Hvordan kan jeg hjelpe min lillesøster??

[tigerlilje]

Lillesøsteren min er langt nede om dagen og jeg er helt "opprådd" nå - jeg aner ikke hvordan jeg kan hjelpe henne. Jeg trenger litt hjelp og råd for å kunne hjelpe henne.

Hun tok ut separasjon og flyttet fra mannen sin rett før sommeren, etter 18 års samliv (hun er bare 34 år). Det var et sjokk for de fleste og kanskje mest foreldrene våre. De har tre unger som også tok dette på ulikt vis. Samarbeidet mellom de to går bra og de er gode venner som kan snakke sammen.

Den utløsende årsaken til at hun flyttet var at hun traff en annen. Det har opp gjennom årene vært perioder da ekteskapet ikke var så bra, men få visste om det.

Samtidig som hun flyttet oppdaget de at minsten har en sjelden sykdom - og spesielt mamma mente at hun ikke skulle være så egoistisk og flytte (makan!)

Mannen hun møtte er også gift, men har hele tiden sagt at han vil flytte, det er bare det at.... Men tiden går og ingenting skjer. Han har vært et viktig støtte for henne i alt som har skjedd, men nå som hun klart forventer mer blir han en struts og unngår henne.

Fornuften sier henne at hun bør kutte ut denne mannen, og det har hun gjort, men hun sørger veldig over dette - og sikkert alt annet som har skjedd også. Hun spiser ikke, sover nesten ingenting, grubler og gråter. Hun ser ingen mening med livet for tiden og har nå fått Sobril og 14 dager sykemelding.

Vi bor 40 mil fra hverandre, men jeg ringer henne hver dag og snakker med henne. Var hos henne noen dager i helgen og da lysner hun opp litt, men etterpå ble alt verre igjen.

Hva i all hverden kan jeg gjøre?? Hva kan jeg si for å få henne over på andre tanker? Det gjør så vondt at hun har det sånn...

Noen som har noen råd å komme med?

[mil1365380270]

Tror ikke du kan gjøre så mye annet enn å være der for henne, og ta en skikkelig prat med foreldrene deres. De må være helt inneforstått med hvordan hun har det, så de skjønner at de må tenke seg om før de kommer med kommentarer.

Kan du sende e-post til søsteren din, da kan hun svare når hun vil?

[tigerlilje]

Tror ikke du kan gjøre så mye annet enn å være der for henne, og ta en skikkelig prat med foreldrene deres. De må være helt inneforstått med hvordan hun har det, så de skjønner at de må tenke seg om før de kommer med kommentarer.

Kan du sende e-post til søsteren din, da kan hun svare når hun vil?

Hun har ikke PC... Men jeg sender mange SMS i løpet av en dag.

Hun har aldri hatt kjærlighetssorg. Det på toppen av alt annet som har hendt er det ikke rart at hun går på en smell. Men hun bor på et lite sted der hun er veldig synlig og der skal man bare ha det bra... Derfor flyttet jeg langt vekk - jeg orket ikke å alltid stå til alles skue.

Å snakke med foreldrene våre er ikke lett. Hos oss har det aldri vært lett å snakke sammen. I alle fall ikke om følelser og vanskelige ting. Trist, men sant. Nei, der er det bare å ta seg sammen - for hva vil folk tenke, og hva vil folk si.... Grusomt!!

[mil1365380270]

Hun har ikke PC... Men jeg sender mange SMS i løpet av en dag.

Hun har aldri hatt kjærlighetssorg. Det på toppen av alt annet som har hendt er det ikke rart at hun går på en smell. Men hun bor på et lite sted der hun er veldig synlig og der skal man bare ha det bra... Derfor flyttet jeg langt vekk - jeg orket ikke å alltid stå til alles skue.

Å snakke med foreldrene våre er ikke lett. Hos oss har det aldri vært lett å snakke sammen. I alle fall ikke om følelser og vanskelige ting. Trist, men sant. Nei, der er det bare å ta seg sammen - for hva vil folk tenke, og hva vil folk si.... Grusomt!!

Du burde ta de for deg, for det. Kan hende de mykner litt opp, når du tar det første steget.

Ikke gøy å være den rare/gale på et lite sted, og alle venter jo bare på å få en de kan snakke om.

Har selv bodd på et sånt sted, og det er ikke bare omsorg folk viser for naboene sine, nei...

Kan hun ikke få en gammel PC?