Holdninger til å amme adoptivbarn?

[Gjest Snart kina-mamma]

Jeg har lest litt på nettet om adoptivmødre som ammer sine adoptivbarn - og ikke bare spebarn. (Ved hjelp av medikamenter og/eller urter, kombinert med pumping).

Jeg lurer litt på hvordan holdninger er til dette. Vil man møte negative holdninger fra omverdenen hvis man ammer sitt adoptivbarn? Er det noen her som har erfaringer fra slik amming? Vil legene være villige til å gi en de medikamenter det er snakk om? Hva er fordeler/ulemper med å amme adoptivbarnet sitt?

Som dere skjønner har jeg bare såvidt begynt å sondere terrenget rundt dette, og har mange spørsmål.

[Gjest utenforstående]

Når du får ditt kommende barn, er ikke det så pass stort fra kina, at andre _slutter_ og amme på samme tidspunkt?

Spebarn, syns jeg er greit, 2uker til 3mnd. men og begynne og amme etter 9mnd. eller senere. Er i mine øyne i feil.

Vennlig hilsen

[Gjest Snart kina-mamma]

Når du får ditt kommende barn, er ikke det så pass stort fra kina, at andre _slutter_ og amme på samme tidspunkt?

Spebarn, syns jeg er greit, 2uker til 3mnd. men og begynne og amme etter 9mnd. eller senere. Er i mine øyne i feil.

Vennlig hilsen

Det er jo flere som ammer sine barn til de er godt over året. Og barn fra Kina kan være helt ned i 6-8 mnd når de kommer. Men jeg ville nok ikke begynne å amme et barn hvis det var 13-14 mnd når jeg fikk det. Så det kommer an på alderen.

[hks1365380475]

Kanskje jeg ikke følger helt med, men jeg skjønte ikke helt dette med medikamenter, og så amming? Går det an da?

[Fane]

Det er jo flere som ammer sine barn til de er godt over året. Og barn fra Kina kan være helt ned i 6-8 mnd når de kommer. Men jeg ville nok ikke begynne å amme et barn hvis det var 13-14 mnd når jeg fikk det. Så det kommer an på alderen.

Jeg tror det vil bli ganske tøfft for deg å få i gang melkeproduksjonen selv med medikamenter og pumping og det er jo ikke sikkert barnet ditt vil die heller. Men jeg synes at visst du orker og vil ta sjangsen så er det jo ikke noe som er hyggeligere elller tettere enn å amme da.

[Gjest ikke undertegnet]

"Jeg lurer litt på hvordan holdninger er til dette. Vil man møte negative holdninger fra omverdenen hvis man ammer sitt adoptivbarn?"

Spør du ut fra at du har tenkt å amme offentlig? Jeg tror nok mange vil reagere negativt på om du gjør akkurat det. JEG ville i alle fall reagert om noen satte seg til i all offentlighet for å amme et adoptivbarn. Spør meg ikke hvorfor, men jeg ville føle det litt perverst tror jeg. Demonstrativt.

Hva du gjør innenfor husets fire vegger er noe annet, der gjør man som man vil.

[missi]

Hei Snart kina-mamma!

Jeg vurderer sterkt om jeg skal prøve å amme nestemann. Jeg har tatt kontakt med helsesøster her på hjemstedet mitt angående det og hun mente at det kunne gå flott. Har også vært i kontakt med en helsesøster i Oslo som hadde peiling på slikt.Hun sendte meg masse nyttig info. Det finnes medikamenter/urter vi kan ta.Og vi må pumpe brystene med en elektrisk pumpe i god tid før vi henter barnet. Men vi må være forbedredt på at det kan bli vanskelig men jeg mener at det er jammen vert å prøve!!

Ta gjerne kontakt på mail om det er mer du vil vite:

[email protected]

[Gjest utenforstående]

Det er jo flere som ammer sine barn til de er godt over året. Og barn fra Kina kan være helt ned i 6-8 mnd når de kommer. Men jeg ville nok ikke begynne å amme et barn hvis det var 13-14 mnd når jeg fikk det. Så det kommer an på alderen.

MEN det er kun bevist at det er di første 6+mns. som har noe og si med henhold til ett imunforsvar hos barnet. Jeg syns man skal amme for barnet skyld og ikke for mamman sin skyld. At morsfølelsen kommer i veer og amming er helt oppskrytt.

Men dette har jeg virklig ikke noen med

[Gjest Snart kina-mamma]

MEN det er kun bevist at det er di første 6+mns. som har noe og si med henhold til ett imunforsvar hos barnet. Jeg syns man skal amme for barnet skyld og ikke for mamman sin skyld. At morsfølelsen kommer i veer og amming er helt oppskrytt.

Men dette har jeg virklig ikke noen med

Jeg er helt enig i at man skal gjøre det for barnets skyld og ikke for morens. Hvis jeg skal gjøre det, er det for å ha enda en måte å øke tilknytningen og kontakten på for barnet.

I tillegg tror jeg det kan være hyggelig for barnet senere å vite at hun ble ammet av meg (er jo ikke sikkert hun ble det av noen annen).

