Er det rart jeg fikk ustabil pf..

[Gjest trrrish]

Jeg har fått Lamictal og Zyprexa og har endelig blitt MYE bedre. Jeg har kommet i gang med livet igjen, med skole og trening og slikt, etter å ha isolert meg inne i min egen leilighet og kun sett på tv i 3 år....

Jeg skjønner ikke vitsen med denne angsten. Jeg må ha arvet den av foreldrene mine, de hadde også angst (og psykoser og manisk depressiv).

Jeg og moren min hadde et veldig ustabilt forhold, den ene dagen var hun glad i meg, neste dagen ble jeg kastet ut og kalt ufyselig drittunge (som jeg sikkert var). Så lå hun bare i senga hele dagen etter jobb, hun var aldri sammen med venner. Jeg måtte ordne mat og alt selv, noe jeg aldri klarte for jeg var bare barnet, så jeg gikk i veska til mor og tok penger til godteri for jeg var så sulten. Så var mamma innlagt mange ganger og jeg ble sendt på "besøkshjem" mot min vilje, og til psykolog, der jeg fikk diagnosen antisosial etter en innleggelse jeg motsatte meg og utagerte noe veldig, for jeg hatet at barnevernet kom inn i livet mitt og at jeg måtte til psykolog, jeg ville bare ha et normalt liv! Og når jeg sa det trodde de jeg absolutt ville bo i en kjernefamilie, at mamma ikke var bra nok, noe hun VAR, likevel måtte jeg til den jævla besøkshjemfamilien, som var greie nok de, det var bare det at jeg ikke ville til dem. Jeg ville være hjemme med mamma, jeg ville ikke være barnevernsbarn og føle meg unormal. Jeg protesterte mer og mer, og da fikk jeg diagnosen antisosial, men fire mnd senere ble den forandret, så var jeg visst ikke antisosial likevel eller?

Så ble jeg fryst ut på skolen, fordi jeg var sånn ei bitch, så bytta jeg skole og hadde det endelig fint, så døde mamma.

Dessuten driver faren min og skremmer meg. Han lurte meg til å bli livredd for stemoren min, så viser det seg at de forferdelige tingene han sier om henne ikke stemmer, hun er jo bare grei.

Jeg skjønner ikke hvorfor pappa er så grei med lillesøsteren min, når han angrep og voldtok mamma og aldri gadd å besøke meg(vel kanskje tre ganger i hele mitt liv) Samt han var åpenlyst utro, det vet jeg (mens mamma var gravid tilogmed). Mens pappa sier at stemoren min har prøvd å ta livet av han etc, og det foran øynene på lillesøsteren min. Hun er liksom helt gal, som kaster ting rundt seg og prøver å kvele han. Men han har jo fått seg selv til å tro at mafiabandene i Oslo prøvde å drepe han også, fordi en bil kjørte på rødt mens han gikk over veien samme dagen som han hadde mistet bagasjen sin, men i hans øyne hadde han da blitt brutalt ranet.

Mens stemoren min sier det er han som plaget henne da han var full. Derfor har ikke jeg lov til å gi pappa adressen hennes, hun er redd han skal komme å plage dem. Mens pappa igjen sier at det er stemoren min som ikke tåler at han tar seg ETT glass øl, pga religionen sin (hun er utlending), at hun nekter han samvær. Noe hun ikke gjorde i sommer, for da var vi sammen og pappa gjorde meg så utrolig dødskvalm av væremåten hans, han har gjort meg kvalm siden jeg var åtte, kanskje fordi han aldri var på besøk, han dukket kun opp med noen års mellomrom. Han er forresten helt i hundre og veldig følelsesfull og det verste er at jeg er likedan selv!

Er det rart jeg fikk problemer med slike foreldre?

Så er det angsten og uroen inni meg, den er kjempeplagsom. Før taklet jeg den med s.skad og overspising, men det har jeg sluttet med.

[Gjest mirri]

Nei, det er søren ikke rart at du har fått ustabil pf..

Men når jeg ser hviken seier du har snudd alt det vonde til tenker jeg at du med din historie må være til stor innspirasjon for andre! med eller uten pf. Du imponerer meg!!

Stor klem!

[frosken]

Hei trrish!

Jeg synes ikke det er rart at du fikk store problemer etter en slik oppvekst... Tror også oppveksten din er grunnen til at den forrige psykiateren din ikke ville sette en diagnose - han forestilte seg nok at du skulle bli bedre bare du fikk snakket om oppveksten din. Det er synd at du ikke har fått adekvat hjelp tidligere - men det virker som om du nå er godt i gang med en ny hverdag :-)

Tror det er mange som gjerne vil være "heiagjeng" for at det skal gå bra for deg fremover...

Det du skriver om barnevern og besøkshjem, tror jeg en del andre barn ville kunne sagt noe lignende om. Barn ser ut til ofte helst å ville være hos sine foreldre selv når det for andre virker opplagt at de trenger andre voksne i tillegg. Barn har ofte en kjempesterk lojalitet i forhold til sine biologiske foreldre - og dette gjør det noen ganger umulig for dem å motta hjelp fra andre voksne.

Når det gjelder faren din, så synes jeg du bare skal holde deg unna ham i størst mulig grad... Siden han ikke har klart å tilføre deg noe godt så langt i livet ditt, så tror jeg ikke han kommer til å klare det i fremtiden heller. Ikke gidd å blande deg inn i konflikten mellom han og eks-en hans - la dem ordne opp seg i mellom - og ha kontakt med dem i akkurat den utstrekning du selv har lyst til!

Håper du får en fin høst, trrrish :-)