er enig. God ide med psykolog. Kan ikke "tilte" over av noe sånt, Det er ingen som eier andre mennesker. Vi alle har vår frie vilje.

Mulig jeg er 'gammeldags' da, men hvorfor LÅSE seg inne på et rom for å snakke?

Så lenge det er snakk om to kjønn så ville jeg også blitt mistenksom. Og IKKE bare om det gjaldt min partner. Ville faktisk regnet med at det var noe annet de skulle. Har sett nok livet igjennom blant venner og bekjente til å trekke en slik slutning.

[mil1365380270]

Du er så ung. Man låser seg ikke inn på den måten, og selv om det var uskyldig, skal hun respektere at du ikke likte det. Det samme med tekstmeldingene. Selv om det er uskyldig, må hun respektere deg, hvis dere skal være sammen.

Vanskelig å si om du trenger psykolog. Jeg mener du ikke trenger det, så lenge du ikke blir så sint at du ikke vet hva du sier/gjør, eller voldelig, og forutsatt at dette er det eneste du har reagert så mye på.

Se hvordan du reagerer i ditt neste forhold, for jeg har ikke tro på at dette er noe som kan blir bra....

[varga1365380532]

Mulig jeg er 'gammeldags' da, men hvorfor LÅSE seg inne på et rom for å snakke?

Så lenge det er snakk om to kjønn så ville jeg også blitt mistenksom. Og IKKE bare om det gjaldt min partner. Ville faktisk regnet med at det var noe annet de skulle. Har sett nok livet igjennom blant venner og bekjente til å trekke en slik slutning.

Heisann:)

Siden mange mener noe, så tenkte jeg at jeg skulle slenge meg på*smiler*

Jeg ser ikke på det som galt av to av forskjellig kjønn går for seg selv for å prate...som tilskuer hadde jeg nok ikke tenkt over det. Men jeg tror nok man må ha regler i et forhold, og kompromisser. I det forholdet jeg er i, og har vært i de siste 7årene, er vi ganske sjalue begge to og har regler deretter. Jeg er alene og snakker med mine venner av begge kjønn og han med sine. Selvfølgelig hender det at jeg snakker med hans kompiser alene, men jeg oppsøker ikke den situasjonen...hvorfor skulle jeg det,når jeg vet det føles rart for han? Vi har også hverandres fulle tillatelse til å "sjekke" hverandres mobil, men da vi har den regelen føler vi heller ingen behov for å gjøre det. Vi har også veldig respekt for hverandres venner, uansett kjønn. Jeg tekster med mine om det er han eller jeg som vil noe, og han med sine*smiler*

Veldig mange av vennene våre syns dette er litt sært..men det funker for oss...vi er ikke så sjalue lenger og vi er trygge på hverandre...vi vet vi ikke snubler over den andre i hete danser med andre på dansegulvet, fordi vi ikke danser med andre av motsatt kjønn*ler*

Jeg tror alle forhold har godt av retningslinjer...man gjør noe for at den andre skal være trygg og den andre gjør noe for deg...Om man ikke alltid ser poenget spiller jo ingen stor rolle,bare det virker begge veier. Er jo ikke mange prinsipper som er verdt å holde på om det lager trøbbel i forholdet?

Så tror nok ikke du trenger psykolog jeg...bare en god samtale og litt "regel-laging" med din bedre halvdel...du gjør sikkert noe som driver henne til vanvidd også?

Mvh

[PieLill]

Sjalusi blir sykelig det øyeblikket man har et ekstremt behov for å kontrollere og styre det en annen gjør.

Eks.:

Ringer partneren 15 ganger om dagen for å sjekke hva h*n gjør.

Vil ha full kontroll over hvem partneren treffer.

Prøver å styre / kontrollere partneren.

Å tolke absolutt alt til uttroskap.

Det er ikke sykt å bli sjalu om partneren flørter med andre. Jeg definerer flørt ikke bare som fysisk kontakt, men også som hvordan og i hvilken grad man viser hengivenhet på alle plan.

De episodene du beskriver er etter mitt syn egnet til å skape berettiget sjalusi. De bærer også bud om stor umodenhet. Din reaksjon kan virke noe overdreven, men ikke ubegrunnet.

