Suppeslufsa Skrevet 7. oktober 2003 Del Skrevet 7. oktober 2003 Hei! Skriver dette som en pårørende. Vet ikke helt hvor jeg skal begynne…. Det gjelder min mor. For vel ett år siden var det vel at vi virkelig begynte å merke at noe ikke var som det skulle. Da jeg gikk gravid med mitt første barn, gikk min mor helt i helspenn. Hun gruet seg sånn for fødselen som skulle komme at hun ikke sov om nettene. Alle bare lo av henne og kunne ikke skjønne hvorfor det skulle være så ille denne gangen. (Hun er bestemor til fem). Selv har hun hatt lette fødsler og det hadde også mine søstre hatt. Jeg ble ingen unntak. Det hele ballet på seg da min datter ble født. Min mor har begynt å engste seg for absolutt alt og vi må nesten veie hva vi sier på gullvekt til tider. Det har vært noen riktig dårlige perioder og noen bra. Hun begynte å bruke Sobril. Etter en stund ville legen at hun skulle trappe ned på forbruket, men da ble hun jo riktig ille bare med tanken på at hun skulle miste medisinen og som hun sa ”Nå tar han fra meg medisinen”. Etter mye påtrykk fra familien fikk vi endelig legen til å skrive en henvisning til psykolog. Hun var der vel en fem ganger og så måtte hun få en ny henvisning hvis hun skulle fortsette. Jeg har prøvd å få henne til å få en ny henvisning, men hun vil ikke. Sier at hun ikke følte at det hjalp, selv om hun faktisk var veldig bra når hun gikk ditt, Psykologen sa at hun hadde alle symptomer på depresjon. Min mor som alltid har vært veldig utadvent og blid, blir mer og mer innadvendt og smiler sjelden. Hun går mer og mer inn i sin egen verden. Sitter helt i ro i stolen og verken gjør det ene eller andre. Nå er vi inne i en veldig dårlig periode igjen. Hun skal ha damekveld nå i uka. Jeg har tatt på meg å lage mat til selskapet. Men allikevel så er hele kroppen hennes i opprør, hun får ikke sove og er mer alvorlig en noen gang. Avlyste nettopp feiringen av sin egen bursdag og som skulle ha vært om ca to uker. Min far blir også 60 om en mnd tid. Da har jeg også lovt henne at hun skal slippe å gjør en eneste ting. Ting som hun før likte veldig godt som å holde selskaper, lage mat, dekke bord osv. får hun totalt hetta av nå. Ting som å strikke og bake er akkurat likt. Hun klarer ikke å gjøre ting alene, må alltid ha noen med seg. Selv sliter jeg litt med dårlig samvittighet, føler kanskje at jeg burde vært oftere hjemme, men jeg må til tider mane meg skikkelig opp for å gå ditt. Blir jo rent deprimert selv. Har tusen følelser som raser samtidig som sinne, oppgitthet, jeg er lei meg, frustrert osv. på samme tid. Hva kan vi gjøre? Skal vi bare sitte å se på at vår gode mor og mormor bare glir mer og mer inn i sin egen verden? Vi trenger råd! Legen hennes har innerømt at han kan lite om problemet, men han vil jo helst ikke sende henne videre heller virker det som. Hva skal vi som familie gjøre? 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/122306-depresjon/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
pip Skrevet 7. oktober 2003 Del Skrevet 7. oktober 2003 Hvis legen er problemet, bytt lege, forhør dere om noen som har erfaringer med psykiske lidelser, eller i det minste sender moren din videre, og få en time der. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/122306-depresjon/#findComment-740492 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest bebba Skrevet 7. oktober 2003 Del Skrevet 7. oktober 2003 Det er i hvert fall bra for moren din å ha familie som bryr seg og tar vare på henne. For det første så må hun få behandling, nå kombineres medisinbehandling med samtaleterapi. Dette må hun selv forstå, og hun må selv ønske terapi. Det rådet jeg kommer på er at du prøver å få henne med på lystbetonte aktiviteter. Depresjon og angst fører ofte til enorm fysisk trøtthet, og det er viktig å være klar over hvor grensen går. Hvis hun har likt å lage mat før, så la henne hjelpe deg for sånne selskaper, men la henne forstå at du overtar og fullfører hvis hun blir for trøtt. Få henne til å gå små turer sånn som hun orker og la henne forstå at hun kan snu når hun vil. Ikke press henne, ikke be henne ta seg sammen. Det er likevel greit å lirke litt og prøve litt til, men vær var for grensen. Kanskje hun ville få bedre hjelp hos en psykiater. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/122306-depresjon/#findComment-740582 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.