Alt er bare tomhet

[Gjest ikke sigering i dag]

Noen ganger er det et ork å leve. Mens det som regel er en glede, sikkert fordi jeg har to flotte barn.

Men i dag er det tomt inni meg. Føler at jeg har kommet til et punkt i livet der jeg må velge veien selv.

Ingen kan velge for meg, bare jeg selv kan ta avgjørelser, men det valgene jeg gjør må jeg være klar over følgene av. Det bare vet jeg.

Har liksom ikke lyst til å forlate denne verden, men samtidig vet jeg hvordan dette blir. Har hatt en periode der jeg har hatt det perfekt, jeg har vakset hele huset, bakt og koset meg. Men nå orker jeg bare ikke mer.

Har noen noe forslag til hcvordan dette kan gå bra.???

Takk for at du tok deg tid.

[Kizza1365380506]

For det første vil jeg si at du er ikke alene om å føle det slikt i perioder. For det andre, går du på noen slags form for medisin?

Det er i allefall ikke noen løsning å ta livet sitt, iallefall ikke når en har barn. Tenk på den skyldfølelsen de vil sitte igjen med.

Er du alenemor? Kan du melde deg på noe slags form for kurs eller lignende hvor du kan treffe nye mennesker. En hobby du trives med som du dele med andre?

Er alt helt håpløst og du ikke ser noen løsning bør du kontakte legen din og få hjelp.

Håper du finner ut av det!

Mvh

[leda]

Jeg føler med deg - jeg har også vært langt nede og har undret meg på om jeg orker og fortsette.

Men - som deg har jeg to barn. De har fått oppleve at andre, nære familiemedlemmer har begått selvmord. Og det jeg visste om deres reaksjoner på dette gjorde at når jeg selv havnet i kjelleren oppsøkte jeg lege. Ble innlagt for en kort periode, og det reddet meg,

Nå går det bedre, og jeg har håp om at det går an å bli bra!

Klor deg fast - det er mange som bryr seg om deg.

Klem fra meg