Kunsten å finne en privatpraktiserende psykolog

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg snakket en dag med en erfaren Oslo-lege. Han fortalte at det er omtrent fåfengt å ringe rundt til psykologer. De aller fleste har mer enn nok pasienter, og terskelen for å avvise er svært lav.

Slik skal du gjøre det sa han:

Skriv ned historien om deg selv, din personlighet og dine problemer. Fang psykologens interesse. Få h*n til å bli nysgjerrig og tro at det vil være en interessant oppgave å hjelpe nettopp deg.

Kopier opp dette og send det til en rekke psykologer. Oppgi adr, mobiltelefonnummer, e-post og slikt som gjør det enkelt å gi nettopp deg den første timen som blir ledig.

Lykke til :-)

[soleil]

Dette systemet gjør at de aller sykeste ikke får hjelp. Kan liksom ikke se for meg en alvorlig deprimert person som orker å ta fatt på et slikt brev.

[Hannah k]

Dette systemet gjør at de aller sykeste ikke får hjelp. Kan liksom ikke se for meg en alvorlig deprimert person som orker å ta fatt på et slikt brev.

Jeg tenkte akkurat det samme som deg.

Dette blir jo som en "jobbsøknad",hvor de flinkeste kommer først i rekken, eller de med de rette kvalifikasjoner får "jobben".

[Gjest Saigon]

Ingen syke mennesker har vel kapasitet til å gjøre dette. At det skal være så vanskelig å få hjelp. Synes det er helt utrolig at man må fange interessen til behandleren slik at h*n får lyst til å hjelpe.

Huff, er glad for at jeg slapp å gjøre dette for å få hjelp. Det eneste jeg måtte gjøre var å få en lege til å se at jeg trengte hjelp og så ble jeg henvist til voksenpsykiatrisk poliklinikk hvor jeg fikk time en måned senere. Er nå inne i systemet og slipper heldigvis å gå på jakt etter en behandler.

[Gjest voksen men ikke i hodet]

dette må vel gjelde de friskeste av de syke?

[frosken]

Dette systemet gjør at de aller sykeste ikke får hjelp. Kan liksom ikke se for meg en alvorlig deprimert person som orker å ta fatt på et slikt brev.

De sykeste vil bli gitt behandling ved poliklinikkene - også i Oslo. Det er de med noe mindre omfattende/alvorlige problemer som må sørge for å finne en privatpraktiserende terapeut, samt de som er interessert i langvarig psykoterapi som skal gå i dybden.

[Gjest twisted83]

Ikke dumt.... men gjelder dette bare privatpraktiserende psykologer? Eller kan man gjøre det samme til dem i det offentlige også?

Er det ikke lett å få time hos en privatpraktiserende psykolog da? Trodde de hadde minimal ventetid pga store utgifter for klientene?

[Gjest forskrekket]

Hvis jeg hadde blitt tvunget til et slik opplegg da jeg trengte hjelp ville jeg enten droppet det hele (og svært sannsynlig blitt suisidal), eller prøvd og definitivt blitt suisidal av å måtte utlevere meg til så mange forskjellige mennesker som jeg ikke visste noe om. For meg ville det vært et stort traume som hadde forverret alt vesentlig.

Jeg er vistnok regnet som resurssterk og flink til å ordlegge meg. Jeg er også i stor grad i besittelse av en ytre ro som dekker alt av indre kaos. Dette førte til at fastlegen min trodde at jeg var mye friskere enn jeg var da jeg ble henvist. Likevel sørget h*n for å skaffe meg en utmerket privatpraktiserende psykolog. Forstår jeg har vært veldig heldig.

Synes dette reflekterer hårreisende forhold.

[Gjest min erfaring]

I mitt tilfelle har jeg to ganger ringt til privatpraktiserende psykologer og fått time nesten på dagen. Den første gikk av med pensjon, den andre går jeg fortsatt til etter noen år. Jeg begynte imellomtiden hos en klinisk psykolog (mye billigere), tok ikke lange tiden før jeg flagret ut igjen. Orket ikke å få oppskrift på livet mitt, eller oppskrift på hvordan det burde vært.

[Gjest tod]

Dette har kanskje sine fordeler, men det vil unektelig favorisere "YAVISE'ene" - de som er "Young, Attractive Verbal, Intelligent, and Successful".

http://www.improb.com/airchives/paperair/volume7/v7i2/yavis-7-2.html)

De som ikke tilhører denne gruppa blir lett tapere i en slik utvelgelsesprosess.