Livet er herlig!

[Gjest signe signatur]

Man opplever mye vanskelig i livet, men jammen er det godt når det kommer til stykket!

[Iznowgood]

Ja?

[Moraki]

Ja?

Feil. Vonde ting gjør bare vondt, og det kommer aldri noe godt ut av det. Nemlig.

[Gjest den var ny!]

Er det godt å oppleve mye vanskelig i livet?

[tjohei]

Feil. Vonde ting gjør bare vondt, og det kommer aldri noe godt ut av det. Nemlig.

Feil. Vonde ting kan være det som gjør at man vokser og reflekterer over sitt eget liv.

[Gjest Rusle]

Feil. Vonde ting gjør bare vondt, og det kommer aldri noe godt ut av det. Nemlig.

Opplever man ikke noe vondt, så står man tilbake temmelig svak.

[Gjest signe signatur]

Er det godt å oppleve mye vanskelig i livet?

Ja. Ikke der og da, men i ettertid. Man blir bedre rustet til resten av livet. Og kan finne mer glede i de enkle ting. Det er min erfaring.

[Gjest signe signatur]

Ja?

Ja

[Dorthe]

Ja. Ikke der og da, men i ettertid. Man blir bedre rustet til resten av livet. Og kan finne mer glede i de enkle ting. Det er min erfaring.

Men hvor lenge skal man vente da? Til man dør.

Nei, livet er ikke herlig. Forløpig synes jeg det har vært mest slit og smerte og man holder ut fordi man må

[Gjest signe signatur]

Men hvor lenge skal man vente da? Til man dør.

Nei, livet er ikke herlig. Forløpig synes jeg det har vært mest slit og smerte og man holder ut fordi man må

Det er synd å høre.

Jeg tror at når du får bearbeidet det du har opplevd og sliter med, så vil din livsglede ha potensiale til å være sterkere enn hos dem som kun har opplevd lite smerte i livet.

Jeg sier dette ut fra min egen erfaring.

[Dorthe]

Det er synd å høre.

Jeg tror at når du får bearbeidet det du har opplevd og sliter med, så vil din livsglede ha potensiale til å være sterkere enn hos dem som kun har opplevd lite smerte i livet.

Jeg sier dette ut fra min egen erfaring.

Jeg får ikke bearbeidet det dessverre men må leve med det. Og det blir ikke bedre med alderen heller.

For å være ærlig er jeg dritlei.

[Gjest signe signatur]

Jeg får ikke bearbeidet det dessverre men må leve med det. Og det blir ikke bedre med alderen heller.

For å være ærlig er jeg dritlei.

Prøvd psykoterapi? (merk ps.terapeut, ikke psykolog)

[Gjest grunnleggende lykkelig]

Helt enig med deg. Det er i motbakke det går oppover!

Jeg har selv vært langt nede, livet har vært bare dritt, alt har vært et slit. Det har krevd enormt stor innsats for å komme dit jeg er i dag, og jeg er stolt over at jeg har klart det. Jeg er stolt over at jeg har klart å sette fokus på det positive, at jeg har klart å komme meg i psykisk og fysisk så god form at jeg nå starter dagen med et smil. Jeg tar meg selv i å tenke på hvor heldig jeg er mange ganger pr. dag. Selvfølgelig er det mange ting som kunne vært bedre, men så lenge jeg er tilfreds og lykkelig er det flott! Man skal leve her og nå og ikke bruke livet til å tenke over hva som kunne vært hvis og om og når, og bare det og det skjer, ja DA blir det bra.

[Dorthe]

Prøvd psykoterapi? (merk ps.terapeut, ikke psykolog)

Jeg får ikke henvisning av fastlegen min for han sier jeg er så oppegående og trenger ingen psykolog eller psykiater. Jeg har fått henvisning en gang, sendte 20 brev uten å få svar. Deretter ble jeg henvist til tjenesten i bydelen og fikk avslag for de hadde for mye å gjøre og måtte ta seg av "alvorlige"saker.

Dere her inne vet hva jeg synes om norsk helsevesen - helt på trynet.

[Gjest signe signatur]

Jeg får ikke henvisning av fastlegen min for han sier jeg er så oppegående og trenger ingen psykolog eller psykiater. Jeg har fått henvisning en gang, sendte 20 brev uten å få svar. Deretter ble jeg henvist til tjenesten i bydelen og fikk avslag for de hadde for mye å gjøre og måtte ta seg av "alvorlige"saker.

Dere her inne vet hva jeg synes om norsk helsevesen - helt på trynet.

Her inne er vel det å be noen om å skifte fastlege en stående spøk. Vel, jeg sier det til deg og mener det.

Øk. midler til å betale behandling selv? Tenk hva du får igjen for det. Det ER verdt det, hvis du har mulighet til å sette av noen hundrelapper f.eks hver 14. dag.

[Dorthe]

Her inne er vel det å be noen om å skifte fastlege en stående spøk. Vel, jeg sier det til deg og mener det.

Øk. midler til å betale behandling selv? Tenk hva du får igjen for det. Det ER verdt det, hvis du har mulighet til å sette av noen hundrelapper f.eks hver 14. dag.

Jeg har ikke råd å betale selv ellers så hadde jeg gjørt det.

Og fastlegen har jeg hatt i 14 år og jeg nekter å tro at noen annen lege gidder å lese papirene mine, bunken er stor, og da er jeg like langt.

