Hva skal telle mest?

[musikeren]

Hensynet til foreldrene, eller hensynet til barnet?

Jeg tenker selvfølgelig på diverse saker der foreldre på forskjellige vis er så ressurssvake at de ikke er i stand til å gi barna sine den oppveksten ethvert barn burde få.

Jeg synes jeg ofte ser at det blir tatt hensyn til foreldrene, og det er ikke bra. Det er klart det er ille for en forelder å miste omsorgen for barnet sitt, men når en ser barn som blir grovt vanskjøtta og understimulert, så synes jeg det er DET som burde tas hensyn til. Og jeg trur også det går an å jobbe med mange foreldre, sånn at de innser at det faktisk er den beste løsningen at barna får vokse opp hos en annen familie. Med andre ord, det behøver ikke å bli noen stor krise.

Denne Svanhild-saka... Kjenner ikke godt nok til den, men mener helt klart at barn også trenger intellektuell stimulering. Og det sier seg sjøl at det ikke er bra å vokse opp med en forelder som har en iq som grenser mot psykisk funksjonshemming.

Jeg synes barnevernet OFTERE burde rykke inn. Og gjerne FØR skaden har skjedd.

[soleil]

Du har noen fornuftige poeng.

Barnevernet griper ofte for seint inn og de er i en del tilfeller for opptatt av foreldrenes sak. Det største problemet er at barnevernet og andre instanser lukker øynene og håper det beste uten å gripe inn.

Har også fått et inntrykk av at det i enkelte bydeler og kommuner bare er de verste tilfellene som kvalifiserer for hjelpetiltak og det er IKKE intensjonen i barnevernsloven.

Det er en del prinsipper som ligger til grunn for alt barnevernsarbeid. Den aller viktigste er "Barnets beste". Så kommer "Det biologiske prinsipp" o.l. Det siste har trolig en overdreven makt i barnevernssaker.

Kanskje barnevernsarbeidere i for stor grad identifiserer seg med foreldrene?

[Lillemus]

Helt enig med deg. Har ikke uttalt meg om Svanhild-saken her fordi jeg ikke vet nok om den, men foreldre bør ha en viss iq for å ivareta ungenes mentale utvikling også. At man tar godt vare på ungene sine har ikke bare med rene klær og nok mat å gjøre.

[laguna1365380434]

Jeg er helt enig med deg, barnevernet er en instans som bør ivare ta barnas interesser.

Selvfølgelig.

Barn er ikke foreldrenes automatiske "eiendom"

Når det er sagt tror jeg ikke barnevernet ikke kunne trenge enkelte forbedringer.

Blandt annet kan jeg ikke se at fosterhjempraksisen slik den fungerer i dag på noen måte er bra nok, eller er skikket til å ta vare på barnas behov på en tilstrekkelig måte.

Jeg tror ikke det er fint for barna med mange "frem og tilbake" vedtak.

Jeg har større tro på den retningen der de satser på utbedring av eksisterende situasjon, med hjelpetiltak og ekstra kompetanse.

Jeg tror den naturlige disponeneringen for kjærlighet til eget barn er en ikke-ubetydelig ressurs når det kommer til å oppgradere barnets velferd. Den bør ikke kimses av.

Men vankjøttes ungen, og hjelpen ikke virker i det hele tatt så er jeg ikke i tvil : gi ungen en sjans, uansett om mor griner.

Uten å kjenne "Svanhild saken" annser jeg set som vesentlig at foreldre også besitter et minimum av inteligens. Omsorgsvikt og barnenød kan være så mangt, og trenger ikke nødvendigvis å bestå av verken bank, synlige overgrep eller fillete klær.

[tiliti]

Jeg tror at det kan ødelegge ungene å bli tatt fra foreldrene, derfor mener jeg en bør være UTROLIG forsiktige med slikt.