Skjerp dere!

[Gjest uffamegda]

Synes det for tida er en "trend" her inne at personer med dårlige egenskaper (alt fra dårlig ånde til manipulering) har en personlighetsforstyrrelse, ifl enkelte brukere.(Det synes i hvertfall en del her inne å mene).

Henviser til diverse innlegg siste tida.

Skyldes dette uvitenhet?? Det må det nødvendigvis gjøre da det virker som om en del brukere her inne kategoriserer mennesker i typiske stereotyper som "gode" og "onde. Dette er vel en umoden virkelighetsoppfatning av mennesker.

Skjerp dere folkens!!

[frosken]

Jeg er enig med deg... Det virker som om det å ha dårlige egenskaper av ett eller annet slag, anses for å representere en psykisk lidelse av typen personlighetsforstyrrelse. Jeg synes å fornemme mye "grumsete" holdninger i disse ønskene om slik kategorisering.

Jeg ser to store problemer mht slik tenkning:

For det første så finnes det en mengde mennesker med dårlige egenskaper som ikke har en psykisk lidelse. Dårlige egenskaper bør ikke automatisk sykeliggjøres.

For det andre så har ikke alle med en personlighetsforstyrrelse dårlige egenskaper som går ut over andre.

Jeg tror denne tendensen til å kategorisere mennesker med dårlige egenskaper som psyke, vil øke fordommene mot psykiske lidelser. Og jeg tror også den på mange måter bunner i et ønske om "stempling" av andre.

[vil bli borte]

Det virker som om at dersom folk ikke helt vet om folk har en psykisk lidelse eller at de ikke kan si noe om hvilken.

Så sier de at "jeg tror nok at det må være en eller annen personlighetsforstyrelse".

Helt enig!

Se å skjerp dere!

[Gjest ikke undertegnet]

Vi er vel godt opplært av våre behandlere! Det er DER vi har lært at folk blir kategorisert på denne måten. Husk det!

[Gjest uffamegda]

Vi er vel godt opplært av våre behandlere! Det er DER vi har lært at folk blir kategorisert på denne måten. Husk det!

Tror på at det finnes sånne behandlere med et sånt kategorisk syn, men vi som er klienter trenger vel ikke automatisk å adoptere det synet?

For øvrig så tviler jeg på at det finnes så mange terapeuter av den sorten, ikke har jeg opplevd det i hvertfall.

Skulle tro at fagpersoner var utdannede til å se bak stereotypiene....

[Gjest ikke undertegnet]

Tror på at det finnes sånne behandlere med et sånt kategorisk syn, men vi som er klienter trenger vel ikke automatisk å adoptere det synet?

For øvrig så tviler jeg på at det finnes så mange terapeuter av den sorten, ikke har jeg opplevd det i hvertfall.

Skulle tro at fagpersoner var utdannede til å se bak stereotypiene....

Det jeg mener er at før jeg begynte i terapi, så jeg ikke på verken mine eller mine medmenneskers forskjellige væremønstre som noe 'feil' ved personligheten. Altså en personlighetsforstyrrelse.

Men etter at min behandler mente at jeg selv hadde en eller to 'forstyrrelser' så begynte jeg å lese om temaet av egeninteresse, og ufravikelig så følger da at en kjenner igjen 'symptomer' hos alle rundt seg også, og tenker at kanskje den og den har den og den persopnlighetsforstyrrelsen.

Behandlere vet jo mye mer om dette enn oss, derfor kjenner de lettere igjen 'skavankene' og setter vel derfor raskere navn på det.

Faren er jo at grensen for hva som er 'bare' personligheten og hva som er en personlighets-'forstyrrelse' jo er langt fra lett og trekke. Derfor føler mange pasienter at de blir begått overgrep mot.

[Gjest uffamegda]

Det jeg mener er at før jeg begynte i terapi, så jeg ikke på verken mine eller mine medmenneskers forskjellige væremønstre som noe 'feil' ved personligheten. Altså en personlighetsforstyrrelse.

Men etter at min behandler mente at jeg selv hadde en eller to 'forstyrrelser' så begynte jeg å lese om temaet av egeninteresse, og ufravikelig så følger da at en kjenner igjen 'symptomer' hos alle rundt seg også, og tenker at kanskje den og den har den og den persopnlighetsforstyrrelsen.