Det er sant at ingen eier en annen. Men det å gå inn i et parforhold betyr at du frivillig gir opp noe av retten til egen frihet. Ideen om full frihet i parforhold er direkte selvmotsigende. Å være kjærester betyr at man har reservert deler av seg selv, sin tid, sin hengivenhet, sitt liv, for bare én annen. Det betyr at man må begrense hvilken type kontakt man har med andre. Er man ikke klar for å gi avkall på noe, innkludert ens "fulle frihet", er man absolutt ikke moden for en kjæreste.

Et sundt forhold har altså en god balanse mellom tillit, frihet, bundenhet og hengivenhet.

mvh

[Borgan1365380564]

Sjalusi blir sykelig det øyeblikket man har et ekstremt behov for å kontrollere og styre det en annen gjør.

Eks.:

Ringer partneren 15 ganger om dagen for å sjekke hva h*n gjør.

Vil ha full kontroll over hvem partneren treffer.

Prøver å styre / kontrollere partneren.

Å tolke absolutt alt til uttroskap.

Det er ikke sykt å bli sjalu om partneren flørter med andre. Jeg definerer flørt ikke bare som fysisk kontakt, men også som hvordan og i hvilken grad man viser hengivenhet på alle plan.

De episodene du beskriver er etter mitt syn egnet til å skape berettiget sjalusi. De bærer også bud om stor umodenhet. Din reaksjon kan virke noe overdreven, men ikke ubegrunnet.

Det er sant at ingen eier en annen. Men det å gå inn i et parforhold betyr at du frivillig gir opp noe av retten til egen frihet. Ideen om full frihet i parforhold er direkte selvmotsigende. Å være kjærester betyr at man har reservert deler av seg selv, sin tid, sin hengivenhet, sitt liv, for bare én annen. Det betyr at man må begrense hvilken type kontakt man har med andre. Er man ikke klar for å gi avkall på noe, innkludert ens "fulle frihet", er man absolutt ikke moden for en kjæreste.

Et sundt forhold har altså en god balanse mellom tillit, frihet, bundenhet og hengivenhet.

mvh

Heisann, vil bare takke for at du tok deg tid til og svare! Men det værste er i grunn at, jeg fikk en trang til og se på tlf hennes osv. Fordi jeg følte meg ikke trygg på henne, dette sa jeg til henne gjentatatte ganger! Men hun sa bare: Nå må du slutte og være så sjalu, En gang jeg sjekka tlf hennes så stod ei mld der fra en som det sto: Takk for at jeg fikk ligge ved siden av deg i natt det var virkelig deilig! Når jeg konfronterte henne med dette, så sa hun bare: Du må stole på meg veit du! Noe jeg godtok den gangen i god tro og fordi jeg var oppetter øra forelska! Men man lærer av sine feil! Men jeg føler at det er jeg som har blitt gjort til synde bukken av alle sammen! Hva mener du om det? Er det grunn til og være sykisk sjalu eller?

[Borgan1365380564]

Du er så ung. Man låser seg ikke inn på den måten, og selv om det var uskyldig, skal hun respektere at du ikke likte det. Det samme med tekstmeldingene. Selv om det er uskyldig, må hun respektere deg, hvis dere skal være sammen.

Vanskelig å si om du trenger psykolog. Jeg mener du ikke trenger det, så lenge du ikke blir så sint at du ikke vet hva du sier/gjør, eller voldelig, og forutsatt at dette er det eneste du har reagert så mye på.

Se hvordan du reagerer i ditt neste forhold, for jeg har ikke tro på at dette er noe som kan blir bra....

hehe jeg en ung ja. Men hun er jo 26.. Så jeg godtok vel i grunn det meste! Noe jeg angrer på den dag i dag!

[Borgan1365380564]

Ja jeg er enig. God ide med psykolog. Kan ikke "tilte" over av noe sånt, Det er ingen som eier andre mennesker. Vi alle har vår frie vilje.

Men hun la jo veldig opp til det da. Hadde masse mld'er på tlf fra gutter og sånn! Og ei mld der det stod at: Var deilig og ligge ved siden av deg i natt og greier! Rart man blir sjalu og mistenksom? En annen gang når jeg var drita full, Så dro hu bare ned til en jeg kjenner og festa videre og sov hos han den natta! Det er jo noe alvorlig galt da?

[Borgan1365380564]

Mulig jeg er 'gammeldags' da, men hvorfor LÅSE seg inne på et rom for å snakke?

