(NHD) Alltid for sliten!

[ulva]

Jeg sliter fortsatt med depresjoner, og ser ikke noen fremtid. Har fått avslag til ECT to ganger, så det er ingen vits i å søke mer. Jeg er alltid for sliten - for sliten til å stå opp, til å være mor, til å gå på jobb, til å studere. Så tenker jeg at jeg kanskje har godt av å komme meg ut, gjøre noe. Men det tar bare knekken på meg, og forsøker jeg å gjøre mer enn ingenting, blir jeg rett og slett fysisk syk. Det er ingenting galt med meg rent somatisk, men jeg har vanskelig for å finne en psykisk grunn til problemene. Jeg har vært sånn i fem år, og har hatt god tid til å hvile ut mange ganger. Jeg har likevel ikke kommet meg. Det motsatte har heller ikke hjulpet: Å øke engasjementet i mitt eget liv. Jeg bare bryter sammen. Men så langt nede som jeg er nå, har jeg aldri vært. Og vi har gått tom for ideer. Jeg har prøvd samtaleterapi i fem år, anti-depressiva like lenge, trening og hvileperioder, og har vært igjennom all verdens mulige fysiske tester. Vi kommer ingen vei. Jeg er bare utbrent. Hva skal jeg gjøre med dette? Jeg kan jo ikke sove bort resten av livet mitt?

[Gjest kanskje, kanskje ikke]

Har du tatt prøver for å utelukke at dette ikke gjelder ME/ kronisk trøtthetssyndrom?

[hu']

Hei ulva!

Har du prøvd en sakte tilnærming til aktivitet utenfor hjemmet; enten i form av en hobby eller en jobb eller studie?. Og da mener jeg de virkelige små skritt som du selv bestemmer farten på. Kan du få til en avtale hvor du selv bestemmer hvor lenge du vil være til stede og hvor du kan gå hjem og hvile deg ettrpå om nødvendig? etterhvert klarer du kanskje mer og mer og opplever gleden ved mestring. Men du må holde ut angsten og trettheten en periode. Når du har vært så langt nede og utenfor systemet så lenge, vil det ta tid å komme seg på banen igjen.

Denne taktikken har i hvertfall jeg brukt og den har hjulpet meg tilbake til yrkeslivet etter 6 år i depresjonens klør og med utallige innleggelser. Jeg begynte med å hospitere innen mitt yrke på en arbeidsplass hvor tempoet var ganske rolig. Men det var beintøfft i starten; angsten herjet og jeg ville bare gå hjem og legge meg under dynen. Men jeg holdt ut; først bare en time, så litt lenger. Enkelte dager var tøffere igjen, mens andre dager følte jeg at jeg mestret. Jeg måtte også hvile mye hjemme.

Nå er jeg tilbake på min gamle arbeidsplass - på sykehus- med ekstravakter. Det er fremdeles en utfordring å gå på jobb, men alternativet er verre....

Håper du kan klare å komme deg litt ut igjen, Ulva! Lykke til!

[ulva]

Hei ulva!

Har du prøvd en sakte tilnærming til aktivitet utenfor hjemmet; enten i form av en hobby eller en jobb eller studie?. Og da mener jeg de virkelige små skritt som du selv bestemmer farten på. Kan du få til en avtale hvor du selv bestemmer hvor lenge du vil være til stede og hvor du kan gå hjem og hvile deg ettrpå om nødvendig? etterhvert klarer du kanskje mer og mer og opplever gleden ved mestring. Men du må holde ut angsten og trettheten en periode. Når du har vært så langt nede og utenfor systemet så lenge, vil det ta tid å komme seg på banen igjen.

Denne taktikken har i hvertfall jeg brukt og den har hjulpet meg tilbake til yrkeslivet etter 6 år i depresjonens klør og med utallige innleggelser. Jeg begynte med å hospitere innen mitt yrke på en arbeidsplass hvor tempoet var ganske rolig. Men det var beintøfft i starten; angsten herjet og jeg ville bare gå hjem og legge meg under dynen. Men jeg holdt ut; først bare en time, så litt lenger. Enkelte dager var tøffere igjen, mens andre dager følte jeg at jeg mestret. Jeg måtte også hvile mye hjemme.

Nå er jeg tilbake på min gamle arbeidsplass - på sykehus- med ekstravakter. Det er fremdeles en utfordring å gå på jobb, men alternativet er verre....

Håper du kan klare å komme deg litt ut igjen, Ulva! Lykke til!

Men jeg har virkelig forsøkt å gå frem slik du sier, og da ble jeg til slutt psykotisk og knakk sammen psykisk. Kostet meg tre innleggelser på kort tid, fordi jeg forsøkte å presse meg selv til å klare mer. Kroppen min bare protesterer. Allikevel ser jeg ingen annen utvei, så jeg må vel som du sier bare holde ut.