Hvis jeg holder ut.

[Gjest finnguala]

Det gikk så mye bedre. Jeg sto i mot andres oppførsel. Sluttet å skjelve av angst hver morgen.

Men nå er det på an igjen. Skjelver av angst når jeg våkner om morgenen. Har nettopp begynt på zoloft og den virket bra. Helt til i går. Da begynte jeg å få angst igjen.

Det er mørkt, uendelig mørkt. Og det er så kaldt, uendelig kaldt. Og de som skulle hjelpe meg til å være selvstendig, de får meg til å føle meg så uendelig liten.

Har hatt problemer med å få fast jobb i noen år. Men så fikk jeg attføring og det betyr fast inntekt. Jeg er derfor i stand til å betale min egen husleie. Og nå har jeg fått meg leilighet fra første november.

Men i mellomtiden så knekker jeg. Jeg trodde jeg hadde fått nye ben å stå på. Men de knekker under meg nå.

Jeg klarer ikke puste. Jeg klarer ikke la kroppen puste. Tenk om de i neste omgang snur på helen. Selv om de er hyggelig nå, så kan de snu på helen de neste tre minuttene. Jeg undres ikke på at jeg fikk ustabil pers.forst.

Men fra første nov er jeg min egen herre. Da kan jeg gjøre som jeg vil. Ingen som står over meg, ingen som sårer meg, ingen som angriper meg.

Jeg er i forsvarsposisjon hele tiden merker jeg. Får ikke puste, for hvis jeg puster og slapper av og de snur på helen neste tre minuttene, så blir jeg angrepet, og det kan jeg ikke, ikke uten forsvaret mitt.

Derfor kan jeg ikke puste. Ikke nå. Kanskje fra første november. Hvis jeg holder ut de to ukene som er igjen. Nå er alt mørkt.

[frosken]

Det er bra at du har fått deg leilighet - og det er heldigvis ikke så lenge til 1. november.

Jeg skjønner at du sliter med bo hjemme, men lurer litt på om du ikke nå bare legger merke til det negative? Hvis du ser etter "beviser" på at de er negative mot deg - så vil du kanskje overse det som er mer nøytralt eller positivt.

Har du noen samtalepartner for tiden? Jeg tror du trenger det for å ikke å bli for dratt inn i dine egne konflikter.

[Gjest finnguala]

Det er bra at du har fått deg leilighet - og det er heldigvis ikke så lenge til 1. november.

Jeg skjønner at du sliter med bo hjemme, men lurer litt på om du ikke nå bare legger merke til det negative? Hvis du ser etter "beviser" på at de er negative mot deg - så vil du kanskje overse det som er mer nøytralt eller positivt.

Har du noen samtalepartner for tiden? Jeg tror du trenger det for å ikke å bli for dratt inn i dine egne konflikter.

Det begynner med noen hendelser. Jeg står i mot og beholder masken. Men etter et visst antall episoder, så begynner autopiloten å surre. Så ja, jeg ser kanskje etter beviser nå, kanskje derfor kroppen er i helspenn. Det er også lenge siden jeg har fått pratet om dette, og da blir jeg lett fanget i egne konflikter. Jeg ser dette selv, spesielt etter å ha skrevet det ned som nå. Men likevel vikler jeg meg inn i mitt eget garn.

Man blir litt paranoid av å ha syndebukk-rollen. Man prøver å gjøre det beste man kan for å bli akseptert, for å bli sett, men de ser ikke.

Kanskje det er viktig at jeg har fått meg en egen plass å bo nå. Gleder meg til det og skal lære meg å være alene også!!