«Jeg vil ha først!»

[ahg]

Jentene våre (3 og 6 år) har i lengre tid vært svært opptatt av hvem sin tur det er til å få først, og noen ganger synes jeg det tar helt av.

I dag morges ved frokostbordet. Ungene skal få sin daglige skje med vitamintilskudd, og så setter storesøster igang: «Det er min tur først i dag!» Lillesøster: «Næhei, jeg vil ha først!» «Du var først i går.» «Nei, DU var først i går.» «Mamma, ikke sant at lillesøster var først i går.» Jeg husker ikke og svarer noe oppgitt: «Spiller det så stor rolle da, begge får jo.» Totalt uinteressant argument for dem. «Jammen mamma, det er helt sant, lillesøster VAR først i går! «NÆÆÆI, storesøster var først i går!!!» Sukk, hvem skal jeg tro på? Jeg mistenker at storesøster snakker sant og bestemmer at hun får først i dag. Med det resultat at lillesøster setter i å gråte. Huffameg. Jeg prøver meg med et forslag: «Da sier vi det slik at siden storesøster får først i dag, så får lillesøster først både i morgen og i overimorgen.» Til min forundring går det forslaget hjem. Storesøster har ingen innvendinger, og lillesøster smiler igjen.

De spiser i fred en liten stund, og så kommer neste runde. Lillesøster: «Mamma, jeg vil ha mer juice.» Storesøster: «Nå er det min tur til å få først, for du fikk først i stad.» «Næhei, jeg spurte først.» Jeg: «Lillesøster spurte først, så da får hun først nå.» Storesøster begynner å vræle så snørr og tårer spruter. Demonstrativt flytter hun corn flakes-esken slik at den blir stående foran lillesøster, mens hun sier: «Ikke se på meg!» Lillesøster flytter corn flaksen til side igjen og ser ertelystent på storesøster. «IKKE SE PÅ MEG, SIER JEG! Mamma, lillesøster ser på meg!» Lillesøster smiler fornøyd, og tiden er kommet for at storesøster skal servere lillesøster den ultimate trussel: «Da ber jeg deg ikke i bursdagen min!» Nå har jeg fått nok. Jeg fjerner corn flakes-esken fra bordet og sier: «Nei, nå får dere holde fred. Det er ikke noe koselig med frokost når dere skal krangle så fælt. Bare hør hvordan dere høres ut.»

Pappa, som hittil har betraktet det hele stilltiende over kaffekoppen, sier ja til en liten demonstrasjon. Vi setter igang å «krangle» høylytt om hvem sin tur det er til å få mer kaffe først, hvem som skal ha syltetøyet først, osv. Gullungene ser først storøyd på oss noen sekunder, og så ler de henrykt. Pappa og jeg avslutter, og jeg prøver å høres litt streng ut: «Synes dere det er noe koselig med sånn krangling, da?» «En gang til!» roper de begeistret i kor. Vi gir opp og må le vi også.

Så spiser vi videre i fred. I omtrent 5 sekunder. Da kommer det fra lillesøster: «Jeg vil ha mer. Jeg vil ha først.» Så er det på’n igjen..

Er det noen som har noen smarte tips for å håndtere krangling om hvem sin tur det er til å få først av alt mulig rart?

[nanchang]

Innføre "først-dag", heng opp liste på kjøleskapet, mandag storesøster alt først, tirsdag lillesøster alt først ?

[delfi]

... men veldig fornøyelig lesing. Lykke til :-)))

Mvh

[peetmor]

høres ut som et livlig hjem (c:

Måtte le litt, ser det for meg. Morsom måtte av dere å fremlegge problemmet på selv om ikke resultatet ble ønskelig kansje (c:

Det første jeg tenkte på var å legge fram ferdig to sett av vitaminene slik at de kan ta det selv men så kom frokostbordet og det blir kansje ikke så enkelt å ha to av....(c:

Uansett lykke til!

Vennlig hilsen

[Betty]

Hehe, jeg måtte bare le da jeg leste dette.

Har ingen gode råd, men det er som å høre broren og søsteren min da de var små: "mamma han ser på meg!" "Mammaaaaaa, han viser maten til meg!" *vræææl* (så morro å vise ferdig tygd mat til søster som hyler...

Håper dere får en litt roligere frokoststund etterhvert da ;-)

[ahg]

Innføre "først-dag", heng opp liste på kjøleskapet, mandag storesøster alt først, tirsdag lillesøster alt først ?

