et sted å hvile?

[lille dui]

hva gjør jeg når jeg ikke orker mer...tenker ikke på å avslutte livet, men hvile litt..et annet sted..bare hvile, ro...finnes det et sted?

..for jeg tror jeg må det snart, finne et sted å hvile bare..jeg klarer ikke å leve dette livet akkurat nå..en pause... finnes det? psykiatrisk avd? hvordan går jeg frem?

er 26 år, sliten med angst og sf.

[Gjest honolulu]

kan du ikke hvile hjemme...?

om du blir innlagt kan du havne med svært dårlige mennesker, som skriker og hyler etc. er det noe bedre...

[soleil]

Du har ingen du kan reise til som du kan bo hos da? Noen i familien eller noen venner?

Hvordan fungerer du nå om dagen?

Vil du bare hvile eller er du motivert for å jobbe for å bli bedre?

Hvis du ønsker å bli lagt inn et sted må du snakke med legen eller behandleren din så søker du på aktuelle steder.

[Gjest sf'er]

hei

jeg har også sf, men er i ferd med å bli frisk

har vært langt nede - trodde jeg skulle klikke ved et par anledninger - men ved hjelp av samtaleterapi har jeg kommet meg ovenpå

terapeuten min lærte meg å holde omkring meg selv, også de negative sidene i meg selv

du kan få fred igjen, men det kan ta litt tid - stå på! livet blir veldig godt når man har vært nede, og kommer seg ovenpå igjen. da blir det også lettere å takle nedturer som måtte komme,fordi du vet at du kan komme deg opp igjen. livet er godt i bunn og grunn, det gjelder bare å evne å se det. denne evnen har alle, men den skygges av problemer man har. søk hjelp, og vær innstilt på å hjelpe deg selv også - å arbeide - du blir frisk fra sf'en en dag, og det i seg selv fjerner mye angst

[soleil]

kan du ikke hvile hjemme...?

om du blir innlagt kan du havne med svært dårlige mennesker, som skriker og hyler etc. er det noe bedre...

Det er vel mest på akuttavdelinger det er hyling og skriking. Hvis man ikke er så dårlig kommer en vel helst på en åpen avdeling hvor folk som regel er over den fasen.

Vet ikke om det er det rette å bli lagt inn i en slik situasjon. Det må man vurdere sammen med legen. Et annet spørsmål er om man blir prioritert og om det er ledige plasser.

[Gjest honolulu]

Det er vel mest på akuttavdelinger det er hyling og skriking. Hvis man ikke er så dårlig kommer en vel helst på en åpen avdeling hvor folk som regel er over den fasen.

Vet ikke om det er det rette å bli lagt inn i en slik situasjon. Det må man vurdere sammen med legen. Et annet spørsmål er om man blir prioritert og om det er ledige plasser.

ok, var mye hyling og skriking der jeg var innlagt, det var en akuttavd

[lille dui]

Du har ingen du kan reise til som du kan bo hos da? Noen i familien eller noen venner?

Hvordan fungerer du nå om dagen?

Vil du bare hvile eller er du motivert for å jobbe for å bli bedre?

Hvis du ønsker å bli lagt inn et sted må du snakke med legen eller behandleren din så søker du på aktuelle steder.

vil hvile et sted der jeg ikke trenger å forholde meg til noen eller tid...det er så mye som forventes av meg, hovedfag, bli frisk av sf, være gla og hyggelig,effektiv, tjene penger..jeg har vert så sterk til nå, vært flink med sf og...men jeg vet ikke om jeg orker mer av det..lyst å gi opp..for en stund bare..være et sted uavhengig av det rundt..er bare så sliten...og ensom...av å vere så perfekt..tanker om å være perfekt pasinet ho psykologen til og med...det å ha kontroll..har ikke tro på at jeg klarer det lengre...og det er vondt...

takk for svar:)

[soleil]

ok, var mye hyling og skriking der jeg var innlagt, det var en akuttavd

Ja, nettopp. Akuttavdeling er noe ganske annet enn en åpen avdeling.

Kan være skremmende å se de folka som er på akutten og hvor dårlige de er.

På den annen side så ser en jammen forandring når de blir bedre også! Er som natt og dag på enkelte.

[soleil]

vil hvile et sted der jeg ikke trenger å forholde meg til noen eller tid...det er så mye som forventes av meg, hovedfag, bli frisk av sf, være gla og hyggelig,effektiv, tjene penger..jeg har vert så sterk til nå, vært flink med sf og...men jeg vet ikke om jeg orker mer av det..lyst å gi opp..for en stund bare..være et sted uavhengig av det rundt..er bare så sliten...og ensom...av å vere så perfekt..tanker om å være perfekt pasinet ho psykologen til og med...det å ha kontroll..har ikke tro på at jeg klarer det lengre...og det er vondt...

takk for svar:)

Høres ut som du lengter etter omsorg..

Du trenger ikke være perfekt vet du. Ingen er det.

Har du noen alternativer hvis du ser bort fra innleggelse?

Er det noen som kan være hos deg eller noen du kan være hos en stund som kan ta seg litt av deg?

[lille dui]

Høres ut som du lengter etter omsorg..

Du trenger ikke være perfekt vet du. Ingen er det.

Har du noen alternativer hvis du ser bort fra innleggelse?

Er det noen som kan være hos deg eller noen du kan være hos en stund som kan ta seg litt av deg?

...jo, jeg har det..men det er tankene jeg vil bort fra..og det klarer ikke vennene mine å gjøre..de kverner i hodet mitt..triste tanker,begymrende tanker..de er der hele tiden, for jeg føler at jeg må prestere hele tiden...derfor ville et sted å hvile vert så godt tror jeg...da må jeg bare slappe av, ikke tenke å hva jeg skulle ha gjort bedre...jeg klarer ikke å hvile av meg selv...

takker igjen, godt å føle at noe forstår meg...skal snakke med psyk min om dette..men føler det på en måte vil være et nederlag.. slev om jeg vet alt det fornuftige, så er angsten i hjertet der hele tiden, tanker som er urasjonelle..men de gir ikke slipp...

skulle ønske noen kunne si meg at det kommer til å gå bra alt sammen, at jeg ikke må klare alt sammen..for det klarer jeg ikke å fortelle meg selv...

[soleil]

...jo, jeg har det..men det er tankene jeg vil bort fra..og det klarer ikke vennene mine å gjøre..de kverner i hodet mitt..triste tanker,begymrende tanker..de er der hele tiden, for jeg føler at jeg må prestere hele tiden...derfor ville et sted å hvile vert så godt tror jeg...da må jeg bare slappe av, ikke tenke å hva jeg skulle ha gjort bedre...jeg klarer ikke å hvile av meg selv...

takker igjen, godt å føle at noe forstår meg...skal snakke med psyk min om dette..men føler det på en måte vil være et nederlag.. slev om jeg vet alt det fornuftige, så er angsten i hjertet der hele tiden, tanker som er urasjonelle..men de gir ikke slipp...

skulle ønske noen kunne si meg at det kommer til å gå bra alt sammen, at jeg ikke må klare alt sammen..for det klarer jeg ikke å fortelle meg selv...

Snakk med psykologen om det, da.

Skriv gjerne her om hva som skjer.

God bedring!

[jorunn1]

Du kan spørre legen din om å komme på et Opptreningssenter. Der kan du få hvile deg og treffe mange hyggelige mennesker.

Gå inn på handikapsiden.no så får du oversikt over slike senter i Norge.

Tenk posetivt, det blir lys i tunnelen!