Men i det siste har jeg blitt rene terroristen, jeg tvinger ham og truer og det skal jeg gjøre til uka igjen )

[Gjest grunnleggende lykkelig]

Jeg får ikke henvisning av fastlegen min for han sier jeg er så oppegående og trenger ingen psykolog eller psykiater. Jeg har fått henvisning en gang, sendte 20 brev uten å få svar. Deretter ble jeg henvist til tjenesten i bydelen og fikk avslag for de hadde for mye å gjøre og måtte ta seg av "alvorlige"saker.

Dere her inne vet hva jeg synes om norsk helsevesen - helt på trynet.

Hei Dorthe. Du sier at du synes at norsk helsevesen er helt på trynet. Hvorfor forventer du hjelp av dem da? Kan hende andre tilbud er mye bedre.

Selv fikk jeg ikke time hos noen behandlere i norsk helsevesen, bortsett fra fastlegen min. Ingen hadde tid eller kapasitet eller syntes jeg passet inn i deres behandlingstilbud.

Det jeg gjorde var at jeg sakte men sikkert begynte å stable meg selv på bena igjen. Jeg starter først og fremst med fysisk aktivitet, en halv times rask gåtur ute i naturen hver dag, jeg kan love deg at man får sortert tanker da! Via den fysiske aktiviteten fikk jeg bekreftelse på at jeg mestret i allefall en ting.

Så begynte jeg å se meg om etter alternative behandlere. Jeg har vært innom rosenterapeut og healer. Dette var med på å utløse ressurser i meg selv. Så har jeg lest masse bøker om selvutvikling, positiv tenking osv. Vil anbefale å lese Louise L. Hay sine bøker.

Det har tatt år å komme dit jeg er i dag, men jeg føler at jeg har nådd langt, og jeg vet at for hver dag som går blir livet mitt bare bedre og bedre og bedre. Det jeg spesielt tror har hjulpet meg er at jeg har snudd tankene mine, jeg forsøker å se utfordringer framfor problemer, jeg fokuserer på det som er positivt. Det negative jobber jeg med, en ting om gangen.

Ingen kan knipse og si at NÅ er alt bra, det krever minst like lang tid å komme opp igjen som det er komme på bunnen. Men tar vi steg for steg, time for time, dag for dag, så en dag kan du se deg tilbake og si at "Ja, det var mye verre før"!

Håper disse ordene var til noe hjelp for deg.

[Gjest signe signatur]

Jeg har ikke råd å betale selv ellers så hadde jeg gjørt det.

Og fastlegen har jeg hatt i 14 år og jeg nekter å tro at noen annen lege gidder å lese papirene mine, bunken er stor, og da er jeg like langt.

Men i det siste har jeg blitt rene terroristen, jeg tvinger ham og truer og det skal jeg gjøre til uka igjen )

Hvis han, etter å ha kjent deg i 14 år, ikke har gitt deg den hjelp du føler du trenger/henvisning, så er det kanskje desto mer grunn til å skifte lege?

En annen lege ville kanskje gitt deg henvisning bare ved synet av bunken din?

[Dorthe]

Hei Dorthe. Du sier at du synes at norsk helsevesen er helt på trynet. Hvorfor forventer du hjelp av dem da? Kan hende andre tilbud er mye bedre.

Selv fikk jeg ikke time hos noen behandlere i norsk helsevesen, bortsett fra fastlegen min. Ingen hadde tid eller kapasitet eller syntes jeg passet inn i deres behandlingstilbud.

Det jeg gjorde var at jeg sakte men sikkert begynte å stable meg selv på bena igjen. Jeg starter først og fremst med fysisk aktivitet, en halv times rask gåtur ute i naturen hver dag, jeg kan love deg at man får sortert tanker da! Via den fysiske aktiviteten fikk jeg bekreftelse på at jeg mestret i allefall en ting.

Så begynte jeg å se meg om etter alternative behandlere. Jeg har vært innom rosenterapeut og healer. Dette var med på å utløse ressurser i meg selv. Så har jeg lest masse bøker om selvutvikling, positiv tenking osv. Vil anbefale å lese Louise L. Hay sine bøker.

Det har tatt år å komme dit jeg er i dag, men jeg føler at jeg har nådd langt, og jeg vet at for hver dag som går blir livet mitt bare bedre og bedre og bedre. Det jeg spesielt tror har hjulpet meg er at jeg har snudd tankene mine, jeg forsøker å se utfordringer framfor problemer, jeg fokuserer på det som er positivt. Det negative jobber jeg med, en ting om gangen.

Ingen kan knipse og si at NÅ er alt bra, det krever minst like lang tid å komme opp igjen som det er komme på bunnen. Men tar vi steg for steg, time for time, dag for dag, så en dag kan du se deg tilbake og si at "Ja, det var mye verre før"!

Håper disse ordene var til noe hjelp for deg.

Jeg har ikke penger til å prioritere slik, først regninger og så mat og klær til ungene og så kommer resten dvs meg. Da er det ikke mye igjen.

Jeg har prøvd endel alternativt tidligere men de kan ikke hjelpe meg beklagelig nok.

Det er det fysiske som tar knekken på meg, lange ventetider og lite hjelp å få når man endelig kommer til )

[Dorthe]

Hvis han, etter å ha kjent deg i 14 år, ikke har gitt deg den hjelp du føler du trenger/henvisning, så er det kanskje desto mer grunn til å skifte lege?

En annen lege ville kanskje gitt deg henvisning bare ved synet av bunken din?

Han får siste sjanse til uka ).

Jeg tror ikke han har lest journalen min heller for å være ærlig.