Takk for innspillet. Ja, kanskje det var noe å prøve. Vi har tenkt at hvis vi skal føre lister over alt mulig, så blir det fullstendig overdrevet. Men hvis de har hver sin dag til å være først på alt, så blir det jo enklere å håndtere. Jeg skal lufte det med min kjære.

[Gjest kinamamsen]

Fornøyelig lesning; men veldig slitsomt i virkeligheten !

Mine jenter på 7 og 4 år er inne i samme trenden. Jeg har ikke funnet noen god løsning på det, men jeg prøver å ikke lage noe stort nummer av det, og bytte på mellom de etter beste evne. De er nok ikke så opphengt i det som dine jenter er for tiden, men det er ganske livlig her også til tider )

[ahg]

høres ut som et livlig hjem (c:

Måtte le litt, ser det for meg. Morsom måtte av dere å fremlegge problemmet på selv om ikke resultatet ble ønskelig kansje (c:

Det første jeg tenkte på var å legge fram ferdig to sett av vitaminene slik at de kan ta det selv men så kom frokostbordet og det blir kansje ikke så enkelt å ha to av....(c:

Uansett lykke til!

Vennlig hilsen

Ja, det var en «livlig» frokost i dag. Heldigvis er det ikke like intenst hver dag.

To sett vitaminpiller hadde vært en god løsning, men jeg tror lillesøster er litt for liten til å svelge piller ennå. Vi har flytende vitamintilskudd, og det må gis med skje.

[fei1365380229]

Her kjente jeg meg igjen gitt. Ingen trøst å gi, eldstemann vår er 11 år og han er fortsatt like ivrig på å være først, i tillegg til at de tre andre også skal være først, til og med yngstemann på litt over 2 år har begynt med dette.

I tillegg så måles brusglass, det telles pølsebiter i spagettien så ingen får mer enn andre, det krangles om hvem som skal sitte hvor i bilen, hvem sin tur det var til å hoppe trampoline osv. osv.. Vi har også tatt den med krangling oss i mellom jeg og min mann, men våre unger syns også det bare var gøy, men jeg tror nok de eldste skjønte litt allikevel.

Men det hender at de ikke krangler også altså, selv om det ikke er så veldig ofte. (-:

[ahg]

Her kjente jeg meg igjen gitt. Ingen trøst å gi, eldstemann vår er 11 år og han er fortsatt like ivrig på å være først, i tillegg til at de tre andre også skal være først, til og med yngstemann på litt over 2 år har begynt med dette.

I tillegg så måles brusglass, det telles pølsebiter i spagettien så ingen får mer enn andre, det krangles om hvem som skal sitte hvor i bilen, hvem sin tur det var til å hoppe trampoline osv. osv.. Vi har også tatt den med krangling oss i mellom jeg og min mann, men våre unger syns også det bare var gøy, men jeg tror nok de eldste skjønte litt allikevel.

Men det hender at de ikke krangler også altså, selv om det ikke er så veldig ofte. (-:

Oj, oj, fire stykker! Jeg skjønner at det bare er en «light»-versjon det vi må håndtere )

Vi får satse på at det roer seg med årene.

[rao]

Takk for innspillet. Ja, kanskje det var noe å prøve. Vi har tenkt at hvis vi skal føre lister over alt mulig, så blir det fullstendig overdrevet. Men hvis de har hver sin dag til å være først på alt, så blir det jo enklere å håndtere. Jeg skal lufte det med min kjære.

Heisann )). Gjett om jeg kjenner meg igjen her *ler*. Bare det at hos meg så krangler 9-åringene om hvem som skal pusse tenner først om kvelden. Begge vil nemlig være _sist_ )). Forstå det den som kan- de legger seg jo samtidig uansett hvem som pusser først..........

Lillemor her vil være først til alt, og tvillingene ler bare av henne og lar henne få viljen sin. Vi får nok litt av noen dager når nestemann kommer og tar opp kampen med lille viljesterke lillemor )))

[Pocoline]

Hei.

Jeg har ingen barn, men det er en interessant tråd. Jeg er frisør og min venninnes to sønner krangler alltid om hvem som skal klippe seg først. De er 13 og 15. Kanskje det aldri tar slutt?

Hilsen

[Mamta]

Absolutt gjenkjennelig, selvom krangelen her i huset går mer på at det skal vært LIKT i ett og alt! Men her er aldersforskjellen såpass stor at det blir naturlig at storebror får endel ting som lillesøster ikke får - og omvendt.

