redd for fremtiden

[Gjest ikke undertegnet]

Nå har jeg begynt på zoloft, men jeg har vært så oppgira at det har vært ubehagelig deg også. I ene øyeblikket får jeg latteranfall og i andre øyeblikket blir jeg deprimert og føler en sorg i hjertet. En sorg i hjertet av ymse grunner.

Kan ikke si annet enn at jeg nå gleder meg til å få mitt eget krypinn. Og få være mer i ro. Trenger å bygge meg selv opp igjen nå og finne tilbake til meg selv.

Men akkurat nå er jeg så utålmodig og det er så mange ting som ikke ble sånn jeg ønsket det.

Trodde jeg var blitt mye bedre også, men ble litt dessilusjonert da jeg ble like ille igjen da jeg sluttet med forrige medisin jeg brukte.

Kan ikke leve sånn, kan ikke ha det sånn. Tror det viktigste for meg nå er å komme meg ut av dørene.