Til psykiateren!

[Gjest Overrasket26]

Må si at jeg fremdeles er sjokkert, kanskje mer nå som jeg har lest innlegget ditt "kunsten å finne en privpraktiserende psyk". Må man virkelig selge seg slik for å få hjelp??!!

Og hva skal til for å være en interessant nok pasient?? Helse Norge er en vits, og jeg kommer søren meg IKKE til å anstrenge meg så mye for å få den hjelpen jeg trenger nå!

Du må vel være enig i at dette IKKE er en ønskelig situasjon!

[Gjest ballerina86]

Det høres nok fælt ut, men sannheten er at man må nesten selge seg for å få time hos psykolog. Da det er altfor mange som trenger behandling og altfor få behandlere, må det nødvendigvis bli sånn.

Hva gjør noen mer interessante enn andre? Vel, jeg antar at en som tar kontakt med en psykolog og forteller at de har vært litt deprimerte i det siste og har måttet sykemelde seg e.l. ikke anses for å være særlig interessant. Jeg mener ikke å tråkke noen på tærne, en depresjon er selvsagt alvorlig. Men det er en veldig "vanlig" lidelse (men det gjør ikke sykdommen noe mindre alvorlig selvfølgelig), som som sagt kanskje ikke er den mest interessante å behandle.

Dette høres nok fælt ut, men det er virkeligheten, og virkeligheten må man (dessverre?) forholde seg til...

Det burde selvfølgelig ikke være slik, ettersom mange ikke vil greie/orke å selge seg til en psykolog.

[rodell]

Dette kan føles som en solid trøkk i trynet når man endelig har kommet seg til lege og fått en henvisning til psykolog. Akkurat dette første skrittet kan være vanskelig, og så oppdager man at det neste blir enda værre.

Men man må ikke gi opp!! Når man først har greid det første skrittet, må man prøve å bite tennene sammen og gjøre det som er nødvendig for å komme videre. Husk at det stadig er noen som blir ferdige eller trapper ned behandlingen slik at det stadig blir ledige plasser. Neste gang er det kanskje din tur!

[Gjest Ad.M.]

Det høres nok fælt ut, men sannheten er at man må nesten selge seg for å få time hos psykolog. Da det er altfor mange som trenger behandling og altfor få behandlere, må det nødvendigvis bli sånn.

Hva gjør noen mer interessante enn andre? Vel, jeg antar at en som tar kontakt med en psykolog og forteller at de har vært litt deprimerte i det siste og har måttet sykemelde seg e.l. ikke anses for å være særlig interessant. Jeg mener ikke å tråkke noen på tærne, en depresjon er selvsagt alvorlig. Men det er en veldig "vanlig" lidelse (men det gjør ikke sykdommen noe mindre alvorlig selvfølgelig), som som sagt kanskje ikke er den mest interessante å behandle.

Dette høres nok fælt ut, men det er virkeligheten, og virkeligheten må man (dessverre?) forholde seg til...

Det burde selvfølgelig ikke være slik, ettersom mange ikke vil greie/orke å selge seg til en psykolog.

Så dette har noe med "alvorlighetsgraden" å gjøre?

Da jeg kontaktet fastlegen tok han seg av alt arbeidet og jeg kom inn på DPS som "prioritert", og kom i behandling med en gang. Jeg er bipolar.

En venninne som "bare" er deprimert i ny og ne og har noe angst, fikk som dere har forklart et papir og noen navn i hånda og må kontakte selv.

Er det virkelig slik at "spennende" (?!) diagnoser har høyere status enn "bare en vanlig depresjon"???

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Så dette har noe med "alvorlighetsgraden" å gjøre?

Da jeg kontaktet fastlegen tok han seg av alt arbeidet og jeg kom inn på DPS som "prioritert", og kom i behandling med en gang. Jeg er bipolar.

En venninne som "bare" er deprimert i ny og ne og har noe angst, fikk som dere har forklart et papir og noen navn i hånda og må kontakte selv.

Er det virkelig slik at "spennende" (?!) diagnoser har høyere status enn "bare en vanlig depresjon"???

Det er riktig at alvorligere lidelser blir prioritert i det offentlige helsevesen. Derfor fikk du helt korrekt hjelp til å få time på et DPS.

Så til egenreklamen når en skal skaffe seg en privat behandler:

Det å poengtere at en er motivert og vil vise det ved regelmessig oppmøte, forberedelser til timene, ærlighet i timene, ansvarsfullt arbeide med hjemmeoppgaver mellom timene osv vil helt sikkert være noe som gjør behandleren interessert.

[soleil]

Det er riktig at alvorligere lidelser blir prioritert i det offentlige helsevesen. Derfor fikk du helt korrekt hjelp til å få time på et DPS.

Så til egenreklamen når en skal skaffe seg en privat behandler:

Det å poengtere at en er motivert og vil vise det ved regelmessig oppmøte, forberedelser til timene, ærlighet i timene, ansvarsfullt arbeide med hjemmeoppgaver mellom timene osv vil helt sikkert være noe som gjør behandleren interessert.

Jeg håper ikke slike vurderinger går bare på diagnose, men også på funksjonsevne.

Greier legene rundt omkring å se hvor mye hjelp folk trenger?

Noen blir jo så og si "friske" når de spaserer inn på et legekontor og skal fortelle hva de sliter med. Klarer en almennlege å se igjennom en slik maske?

Er en nødt til å dramatisere situasjonen mest mulig og å vise seg fra sin svakeste side når en ber om hjelp?

Syns det er undertrykkende og nedverdigende at det skal være på den måten.

[Gjest Ad.M.]

Jeg håper ikke slike vurderinger går bare på diagnose, men også på funksjonsevne.

Greier legene rundt omkring å se hvor mye hjelp folk trenger?

Noen blir jo så og si "friske" når de spaserer inn på et legekontor og skal fortelle hva de sliter med. Klarer en almennlege å se igjennom en slik maske?

Er en nødt til å dramatisere situasjonen mest mulig og å vise seg fra sin svakeste side når en ber om hjelp?

Syns det er undertrykkende og nedverdigende at det skal være på den måten.

Ja, ikke sant. Det har jeg også tenkt på. Selv ble jeg mer og mer "sprø" og det så vel fastlegen. Var så deppa at jeg gråt på kontoret hans, og ringte hysterisk (fordi jeg skjønte selv at jeg trengte hjelp), og var i lufta bare noen dager etterpå og lo til alt. Han sa han ikke kunne godta avslag fra DPS. I tillegg er jeg talefør og gir ikke opp. Vet at det er mange som ikke greier å snakke for seg og gir opp lett, og det er sprøtt at det også skal telle om man får hjelp eller ikke.