Hypokondri

[I villrede]

Hei!

Jeg har et problem med en nær slektning av meg som jevnlig blir "syk", elsker å prate om sykdommene sine og som til og med bytter lege, når den første ikke finner noe nevneverdig galt.

Jeg har en overveldende følelse av at vedkommende overdriver og trives best i rollen som "syk" og omsorgstrengende. Ellers er vedkommende ressurssterk og handlekraftig, men "sykdommene" tar over livet og min slektning hengir seg til disse slik at de totalt overstyrer livet.

Hva kan jeg gjøre med dette, når min slektning ikke selv ønsker å innrømme at det muligens er noen psykiske årsaker til at "sykdommene" alltid kommer som perler på en snor?

Hvordan kan jeg lettest takle den stadige sytingen og klagingen over at noe alltid er galt?

Håper på svar!

[Kizza1365380506]

Har ikke noen konkrete svar til deg. Min mor var slik, samt jeg har en bekjent som er slik. Nå er hun veldig syk med leddgikt etc. Det jeg reagerer på er at når hun har vært hos legen og han har sagt at hun har f.eks. lungebetennelse så virker hun så lykkelig.

Jeg lurer på om det kan være en form for å få oppmerksomhet og omtanke. Kanskje de ikke får nok av det ellers, når de er friske mener jeg. Vet ikke, men man kan jo være oppegående og ressurssterk og føle at en ikke får nok oppmerksomhet.

Faren med disse stadig sykdomstilfellene deres er jo at man kanskje ikke tar det så alvorlig når vedkommende virkelig er syk. Min mor, hun døde i sommer, hadde kols. Vi var så vandt til sytingen hennes at vi kun trodde hun alltid var så trøtt fordi hun kun satt inne, røkte og så tv og ikke beveget seg lenger enn ut på kjøkkenet.

Kanskje du kan bruke den utfallsvinkelen. Få vedkommende til å forstå at alle disse sykdommene hennes gjør at dere ikke klarer å ta henne alvorlig når hun er syk.

Dette ble ett lengre innlegg enn jeg hadde tenkt. Men håper det er OK.

Lykke til, jeg føler med deg.

Mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du kan ikke gjøre noe med vedkommendes sykdom (sykdomsangst).

Du kan derimot sette grenser for samtaletema. Du kan si bestemt fra om at du ikke ønkser/orker å høre om hans "sykdommer" og plager. Ingen har rett til å terrorisere andre med syting!

[butterfly1]

Har ikke noen konkrete svar til deg. Min mor var slik, samt jeg har en bekjent som er slik. Nå er hun veldig syk med leddgikt etc. Det jeg reagerer på er at når hun har vært hos legen og han har sagt at hun har f.eks. lungebetennelse så virker hun så lykkelig.

Jeg lurer på om det kan være en form for å få oppmerksomhet og omtanke. Kanskje de ikke får nok av det ellers, når de er friske mener jeg. Vet ikke, men man kan jo være oppegående og ressurssterk og føle at en ikke får nok oppmerksomhet.

Faren med disse stadig sykdomstilfellene deres er jo at man kanskje ikke tar det så alvorlig når vedkommende virkelig er syk. Min mor, hun døde i sommer, hadde kols. Vi var så vandt til sytingen hennes at vi kun trodde hun alltid var så trøtt fordi hun kun satt inne, røkte og så tv og ikke beveget seg lenger enn ut på kjøkkenet.

Kanskje du kan bruke den utfallsvinkelen. Få vedkommende til å forstå at alle disse sykdommene hennes gjør at dere ikke klarer å ta henne alvorlig når hun er syk.

Dette ble ett lengre innlegg enn jeg hadde tenkt. Men håper det er OK.

Lykke til, jeg føler med deg.

Mvh

Kjenner til problemet. Blir utrolig lei av mennesker som kun snakker sykdom. Mange adopterer også andres symtomer. Jeg tror det er viktig å komme seg ut og sammen med andre mennesker. Finne på noe positivt og glemme seg selv en stund. Blir jo veldig selvsentrert når man kun sitter inne og "kjenner" etter hvor man kanskje har vondt i dag. Plages selv med Bechtrew og vet hvor viktig der er å fylle dagene med noe positivt. OG IKKE PRATE SYKDOM!