Behandlere vet jo mye mer om dette enn oss, derfor kjenner de lettere igjen 'skavankene' og setter vel derfor raskere navn på det.

Faren er jo at grensen for hva som er 'bare' personligheten og hva som er en personlighets-'forstyrrelse' jo er langt fra lett og trekke. Derfor føler mange pasienter at de blir begått overgrep mot.

Er enig med deg om at grensen er vanskelig å trekke.

Egentlig er det forferdelig å snakke om "dårlige egenskaper". Det gjør noe med oss som mennesker å få det stempelet at vi har de og de dårlige egenskapene. Jeg tror ikke det hjelper oss det spor å få påpekt hvor dårlige egenskaper vi har, heller tvert i mot.

Det er alltids en grunn for disse såkalte "dårlige egenskapene" og veldig få av oss er vel egentlig "onde". Man kan ikke uten videre sammenligne seg med psykopater, det er heldigvis veldig få av dem.

Jeg har fått diagnose borderline personlighetsforstyrrelse og blir innimellom litt fortvilet og forbauset over hvor lite folk vet om dette. Kanskje også fordi dette er en diagnose som favner om så mye. Jeg er ikke direkte stolt over å ha denne diagnosen, men hvorfor føler jeg at det nå har blitt sånn at jeg må "skamme" meg over den? Jeg fortalte en gang ei vennine om diagnosen min og hun kunne ikke tro at jeg virkelig hadde den diagnosen, noe sånt kunne hun aldri tro om meg.

Poenget er ikke at de som har fått diagnosen borderline er noen drittsekker. Ofte er det snakk om folk som på vesentlige punkt i livet er ekstremt sårabare for nærhet og avvisning og opplever dyp smerte. Manipulasjon er et utslag av det - ikke fordi personen er en "drittsekk", men fordi det er det eneste man har i kaoset, det er en måte å få omsorg på, eller kontakt med andre på - som på andre måter synes umulig.

Når jeg ser tilbake på livet mitt som kanskje snart forhenværende borderliner, så ser jeg mest av alt en livredd jente som klamret seg til det lille hun hadde av kontroll.

Kontroll blir veldig viktig når man på et veldig tidlig stadium opplever tap av kontroll og ydmykelser, og angst for tap av kontroll. Eneste måten å oppnå kontroll på senere i livet er gjennom manipulasjon. Men gjennom terapi kan man lære å bli så trygg i seg selv, bli kvitt den dyptgripende angsten, at man ikke lenger har så mye behov for kontroll.

Sist men ikke minst så tror jeg en av grunnene til at noen omtaler borderline som "drittsekk diagnosen" er uvitenhet. Det er heller ikke til å stikke under en stol at denne type problematikk er veldig vanskelig å forstå for de som ikke har vært borti den.

For mitt vedkommende er min kjerneproblematikk at jeg føler meg så liten, så inderlig liten inne i meg. Og jeg har nok av empati for andre selv om jeg nok også har vært en prøvelse..

Hadde jeg vært en ekte drittsekk, kunne jeg nok aldri ha sagt dette.

[Gjest neseklypa]

Regner med at du blant annet sikter til den diskusjonen jeg startet lenger nede ang. en fyr med dårlig hygiene.

Jeg mener ikke at han har en personlighetsforstyrrelse, men det var en person som nevnte ordet tilbakestående, noe han absolutt ikke er. Derfor ymtet jeg frampå at det er mer sannsynlig at han har en PF. Men jeg mente ikke at han har det. Men uansett, han er temmelig spesiell, og da tenker jeg ikke bare på alle luktene hans.

Når man leser om PF, så kan man jo nesten si at de aller fleste har ett eller flere trekk som kan minne om PF. Men alle kan selvfølgelig ikke gå rundt med en slik diagnose bare fordi vi alle er forskjellige.

Vil også understreke at jeg, og sikkert ingen andre her heller, ikke er eksperter på PF. Derfor må ikke folk nødvendigvis ta det ikke opp når noen nevner ordet personlighetsforstyrrelse når man snakker om en person. Meningen med dette forumet er jo at vi skal utveksle meninger og erfaringer, men ingen må tro blindt på det noen av "amatørpsykologene", altså oss brukere, sier.