Drept ham

[flosshatt]

Nei, men da kunne i alle fall barnet mitt levd med at jeg hadde straffet vedkommende som hadde forbrutt seg mot ham/henne.

er døden straff god nok, da?

[Pappa Bjørn]

Jeg hadde slått så lenge jeg hadde maktet å løfte armene! I en rettsak skulle jeg da klart å hopper over skranken og påføre fyren noen skader før jeg selv hadde blitt lagt i bakken.

Rører noen barna hadde jeg ikke tatt ansvar for følgende.

[Prozak]

Nei, men da kunne i alle fall barnet mitt levd med at jeg hadde straffet vedkommende som hadde forbrutt seg mot ham/henne.

Akkurat DET tror jeg hadde gjort lite for barnet etterhvert som det vokser opp. Hevnlyst er naturlig, men det er ganske sjelden det fører til at man får det noe bedre.

".................."

[Prozak]

Alle sier det....at de hadde drept ham alså..., men heldigvis har vi litt fornuft igjen mellom ørene når det kommer til stykket så derfor blir det med tanken. Men i tankene har vi både drept og partert ham mange ganger.

Nemlig....

Godt poeng :-)

(Det gjelder å skille mellom tanker og handlinger)

"................."

[Gjest zuuul]

Problemet er jo da at barnet mister sin forelderns støtte, siden den blir sittende i fengsel i flere år....

[Gjest Slugger]

Kanskje ikke akkurat drept ham men i hvert fall grisebanket ham så han hverken kunne stå, sitte eller ligge på flere måneder!!!

[huufsa]

Helt klart, så hadde det vært det første jeg hadde tenkt også.

Men det som er viktig for foreldrene når sånne ting skjer, er jo å ha fokus på barnet, og skaffe den nødvendige hjelpen barnet trenger.

Man må jo heller ikke utsette barnet for mere traumatisk, ved å 'oppsøke' eller 'finne' denne fyren for å drepe eller skade han.

Om det skjer, vil man jo selv havne i fengsel, og ikke ha mulighet til å gi barnet det det trenger + påføre det enda mere skade psykisk... For nå vil hun 'hvertfall' ha behov for begge foreldrenes oppmerksomhet, forståelse og kjærlighet.

Det er nok viktig å tenke litt rasjonelt i en slik situasjon...