Angst/brystsmerter ?

[Dert 9]

Er en gutt på 33 år. For 6 mnd. siden følte jeg plutselig nummenhet i venstre side. Ble straks engstelig, noe som resulterte i hjertebank og press i brystet. Oppsøkte legevakten. Der sendte de meg videre til sykehuset for utredning. Fikk utført EKG ved ankomst. Det ble tatt blodprøver mm. Ble så sendt til CT scanning av hode/bryst. Var på sykehuset i 2 dager hvor det ble jevnlig tatt EKG og målt blodtrykk mm. Tok også doppler/ultralyd av halspulsårene fra skulder og opp til hodet. MR undersøkelse ble også foretatt. Rtg/Thorax ble tatt 2 ganger. Etter alle disse prøvene ble jeg utskrevet med glimrende resultat i følge legene. Diagnosen var "migrene uten aura" ???

Etter denne opplevelsen har jeg utviklet hypokondertendenser. Dvs. jeg er i helspenn og sjekker etter nye symptomer flere ganger daglig. Dette tærer på livssituasjonen. Jeg klarer ikke å koble bort helsebekymringen og går rundt og tror at det feiler meg noe. Har vel innsett at jeg har utviklet angst med panikkanfall/lidelse pga. all fokuseringen på alvorlig sykdom. Mitt spørsmål er: har noen andre vært eller er i samme situasjon ?

[Gjest trrrish]

Jeg brukte å ha det sånn før, var innom legevakten helt hysterisk fordi jeg hadde sånn angst over en føflekk jeg trodde var kreft etc. Og mange ganger har jeg vært livredd for brystkreft og hjernesvulst og alt mulig, hver gang jeg kjente noe, et eller annet, i kroppen, så var jeg kjemperedd for at det var noe farlig.

Jeg kom over det ved å si til meg selv: "DET ER BARE ANGST!!!!!!!!!!! DET ER BARE ANGST! DET ER IKKE SIKKERT DU ER DØENDE,TRRRISH, FOR DET ER BARE ANGST!"

Det hjalp meg masse!!!!!!!!

Om det ikke er nok for deg kan du sikkert søke hjelp, er ikke noe godt å ha det sånn!

Lykke til!

[Gjest nassejenta]

Hei Dert 9,

jeg har det som du - har etterhvert blitt en erfaren hypokonder...

Har akkurat begynt med kognitiv terapi, og håper at det skal få meg ut av denne onde sirkel.

Etter første time har jeg fått i lekse å tenke "jeg er dødelig, jeg er dødelig..." Følte at det var litt teit, men får vel gjøre som psykiateren sier...

Prøv å få hjelp, det er det beste. Det er ikke lett å komme seg ut av dette alene. Jeg følte nå at det ble verre og verre, og jeg klarte slett ikke å stoppe tankespinnet. Men nå er jeg positiv og veldig motivert - og har tro på at NÅ skal alt bli så mye bedre!

Lykke til!

Vennlig hilsen