Så lenge det er snakk om to kjønn så ville jeg også blitt mistenksom. Og IKKE bare om det gjaldt min partner. Ville faktisk regnet med at det var noe annet de skulle. Har sett nok livet igjennom blant venner og bekjente til å trekke en slik slutning.

Du er ikke gammel dags, det er sånn man bare ikke gjør det! Jeg sa det til henne at det er måten hun oppførte seg på som gjorde meg så sjalu, hun var veldig flørtete osv når vi var på byen osv! Rart man blir sjalu?

[Borgan1365380564]

Heisann:)

Siden mange mener noe, så tenkte jeg at jeg skulle slenge meg på*smiler*

Jeg ser ikke på det som galt av to av forskjellig kjønn går for seg selv for å prate...som tilskuer hadde jeg nok ikke tenkt over det. Men jeg tror nok man må ha regler i et forhold, og kompromisser. I det forholdet jeg er i, og har vært i de siste 7årene, er vi ganske sjalue begge to og har regler deretter. Jeg er alene og snakker med mine venner av begge kjønn og han med sine. Selvfølgelig hender det at jeg snakker med hans kompiser alene, men jeg oppsøker ikke den situasjonen...hvorfor skulle jeg det,når jeg vet det føles rart for han? Vi har også hverandres fulle tillatelse til å "sjekke" hverandres mobil, men da vi har den regelen føler vi heller ingen behov for å gjøre det. Vi har også veldig respekt for hverandres venner, uansett kjønn. Jeg tekster med mine om det er han eller jeg som vil noe, og han med sine*smiler*

Veldig mange av vennene våre syns dette er litt sært..men det funker for oss...vi er ikke så sjalue lenger og vi er trygge på hverandre...vi vet vi ikke snubler over den andre i hete danser med andre på dansegulvet, fordi vi ikke danser med andre av motsatt kjønn*ler*

Jeg tror alle forhold har godt av retningslinjer...man gjør noe for at den andre skal være trygg og den andre gjør noe for deg...Om man ikke alltid ser poenget spiller jo ingen stor rolle,bare det virker begge veier. Er jo ikke mange prinsipper som er verdt å holde på om det lager trøbbel i forholdet?

Så tror nok ikke du trenger psykolog jeg...bare en god samtale og litt "regel-laging" med din bedre halvdel...du gjør sikkert noe som driver henne til vanvidd også?

Mvh

Hei takker for et langt og fint inlegg! Dere virker som har det ulitmate forholdet sånn vil jeg ha det og! hehe Riktig det at man skal holde seg til sine egne venner og ikke bry seg så mye med partneren's venner! annet enn og være hyggelig og by på en kopp kaffe og sånn for det om mannen ikke er hjemme! Men hun var faktisk 26 så jeg trodde hu hadde mere vett, og jeg tenkte at kanskje jeg var litt ung og uerfaren på området! Hun lå jo hos en kompis av meg en gang jeg blei skikkelig dårlig og greier! Da stakk jeg hjem og la meg, så blei hu med, så når jeg våkna neste morgen var hu borte, så fikk jeg mld utpå dagen at hu var hos han, Men dum som jeg var godtok jeg det! Hu var jo tross alt 26 år og greier! Men hva mener du da? Burde jeg gå til psykolog eller er det hu som har skylden at ting ble som de ble?

[mil1365380270]

hehe jeg en ung ja. Men hun er jo 26.. Så jeg godtok vel i grunn det meste! Noe jeg angrer på den dag i dag!

Det er altså slutt? Har hun fortsatt kontakt med kameratene dine?

Er litt rart at vennene dine sier du trenger psykolog, hvis det i innlegget er alt som har skjedd. De kjenner deg jo godt... Tror du hun kan ha sagt noe om deg til de, for å bli venner med de?

[varga1365380532]

Hei takker for et langt og fint inlegg! Dere virker som har det ulitmate forholdet sånn vil jeg ha det og! hehe Riktig det at man skal holde seg til sine egne venner og ikke bry seg så mye med partneren's venner! annet enn og være hyggelig og by på en kopp kaffe og sånn for det om mannen ikke er hjemme! Men hun var faktisk 26 så jeg trodde hu hadde mere vett, og jeg tenkte at kanskje jeg var litt ung og uerfaren på området! Hun lå jo hos en kompis av meg en gang jeg blei skikkelig dårlig og greier! Da stakk jeg hjem og la meg, så blei hu med, så når jeg våkna neste morgen var hu borte, så fikk jeg mld utpå dagen at hu var hos han, Men dum som jeg var godtok jeg det! Hu var jo tross alt 26 år og greier! Men hva mener du da? Burde jeg gå til psykolog eller er det hu som har skylden at ting ble som de ble?

