Borderline

[Gjest uffamegda]

Jeg ser at det har vært diskutert mye om diagnosen BPD her i det siste.

Det opprører meg at så mange behandlere er så forutinntatte til folk som har PBD.

Selv har jeg denne diagnosen, men tør ikke fortelle det til noen pga denne diagnosens rykte.

Dette synes jeg er veldig trist, for med det kan man like godt si at "jeg er ikke noe menneske, jeg er en diagnose". Ser ikke disse såkalte behandlerne det? Er ikke det en terapeuts hovedoppgave å se mennesket bak evt forsvarsmekanismer og hva som forårsaker de?

Jeg har selv vært manipulerende. Men gjør det meg til et ondt menneske? Eller til en drittsekk som hu´ refererte til i et innlegg her?

Hvorfor manipulerte jeg? Fordi jeg jeg var livredd. Fordi det var en forsvarsmekanisme. Fordi jeg trodde jeg måtte "lure" folk til å tro at jeg var så syk at de ikke kunne forlate meg. For hvorfor ellers skulle de bli hos meg?

Det har blitt mye bedre. Har nesten sluttet med manipuleringer. Jeg var en jævel til å manipulere noen år. Men jeg er ikke noen psykopat. Empati har jeg nok av, har jeg oppdaget litt etter litt.

Heldigvis har jeg hatt veldig kjekke behandlere som har sett meg, personen bak. Derfor blir jeg stadig sjokkert over beskrivelser som hu´ kommer med. Og skremt. Hvordan kan slike behandlere virkelig hjelpe noen med sine stereotype, grunne og innsnevrede syn på folk med BPD? Er ikke de nettopp utdannede til å se mennesket bak diagnosen, for det er vel nettopp det mennesket som skal oppmuntres til å komme frem????

Bare spør jeg!!!!

[vil bli borte]

Jeg føler heller ikke at jeg kan si til noen at jeg har fått denne diagnosen en gang.

Har sperret epikrisen som konkluderte med denne diagnosen, og byttet fastlege.

Vil ikke at dette stempelet skal henge ved meg resten av livet.

Det er for ille at personer som sliter mye skal bli dårlig møtt selv om de manipulerer. De gjør det jo fordi de føler at de ikke har noe valg.

Men heldigvis finnes det behandlere som kan møte en på et likeverdig nivå. Og ikke et ovenfra og ned forhold, der essensen er at du mangler noe som behandler har. Du er et problem og du skal forandres. Din personlighet skal endres.