[Puccini]

Jeg har også lest litt om det å amme adoptivbarnet sitt. Jeg syns det er helt greit, og egentlig beundringsverdig. Hvis alt ellers ligger til rette for det, kan det jo gå greit. Men man må jo få barnet til å ta brystet - sikkert en stor utfordring, men vil man sterkt nok får man det kanskje til. Det å drive frem melk kan jo være et problem - det er ikke bare, bare å pumpe seg! Den biten vet jag av erfaring. Hadde en dårlig ammestart med egenfødt - pumpet og pumpet - fast bestemt på å klare det - klarte det etter to mnd med slit(!!). Det er svært strevsomt i denne fasen før man får det til. Som adoptivmamma har man imidlertid ikke noe forventningspress/prestasjonspress på seg til å amme.

Som deg tenkte jeg masse på det med morsbinding osv. Jeg angrer jo ikke idag på slitet, men hadde vel ikke kjempet så hardt for det en gang til.

Lykke til i hvert fall!!!

Forresten så tror jeg nok at du kan møte fordommer mot dette. Det er alltid noen som reagerer på noe...

Lykke til med ventinga forresten!!!

Hilsen fra meg

[Gjest Iznogood]

"Jeg lurer litt på hvordan holdninger er til dette. Vil man møte negative holdninger fra omverdenen hvis man ammer sitt adoptivbarn?"

Spør du ut fra at du har tenkt å amme offentlig? Jeg tror nok mange vil reagere negativt på om du gjør akkurat det. JEG ville i alle fall reagert om noen satte seg til i all offentlighet for å amme et adoptivbarn. Spør meg ikke hvorfor, men jeg ville føle det litt perverst tror jeg. Demonstrativt.

Hva du gjør innenfor husets fire vegger er noe annet, der gjør man som man vil.

Hvorfor bruker du ikke nicket?

[Gjest Utenfortstående]

Det er jo flere som ammer sine barn til de er godt over året. Og barn fra Kina kan være helt ned i 6-8 mnd når de kommer. Men jeg ville nok ikke begynne å amme et barn hvis det var 13-14 mnd når jeg fikk det. Så det kommer an på alderen.

Jeg synes uansett at 6-8mnd. er for høy alder og begynne og amme. Da er det for mammas skyld, og det er faktisk ikke riktig i mine øyne.

Hva som angår at du må gå på medikamenter, har jeg aldri hørt før.

Forresten har jeg aldri hørt om en som er adoptert fra kina i nyere dato, som er under 6mnd. Men det er kanskje bare meg som ikke følger helt med.

[frø]

Vårt jente var 14 mnd da vi fikk henne og jeg har aldri ammet henne. Men hun koste med puppen, og har "liksom suget melk" så det gjorde vondt noen ganger.

Hun vet godt at hun ikke lå i min mage, men i kinamors mage og aldri har blitt ammet. Hun var to og et halvt år, da hun selv sa at "jeg koser med puppen til mammaen min nå jeg, fordi jeg ikke fikk pupp da jeg var baby"

Jeg tror ikke det er abselutt nødvendig med melk for å få den nære tilknyttningen. Å kose med barnet sitt og la det få kjenne nærkontakt med mors nakne hud er viktigst.

Jeg synes det blir litt "krampe" å sette igang med medikamenter og diverse for å få i stand melkeproduksjon til et barn som fint klarer seg på annen kost. Men nærheten og kosen er viktig.

Da jeg gikk å ventet på barnet mitt, ville jeg gjerne gjøre alt for å bli "ordentlig mamma". Da gikk jeg med samme tanker som deg, men mitt barn var såpass gammel at det ble et uaktuellt tema. Men "ordentlig mamma", det har jeg blitt!!! - og ungen min koser seg:0)

Lykke til med å få til det du vil, -og du......ungen din vil få en fantastisk mamma! Du vil gi så mye som mulig av seg selv, og sprenger gjerne grenser om det skulle være nødvendig. Flott tenkt og gjort "Snart Kina-mamma".

Stå på og lykke til med å bli den mammaen du ønsker å være!!!

[carla1365380461]

Heisann

Jeg synes at det å amme et hvilket som helst barn i hvilken som helst alder (vel - uten å overdrive for mye, da ;-) må være udelt positivt - forutsatt at barnet vil og mammaen får det til!

Jeg har selv født en og skal snart bli ordentlig mamma til vår lille prinsesse fra Kina, og har vurdert dette med amming også.

Mitt standpunkt er preget av at jeg ikke fikk til ammingen med nummer en. Jeg prøvde og strevde i 8 uker - gutten gikk ikke ordentlig opp i vekt, og jeg ble fullstendig utkjørt (for å ta kortversjonen ;-). Det var en lettelse da jeg endelig gikk over til flaske (og den dårlige samvittigheten for at jeg _hadde_ gitt opp, litt om litt gav seg). Gutten la på seg og jeg ble meg selv igjen.

Han har fått nøyaktig like mye kos som ammebarn, og har vært nøyaktig like knyttet til mamma, er et svært harmonisk og kosete barn (propagandaen _for_ amming kan enkelte ganger få en til å tro at slikt ikke er gitt) og har et imunforsvar som en løve. (Takk, Collett!)

Jeg har derfor ikke tenkt å gjøre samme tabbe to ganger, nemlig å stesse med amming. Jeg er også overbevist om at det ville blitt enda vanskeligere denne gang - for _meg_ (ikke født, større barn, barnet allerede vant med flaske i et år).

Skulle melken derimot komme og barnet ha lyst på, så tar jeg ut puppen med en gang og hvor som helst (også på kafe).

Forresten er der også forskjell på kvinner: Hos noe kommer melken mye lettere.

Lykke til uansett hvordan det måtte bli!!

Klem fra