Er det mulig NHD?

[Gjest ønsker ikke nick i dag]

Jeg er en kvinne på 36 år som har vært gift i 14 år. Vi har 4 barn sammen. Jeg har de siste 6-7 årene slitt med moderate depresjoner, litt nervøsitet og angst og har et dårlig selvbilde (selv om det sies at jeg er en meget attraktiv dame, uff ikke ment som skryt)

Jeg vet at jeg er en god mor og husmor og kone. Problemet er bare at jeg sliter i forholdet til mannen min. Det har jeg egentlig gjort i alle årene vi har vært sammen. Jeg er glad i ham, men til tider så avskyr jeg han. Dette kommer av at alt skal foregå på hans premisser. Jeg har nok fungert som en husslave for han i disse årene. Han er utrolig bortskjemt hjemmefra og jeg tror nok han er en smule sjåvanistisk. Han hjelper ikke til hjemme, og mange (mine nærmeste) betegner han som lat. Jeg gjør det jeg også, og mange ganger så irriterer det meg grenseløst.

Jeg har mange ganger forsøkt å ta det opp med han, men da blir han utrolig sta og jeg når ikke frem. Alt jeg sier da avfeier han som bare tøv.

Det siste halve året har jeg gått til psykolog. Psykologen min mener at grunnen til at jeg er ulykkelig og deprimert er at ekteskapet mitt er destruktivt for meg. Han ønsket å låne meg en bok med tittel "menn som hater kvinner, og kvinner som elsker dem"

Jeg har ikke tatt imot det tilbudet ennå, men psykologen mener det er mye der som jeg vil kjenne meg igjen i.

Jeg vurderer å ta ut seperasjon. Økonomisk vil jeg klare meg greit, og huset og alt innbo er mitt særeie ved tinglyst ektepakt. Dette fordi min mann ikke kan eie noe pga særdeles stor gjeld fra før han traff meg, noe han ikke gidder å rydde opp i. Dette er jo også noe som plager meg.

Men så egentlig til spørsmålet mitt: er det virkelig mulig å utvikle depresjon pga et dårlig ekteskap? Vil jeg noen gang bli "frisk" så lenge forholdet fortsetter i samme bane som nå?

Eller er muligheten større for at jeg blir frisk og lykkelig hvis jeg kommer på egenhånd og kan skape et nytt liv for meg selv? Vet at det ikke finnes noen tommelfingerregel, men hva tror du?

Når det gjelder ansvar for barn og hus og hjem, så er det mitt fulle ansvar nå uansett, så jeg vil nok ikke merke så stor forskjell bortsett fra at jeg kanskje kan få en frihelg innimellom

Takknemlig for svar

[UHU]

Jeg tror at ditt liv ville blitt helt fantastisk uten denne late mannen på slep. Hva godt gjør han for deg? Vil du kaste bort det verdifulle livet ditt på en som ikke behandler deg bra? Jeg mener ikke at man bare skal trekke på skuldrene og skilles så enkelt som det, men dere har vært gift lenge og du har forsøkt å endre på ting og bedt om hjelp utenfra uten resultat. Jeg brøt opp fra et forhold uten ditt sikkerhetsnett med økonomi og bolig og selv om det ble verdens kaos av det, så har jeg aldri angret et sekund. Livet er bare helt herlig nå! Lykke til!

[Gjest Stjernemor]

Det er helt klart mulig å bli deprimert pga et dårlig ekteskap! Det er vel en av de vanligste grunnene hos kvinner midt i livet skulle jeg tro...

En gir og gir og får mye mindre igjen. Til slutt er det for sent å rette opp. Det som holder mange igjen er nok det økonomiske. Det gjelder ikke for deg, så hva venter du på egentlig? At han ved et mirakel skal endre personlighet?

[Gjest jfgh]

1. Ja, depresjon kan komme av et slikt ekteskap som du beskriver.

2. Ja, det er mulig å bli bedre å samtidig forbli i ekteskapet

DERSOM

han ikke blir verre (f.eks. voldelig) når han blir satt tydelige grenser for og opplever at han ikke lenger kommer noen vei med drittungeoppførselen sin. (En viss forverring må påberegnes, men den vil avta hvis du står på ditt, og hvis ikke fyren har visse trekk.)

3. Du kommer ikke til å ØNSKE å fortsette ekteskapet når du har kommet deg litt på beina og lært deg å sette grenser, kommunikasjon for å takle det han kommer med, m.m. For med slik kunnskap vil selvrespekten din heves, og da kommer du til å ville VEKK fra denne idioten.

4. Og for all del, LES DEN BOKA!!! Les den ti ganger!!!!!!