Er jeg sær?

[Gjest oppgitt!]

Jeg får hele tiden høre fra venner og familie at jeg er sær. Noen mener egoistisk også.

Grunnen til dette, er at ingen klarer å forstå at jeg faktisk på ingen måte ønsker meg barn.

Jeg er 32, og har vært samboer i 7 år, og økonomien er i orden og alt sånt.

Jeg har bare ikke lyst på unger..Kjæresten min har heller ikke det.

Hva er det da som er så egoistisk med ikke å få noen?

En kan da ikke gå rundt å få barn bare fordi noen hadde syntes det var kjekt å bli besteforeldre, og vennene dine synes du er sær.

Jeg skjønner ikke hysteriet..

Er det vanlig at folk maser sånn om ting de strengt talt ikke har noe med?

Er det så spesiellt å ikke være begeistret særlig begeistret for barn selvom en er kvinne? Er det krav at alle damer MÅ elske småunger og ønske å bli mor?

Det ser ut til at folk faktisk tror de vet bedre enn meg, og regner med at det er noe som vil forandre seg etterhvert, og at jeg plutselig en dag kommer til å elske barn og få mine egne..Ærlig talt, jeg er 32 og har god oversikt over hva jeg mener og føler.

Hvordan skal jeg få det til å trenge igjennom hos inbitte masere?

[søkende]

Der er du inne på noe som sikkert flere har egne meninger om.

De fleste som har unger vil selvfølgelig synes du er rar.

Det ER et annerledes liv når man får barn. Man har et lite menneske som ser på deg som et av de viktigste personene i sitt liv. Den følelsen er stor. Og fryktelig sårbar. For går det ikke vel med ungene sitter du med hele ansvaret og skyldfølelsene.

Jeg tro nok livet er mye lettere for de som ikke HAR barn. Så lenge det er et valg man har tatt.

Samtidig er vi nok programmert etter naturen å ønske oss avkom.

Kanskje du rett og slett er en mutasjon? Det nye moderne mennesket?

)

Personlig har jeg to barn. Det kom litt overraskende, så jeg føler at jeg aldri har tatt et bevisst valg. Men jeg kan ikke tenke meg et liv uten når de først er her.

Men jeg kan forstå ditt valg.

[vilde]

Synes ikke du er sær i det hele tatt. Skjønner at det er synd for foreldrene dine som sikkert ønsker seg barnebarn, men hva så? De må da kunne respektere deres valg? Ellers er det de som er egoistiske synes nå jeg. Det er ikke uvanlig å ikke være så begeistret for barn tror jeg. Bare få som tør å innrømme det kanskje? Jeg har aldri vært begeistret for unger, men da jeg møtte mannen min fikk jeg enormt lyst på barn med han. Nå har vi to og jeg elsker de selvfølgelig over alt på jord, synes også det er litt mer stas med andres barn nå også. Men siden du er 32 og fortsatt ikke føler noe ønske om barn, så er sikkert det riktig for deg. Ikke hør på de som maser. Gjør det som føles riktig for deg og mannen din :-)

[Sør]

Hei,

Jeg har masse venninner som ikke har barn, og de er ikke noe særere enn de som har barn.

Det eneste som nytter er å si i klartekst (og uten å unnskylde det på noen som helst måte) at dere ikke ønsker dere barn. Punktum.

Ikke la det være "rom for håp" ("vi ønsker oss ikke barn nå") for da begynner de å mase om "skal dere snart ha barn da?".

Og det er selvsagt ikke noe mer/mindre egoistisk å få barn enn ikke å få. Det er et personlig valg. Hvis de vil ha barn, la dem. Men ikke la dem påtvinge barn på andre.

Og igjen - du har overhodet ikke noe som helst å si "unnskyld" for. Det er de som har feil forventninger til deg, og det er de som må korrigere sine forventninger. Ikke du som må korrigere hva du vil for å innfri andre folks forventninger.

Med vennlig hilsen

[Ulv I Faarikaal]

Jeg vil ikke ha barn. Jeg får ikke tårer i øya når jeg ser barn, men kan leke og snakke med dem i timevis og koser meg med det.

Å få noen selv, vil binde meg på hender og føtter, og det vil jeg ikke. Dessuten får jeg ikke bare et barn, men en barnemor på kjøpet, ikke alle passer som mødre mener jeg, i hvert fall ikke som mor til mine barn.

Jeg hjelper familien min med barna deres, og det får klare seg.

Egoistisk? På hvilken måte?

Nei, skulle jeg hatt noen kan jeg like så godt ta til meg et, siden det finnes nok av barn uten foreldre.

Jeg føler ikke for å ha egne.