Hei igjen:)

Ut i fra det du skriver så ser ikke jeg det som soleklart at du trenger terapi...Og sjelden er det bare den ene eller andres feil at ting går som det går i et forhold. Som jeg skrev sist så tror jeg det er viktig å prate,fortelle,forklare og føle med partner...ikke krangle,hevne og beskylde...

Jeg er selv 26år og mannen min er 25. Vi har vært sammen i 7år,har en sønn på 6år og giftet oss i desember:) Det har langt i fra vært en dans på roser...mye tårer,bitterhet og familieterapi*smiler* Men det virker! Det er det som er så fint med forhold syns jeg...om man vet man elsker hverandre, er det liksom ikke måte på hva man kan tåle og prøve...Men lett er det ikke...og det går opp og ned...

Ønsker deg lykke til i alle fall!

Mvh

[Luftkvinne]

Men hun la jo veldig opp til det da. Hadde masse mld'er på tlf fra gutter og sånn! Og ei mld der det stod at: Var deilig og ligge ved siden av deg i natt og greier! Rart man blir sjalu og mistenksom? En annen gang når jeg var drita full, Så dro hu bare ned til en jeg kjenner og festa videre og sov hos han den natta! Det er jo noe alvorlig galt da?

Ok. Mitt råd: Finn deg ei anna jente !

[Borgan1365380564]

Det er altså slutt? Har hun fortsatt kontakt med kameratene dine?

Er litt rart at vennene dine sier du trenger psykolog, hvis det i innlegget er alt som har skjedd. De kjenner deg jo godt... Tror du hun kan ha sagt noe om deg til de, for å bli venner med de?

Veit ikke! Nei ingen av dem har kontakt med hu, jeg sa til hun at hun trenger faen ikke ha kontakt med mine venner! Og fortelle dem ditt og datt om meg! Så etter dette har hun ikke gjort det!

[PieLill]

Heisann, vil bare takke for at du tok deg tid til og svare! Men det værste er i grunn at, jeg fikk en trang til og se på tlf hennes osv. Fordi jeg følte meg ikke trygg på henne, dette sa jeg til henne gjentatatte ganger! Men hun sa bare: Nå må du slutte og være så sjalu, En gang jeg sjekka tlf hennes så stod ei mld der fra en som det sto: Takk for at jeg fikk ligge ved siden av deg i natt det var virkelig deilig! Når jeg konfronterte henne med dette, så sa hun bare: Du må stole på meg veit du! Noe jeg godtok den gangen i god tro og fordi jeg var oppetter øra forelska! Men man lærer av sine feil! Men jeg føler at det er jeg som har blitt gjort til synde bukken av alle sammen! Hva mener du om det? Er det grunn til og være sykisk sjalu eller?

Det er aldri lurt å være sykelig sjalu.

Hva du bør være, er vanskelig for meg å si uten å kjenne situasjonen bedre.

Det vriker på meg som tilliten mellom deg og kjæresten er ødelagt og du er gjort til syndebukk, sansynligvis heller urettferdig.

Når noen beskylder sin partner for å være sykelig sjalu kan det ha to årsaker: Enten har de rett i at sjalusien er ubegrunnet og syk. Eller så er sjalusien velbegrunnet og de forsvarer seg med angrep.

Hva med å ta seg en pause fra oss kvinnfolk en god stund til du får sortert ut tankene dine?

Så får du prøve å finne en grepa jente som viser mye større hengivenhet, og tydelig setter grenser i forhold til andre hankjønn enn deg. En som av væremåte gir deg en grunn til å stole på henne og ikke bare krever at du skal gjøre det.

Jeg har hatt mange kammerater opp gjennom tiden. Men når de fikk seg dame, måtte selvsagt vennskapet tones ned i respekt for den som hadde førsteplassen. På samme måte har jeg forholdt meg annerledes til menn generelt etter at jeg traff han jeg nå er gift med. Vi har aldri vært sjalu og aldri hatt behov for å kontrollere hverandre. Vi har aldri gitt hverandre noen grunn til å være sjalu.

En person som mener h*n skal leve på nøyaktig samme måte som før, etter at h*n har fått seg kjæreste, vil jeg anbefale å skygge unna.

mvh