NHD-Jeg misforstår alltid, for f***!!!! hva er galt med meg?

[Gjest snilt(men sint)lite beist]

Snart går jeg og graver meg ned! Jeg misforstår jo alltid, alltid hva andre sier. Ikke rart det har gått til Blokksberg i det siste. Ellers må jeg ha elendig hukommelse....Mens legene gir meg råd om å ta truxal og sobril, "så blir det nok bedre skal du se"...Ja, særlig!!!!

Hadde en samtale i går med en avdeling (åpen) det var meninga at jeg skulle til nå denne uka. Trodde jeg, for det sa i hvert fall stabskontaken min.

Men så viste det seg at jeg hadde misforstått og at de på den andre avdelingen skulle tenke over en mulig overføring denne uka. Og dessuten hadde de overbelegg nå og ikke plass før om minst 2 uker.

Da jeg sa at jeg trodde jeg hadde fått plass denne uken, ble det sagt at det "nok er en misforståelse hos deg" - som vanlig. Jeg har jo BPF og er ikke helt med ...

Jeg tror jeg graver meg ned snart.

Jeg gjør for søren ingenting riktig og det blir et aller hel***** bråk de gangene jeg misforstår eller glemmer ting fordi staben min alltid har ting og tang nedskrevet, mens jeg kun roter rundt.

Nå har jeg nektet å gå til samtale 1015 , etter alt styret som ble i går - jeg gråt og bar meg på grunn av det jeg innbillte meg, men som faktisk var en misforståelse. Og det skal selvsagt bli samtaleemnet i dag.

Bortsett fra det fikser jeg ikke hverken stabskontaken min eller legen ...de sitter der som to forskrekka vadefugler og knepper med nebbet.....Og sier jeg noe jeg ikke burde si, ser de helt utilnærmelige ut og jeg får alle piggene strittende rett ut som en diger, feit kaktus, som sitter klemt opp i et hjørne.

Hva er det som gjør at jeg alltid misforstår? Jeg lurer på om jeg bare burde skrive meg ut, jeg fucker jo opp hele avdelinga.

Hvordan sier en i fra at en helst vil bytte ut både lege og stabskontakt , uten å såre noen?

Hvordan kan jeg jobbe med meg selv for at jeg ikke skal misforstå alt som sies og ikke bli så inn i hampen skuffa over meg selv og av andre. Det må jo selvsagt være mitt hode det er noe galt med!!!! Jeg vet at jeg er vanskelig å ha med å gjøre, men jeg vil jo bare bli "normal"...

Uæææhhhhh!!! Hjelp, hva skal jeg gjøre?

Jeg mistrives noe forferdelig i situasjonen, men vet ikke hva jeg skal gjøre - jeg blir bare på gråten og lei meg og sint på samme tid. Det er så frustrende...

Har begynt å jogge i det siste for å få ut sinnet og frustrasjonen, men jeg blir stadig mer fortvila over situasjonen! Er det typisk for pasienter med BPF å misforstå , eller alltid ha for høye forventninger til at ting skal skje?

Jeg hater meg selv for måten jeg reagerer på , men føler ikke at jeg når fram til legen/stabskontaken på noe vis.

Jeg går fortsatt på zoloft 100 mg om morgenen og 50 på kvelden.I tillegg får jeg 1 mg fluanxol, men vet ikke om den er bra for meg, føler meg sinna av å ta den og det vil jeg ikke få for mye av - sinnet, altså...

Kan noen gi meg et råd eller ti om hva jeg kan si, gjøre? Hvilken måte er smart å gå fram på?

Jeg hører jo ikke til i en akuttavdeling uansett, så jeg har tenkt på å bare skrive meg ut , men er ikke sikker på om det er det riktige , ettersom jeg blir sjuk av å være i hjemkommunen min....

Med vennlig hilsen

[PieLill]

Hva med at du skaffer deg en liten bok og ber dem skrive ned kortfattet, utvetydig og lesbart alle avtaler og endringer av behandling.

Da har du noe å friske opp hukommelsen på når du kommer hjem. Skulle det likevel bli missforståelser er det lett å gå tilbake å se hvor problemet ligger. Da blir det lettere å jobbe konstruktivt med kunsten å kommunisere.