[Anki]

Syns det er frekt av folk å kjase om sånt jeg da.

Det er da deres egen sak om dere vil ha barn eller ikke!

[Gjest like oppgitt]

Nei, du er ikke sær. Isåfall er jeg minst like sær som deg, for jeg er 35 og har det likedan. Har aldri likt unger og har heller aldri ønsket meg noen. Nå er jeg så "heldig" at jeg har en sykdom som gjør at jeg sannsynligvis ikke kan få barn, og derfor svarer jeg alltid at "ikke kan jeg få noen, og ikke vil jeg ha noen" når folk spør.

Når folk kaller meg egoist, spør jeg dem gjerne om de fikk barn for barnets skyld, eller om det var fordi de selv ønsket seg barn. Hvis svaret er sistnevnte (som det som regel er), ja da er jo de minst like store egoister de som meg.

[laguna1365380434]

Jeg synes ikke det er det minste sært.

Og det er i hvertfall ikke egoistisk!

Jeg har også fått litt mild ymting, jeg er 29 og har heller ikke noe særlig lyst på unger..(men ymtingen er bare mild og, mutter kan nok tenke seg barnebarn, men på den annen side så kjenner hun meg og innser nok innerst inne at det ikke er en kjempe ide;))

Hadde noen kalt det egoistisk hadde jeg blitt temmelig målløs..

Dessuten liker jeg nå unger såpass godt at jeg ikke kan se at det kan være til noe godt om folk gikk hen og fikk unger bare fordi, om de nå engang ikke har lyst på...

Jeg synes slett ikke alle damer trenger å være opptatt av unger, selvom det er en utbredt misforståelse. Det er jo masse annet å være opptatt av!

Si rett ut at du ikke vil ha, så får de ta det som de vil..)

[Gjest Rusle]

Det er ditt liv og det er kun du som bestemmer hva du vil og ikke vil. Synes det er frekt å blande seg oppi slikt. Folk som tar det valget om ikke å få barn, har all min respekt.

[UHU]

Neida, det å få barn eller ikke er et valg du må ta selv og ingen burde legge seg oppi det. Jeg vet at jeg har "mast" på et par venninner som senere har innrømmet at de ikke vil ha barn, og da føler jeg meg jo rimelig teit. Jeg vil bare så veldig gjerne bli tante, jeg! Og uten søsken, så får man tvinge vennene sine, ikke sant? *S*

Nei, gjør som du vil du, og bare overhør spørsmålene, eller si fra en gang for alle at de vennligst bør slutte å gnåle om det.

[Gjest ChiengMai]

Der er du inne på noe som sikkert flere har egne meninger om.

De fleste som har unger vil selvfølgelig synes du er rar.

Det ER et annerledes liv når man får barn. Man har et lite menneske som ser på deg som et av de viktigste personene i sitt liv. Den følelsen er stor. Og fryktelig sårbar. For går det ikke vel med ungene sitter du med hele ansvaret og skyldfølelsene.

Jeg tro nok livet er mye lettere for de som ikke HAR barn. Så lenge det er et valg man har tatt.

Samtidig er vi nok programmert etter naturen å ønske oss avkom.

Kanskje du rett og slett er en mutasjon? Det nye moderne mennesket?

)

Personlig har jeg to barn. Det kom litt overraskende, så jeg føler at jeg aldri har tatt et bevisst valg. Men jeg kan ikke tenke meg et liv uten når de først er her.

Men jeg kan forstå ditt valg.

"Jeg tro nok livet er mye lettere for de som ikke HAR barn. Så lenge det er et valg man har tatt."

Den der tror jeg på, du! I alle fall får man noen fler bekymringer når man får barn. :-D

Selv var jeg 38 før vi hentet hjem førstemann, og livet _var_ enklere og mer bekymringsløst før. Men du så berikende det har blitt! Jeg har mistet litt, og fått noe annet.

Å si at det ikke er et egoistisk valg å få barn syns jeg er sludder. Men det er minst like egoistisk å få noen. Vi mennesker er vel uansett egoistisk anlagt, eller hva?

Jeg tror forresten det er på tide at man innser at folk må få leve sine liv som de selv vil, enten det er med eller uten barn. Ønsker man seg ikke barn og blir betraktet som sær, så _vær_ sær da. Det er jo litt sært å ville bestemme over andres liv også. :-)

[muriel]

Det BURDE ihvertfall være opp til hver enkelt om man vil ha ett, 3, 7 eller ingen barn.

[Prozak]

Det som er så utrolig idiotisk, er at man må varte opp med gode argumenter for å ikke ville ha barn. Men man trenger ikke en eneste god grunn til å ville ha barn.

"................."