tid for å mimre

[july1365380582]

Jeg har ikke skrevet her før, men jeg er en flittig leser. Kjempegøy og følge med alle dere som venter. Ønsker også dere som snart er på reisefot GOD TUR!!!

I kveld er jeg hjemme alene. Barna er i seng, og roen har senket seg i hjemmet. Vi har i ettermiddag har hatt besøk av "barselgruppen". Fem toåringer gir liv i huset.

Sitter her og mimrer tilbake. I dag er det faktisk 5 år siden vi kom hjem med godgutten vår og litt over 2 år siden vi var hjemme med gullet vårt. Tenker tilbake på hvilken fantastisk følelse det var å lande på Gardermoen, med familie og venner som tok i mot oss. Selv om vi hadde vært på reisefot i neste 24 timer var alle tanker på søvn skjøvet til side. Det var så utrolig stort å være hjemme med en liten gutt på litt over tre måneder. Kjenner i dag hvor utrolig takknemmelig jeg er som har fått lov til å bli mor til to sånne flotte barn (ikke hønemor jeg nei), og også har blitt kjent med et annet land og en annen kultur.

Til dere som venter. Dere har så mye å glede dere til. Selv om hverdagen er hektisk og man til tider er sliten av å mase på barn som ikke vil høre, så er det stort å bli mor og selvfølgelig far på denne måten.

Ha en fortsatt god lørdagskveld!

Lørdagshilsen fra

[Quito]

Jeg husker også den deilige følelsen det var å komme hjem med nytt barn. Da vi kom heim med vårt første barn hadde vi en heimreise på 36 timer (inkl. tidsforskjell).

Første kvelden heime la vi oss tidlig, men allerede etter 1,5 timers søvn våkna jeg opplagt som bare det og starta med å vaske klær!!!

Idag vasker jeg fremdeles klær, men nå trollkoser jeg meg med to gutter som vokser til, og som begge gir meg den den største tilfredshet/stolthet.

Jeg er virkelig glad for at vi valgte å adoptere barn. Vi syntes jo selv at vi hadde et godt liv også uten barn (det hadde vi jammen)- men nå ser jeg hva vi ville gått glipp av. Imidlertid gleder jeg meg over barnas utvikling, og også over at årene går og at guttene stadig blir eldre og mer og mer selvstendige.

Og tenk om 10 -13 år så er det på nytt bare "kallen" og meg igjen heime... Og da blir det sikkert godt å være tosom igjen?