Håper du får det til!

mvh

[frosken]

Hei beistet!

Nå må du stoppe opp og tenke deg om! Du må slutte og lage så mye "styr ut av alt" - og forsøke å holde en del følelser inne i deg selv uten å utagere.

Du skal sannsynligvis slett ikke skifte kontakter - men jobbe med relasjonen til de det gjelder. Hva skal du gjøre når du kommer i samme type konflikt med kollegaer og sjefer i fremtiden - eller med forelesere på skolen? Skal du søke om å få byttet ut de også? Bytter du ut familien din når du er i konflikt med dem?

Sånn! Det var skjenneprekenen:-)

Jeg synes det er leit at ting svinger så fort for deg. Du har skrytt masse av den avdelingen du er på inntil nå - og den kan da ikke ha blitt håpløs sånn over natten? Det er neppe noen katastrofe om du må vente på plass på den andre avdelingen. Du kan vel evt. han noen litt lengre permisjoner hvis du orker det mens du venter.

Jeg er fortsatt usikker på om det er bra for deg å være innlagt. Jeg mente på forhånd at du i størst mulig grad burde unngå innleggelser - jeg tror det får frem din regressive sider i alt for stort monn til at det gjør deg godt totalt sett. Men siden du nå først er på sykehuset, så synes jeg du skal følge de rådene du får og ikke skrive deg ut før det er planlagt.

Take care...

[Gjest mujaffa]

Hei beistet!

Nå må du stoppe opp og tenke deg om! Du må slutte og lage så mye "styr ut av alt" - og forsøke å holde en del følelser inne i deg selv uten å utagere.

Du skal sannsynligvis slett ikke skifte kontakter - men jobbe med relasjonen til de det gjelder. Hva skal du gjøre når du kommer i samme type konflikt med kollegaer og sjefer i fremtiden - eller med forelesere på skolen? Skal du søke om å få byttet ut de også? Bytter du ut familien din når du er i konflikt med dem?

Sånn! Det var skjenneprekenen:-)

Jeg synes det er leit at ting svinger så fort for deg. Du har skrytt masse av den avdelingen du er på inntil nå - og den kan da ikke ha blitt håpløs sånn over natten? Det er neppe noen katastrofe om du må vente på plass på den andre avdelingen. Du kan vel evt. han noen litt lengre permisjoner hvis du orker det mens du venter.

Jeg er fortsatt usikker på om det er bra for deg å være innlagt. Jeg mente på forhånd at du i størst mulig grad burde unngå innleggelser - jeg tror det får frem din regressive sider i alt for stort monn til at det gjør deg godt totalt sett. Men siden du nå først er på sykehuset, så synes jeg du skal følge de rådene du får og ikke skrive deg ut før det er planlagt.

Take care...

Hva menes med "regressive side"? Synker mer "inn" i det, liksom , eller?

[soleil]

Hva menes med "regressive side"? Synker mer "inn" i det, liksom , eller?

Regresjon betyr at man går tilbake til et tidligere stadium. Man blir litt som et barn, man tar mindre ansvar, trenger mer omsorg og hjelp.. osv..

[Gjest kandelaber]

Vet egentlig ikke så mye om deg, men kan nå prøve å gi deg et tips likevel, i tillegg til frosken sine kloke råd.

Begynn å ta notater når du er på møter. Skriv ned hva dere er blitt enige om og avtaler som inngås. Går ut fra at noen av de som behandller deg lager et eller annet møtereferat. Da kan dere sammenligme notater hvis det seinere oppstår misforståelser.

Dessuten tror jeg du må lære deg å sammarbeide med dem du får "utlevert". På psykehuset er de der for å hjelpe deg. Det betyr ikke nødvendigvis at de må snakke deg etter munnen. Sannsynligvis prøver de å finne et behandlingsopplegg som hjelper, men møter vel begrensninger de, også.

Skjønner godt at du er utålmodig etter å få et behandlingsopplegg som fungerer. Kanskje ordner alt seg fortere hvis du klarer å samarbeide med dem rundt deg.