Vi forsøker vel å ikke gjøre for stort nummer utav det og å skjære gjennom når det blir for ille. Vi har selvsagt også forsøkt oss med "skuespill", med samme lattermilde resultat som hos dere...

Vi får håpe det gir seg med årene...;-)

[ahg]

Hei.

Jeg har ingen barn, men det er en interessant tråd. Jeg er frisør og min venninnes to sønner krangler alltid om hvem som skal klippe seg først. De er 13 og 15. Kanskje det aldri tar slutt?

Hilsen

Ikke ta fra oss motet da, Pocoline ;-)

Vi får ta en dag om gangen og bevare håpet om at det gir seg en vakker dag.

[thaimor]

Meget gjenkjennende - som sakset fra vår hverdag! Gode, varige tips har jeg ikke (selv om mangt og meget er utprøvd), da hadde det hersket full harmoni her, og det gjør det som du skjønner _ikke_ ;-)

Men... vi _har_ fredelige dager også. Da passer jeg på å rose og fokusere på hvor deilig vi har det når det er slik. Det er de pussig nok fullstendig enige i(?!) ;-)

[hix]

En enkel og objektiv metode.

Hva med innføre regelen: "Den som først sier at han vil ha først får sist, uansett". Det blir nok mye bråk de første gangene, men denne reglen er ikke vanskeligere å forstå enn at den bør kunne gli raskt inn i de små hjernene. Dessuten er den jo ganske universelt anvendbar.

Storesøster: Det er min tur først i dag!

Lillesøster: Næhei, jeg vil ha først!!

Mamma: Slutt å krangle dere to! Storesøster sa først at hun skulle ha først. Da får lillesøster først, for sånn er reglene. Gap opp!

Og så gjelder det å være like sta som en fotballdommer. Avvise alle protester og påstander om manglende hukommelse og rettferdighetssans. Da skjønner de forhåpentligvis raskt at en avgjørelse ikke kan endres med bråk (optimist :-)).

En litt mer avansert og positiv metode.

Kanskje storesøster konkurerer med lillesøster om å være viktigst for deg. Da kunne du kanskje understreke forskjellen på dem ved å la storesøster får gi lillesøster vitaminene.

Storesøster: Det er min tur først i dag!

Lillesøster: Næhei, jeg vil ha først!!

Mamma: Storesøster, vet du hva!? I dag skal DU få være FØRST til å gi lillesøster vitaminer. Så kan JEG være SIST til å gi deg vitaminer.

Da får jo begge først!! Problemet er at nå er DU den eneste som får sist, men hvis det er greit for deg, så er kanskje verdt et forsøk?

[Pocoline]

Ikke ta fra oss motet da, Pocoline ;-)

Vi får ta en dag om gangen og bevare håpet om at det gir seg en vakker dag.

Sorry.

Det var ikke sånn ment.(C;

[ahg]

En enkel og objektiv metode.

Hva med innføre regelen: "Den som først sier at han vil ha først får sist, uansett". Det blir nok mye bråk de første gangene, men denne reglen er ikke vanskeligere å forstå enn at den bør kunne gli raskt inn i de små hjernene. Dessuten er den jo ganske universelt anvendbar.

Storesøster: Det er min tur først i dag!

Lillesøster: Næhei, jeg vil ha først!!

Mamma: Slutt å krangle dere to! Storesøster sa først at hun skulle ha først. Da får lillesøster først, for sånn er reglene. Gap opp!

Og så gjelder det å være like sta som en fotballdommer. Avvise alle protester og påstander om manglende hukommelse og rettferdighetssans. Da skjønner de forhåpentligvis raskt at en avgjørelse ikke kan endres med bråk (optimist :-)).

En litt mer avansert og positiv metode.

Kanskje storesøster konkurerer med lillesøster om å være viktigst for deg. Da kunne du kanskje understreke forskjellen på dem ved å la storesøster får gi lillesøster vitaminene.

Storesøster: Det er min tur først i dag!

Lillesøster: Næhei, jeg vil ha først!!

Mamma: Storesøster, vet du hva!? I dag skal DU få være FØRST til å gi lillesøster vitaminer. Så kan JEG være SIST til å gi deg vitaminer.

Da får jo begge først!! Problemet er at nå er DU den eneste som får sist, men hvis det er greit for deg, så er kanskje verdt et forsøk?

Takk for kreativt innspill, hix. Den første varianten er jo ganske nådeløs. Den andre varianten synes jeg er snedig.

Tankevekkende det du sier om å konkurrere om å være viktigst for meg. Mistenker at lillesøster er litt på det sporet for tiden.