ikke mye vits

[Gjest mamma til gutter]

i å forklare dette for andre enn dere da dere her inne er de eneste som forstår. Min mann forstår det ikke.

Saken er den at jeg har mange år med tunge seksuelle overgrep bak meg, jeg har fått min erstatning og livet har faktisk gått videre.

Trodde jeg.

For gjett hva, jeg er tilbake til barndommen på mange måter. Ikke klarer jeg å spise uten å kjenne sædsmak, jeg ser på min sønn på 19 mnd og vet at jeg ikke klarer å være den moren han fortjener.

Jeg ser overgriperen når jeg ser på min mann, som er egentlig verdens beste.

Jeg ser også på min sønn som er 3 mnd ( ja jeg har to gutter) at han kan risikere å bli utsatt for overgrep av ikke meg men andre.

På tirsdag skal jeg til psykiateren min, men jeg kan ikke snakke om bakgrunnen min til han for det får jeg ikke lov til av stemmene jeg har i hodet mitt.

jeg er trett og drittlei.

Hva er vitsen med dette?

[Sanne03]

Skjønner det vanskelig..Jeg venter mitt første barn. Og er utsatt for overgrep. Vet ikke hva som skjer. Åssen jeg blir for den babyn..

Du birde vel kanskje kjempe mot stemmen og si det som det er..

Vet det ikke er lett. Jeg klarte ikke si til min psykiater hva som hart skjedd.. Så jeg ga opp og har eller fått det litt vanskeligere..

Men håper du klarer det .For guttene dine sin skyld.

Klarer eller ikke snakke med samboeren min om det. Pga føler han ikke forstår. Og er nok heller ikke lett for han å forstå.

LYKKE TIL!!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

For å bruke dine egne ord: "ikke mye vits" i at du går til psykiateren om du ikke forteller den egentlige grunnen til dine problemer.

Da blir det som å tro på julenissen om du tror at en behandler kan hjelpe deg.

Det er steintøfft, men helt nødvendig at du forteller om overgrepene.

[leda]

Det er utrolig tøft å fortelle om overgrep- men har vi noe annet valg, hvis vi skal bli friske igjen? Jeg gruer meg noe sinnsykt hver gang jeg skal snakke med min psykiater om overgrep - men jeg merker jo at jeg blir bedre. Sover litt lengre om natten og plages mindre om dagene.

Lykke til - klem fra meg

[Gjest Little Madam]

Håper inderlig du _ikke_ lytter til stemmene i hodet ditt..! Men at du virkelig forsøker å fortelle om bakrunnen din til psykiateren.

Det kan være vanskelig for "utenforstående" å forstå, men en psykiater vil skjønne og hjelpe deg å bearbeide traumene etter overgrepene du har blitt utsatt for...

Går selv til psykiater og er selv to-barns mamma ( en på 3 år og en baby. )

Forstår at du sliter og at hverdagen krever mye av deg!!

Men selv om det er ufattelig tøft å gå inn på overgrepsminner vil du forhåpentligvis oppleve at du etterhvert blir en "friere", gladere person (og mamma) med fornyet kraft!

Lykke til! Skriv gjerne hvordan det går.

[PieLill]

Den stemmen behøver ikke å bestemme over deg. Det er den samme stemmen som så frekt har påstått at det var din skyld og at du ikke skulle gå videre med saken, at du ikke trengte erstatning. Den samme stemmen som sier at alt er håpløst. Den stemmen lyver like mye som den alltid har gjort.

Tross den stemmen en gang til! Ikke la den bestemme! Ta en utskrift av det du har skrevet her og ta med til psykiateren. Bare gi det til h*n.

Lykke til!

Hører gjerne hvordan det går.

[Gjest Går i terapi selv]

For å bruke dine egne ord: "ikke mye vits" i at du går til psykiateren om du ikke forteller den egentlige grunnen til dine problemer.

Da blir det som å tro på julenissen om du tror at en behandler kan hjelpe deg.

Det er steintøfft, men helt nødvendig at du forteller om overgrepene.

Da var da ille hvor pessimistisk du var da!

Det går faktisk an å få hjelp til brannslokking av de daglige problemene selv om en ikke tar tak i det grunnleggende. Litt hjelp er bedre enn ingen hjelp.

Og etter lang tid så KANSKJE en tør å snakke om det helt på bunnen også!

Når jeg hører slike kommentarer fra en psykiater så skjønner jeg hvorfor det går smått i den bransjen!

[Gjest Little Madam]

Da var da ille hvor pessimistisk du var da!

Det går faktisk an å få hjelp til brannslokking av de daglige problemene selv om en ikke tar tak i det grunnleggende. Litt hjelp er bedre enn ingen hjelp.

Og etter lang tid så KANSKJE en tør å snakke om det helt på bunnen også!

Når jeg hører slike kommentarer fra en psykiater så skjønner jeg hvorfor det går smått i den bransjen!

Går det smått i den bransjen..?

Trodde de hadde ordrebøkene

sine svært fulle jeg...

[Gjest ikke undertegnet]

Går det smått i den bransjen..?

Trodde de hadde ordrebøkene

sine svært fulle jeg...

Ja, DET har de! Jeg tenkte nå helst på om de fikk noe bedring på 'objektene' de driver og jobber med!

At en bedrift har myyyyyye i ordrebøkene, er ikke det samme som at den er effektiv, vet du! Kanskje det betyr at den ikke er organisert slik at den får ordrene unna kjapt nok. Det samme KAN det være med psykiatrien....

[Tolp]

Jeg har vært sammen med en med samme problemet. Dette gjorde ting vanskelig, men fortell han det på samme måte som du forteller oss. Da bør han forstå...

[tjohei]

Ja, DET har de! Jeg tenkte nå helst på om de fikk noe bedring på 'objektene' de driver og jobber med!

At en bedrift har myyyyyye i ordrebøkene, er ikke det samme som at den er effektiv, vet du! Kanskje det betyr at den ikke er organisert slik at den får ordrene unna kjapt nok. Det samme KAN det være med psykiatrien....

Må huske på at en psykiater har ikke like mange psykologistudieår bak seg som en psykolog. De er opprinnelige leger som har spesialisert seg innen psykatri. Jeg foretrekker å gå til psykolog uten at jeg kan sammenligne. Tror leger er kanskje greie å gå til hvis en bruker medisin, hvis ikke ville jeg foretrukket en psykolog. Psykologer studerer psykologi i 6 år. Legen har bare litt tilleggsutdanning innen psykiatri.