Tips-prosjektet en plage for noen

[Gjest livet er urettferdig]

Tidlig intervesjon ved psykose skal fange opp de som er i faresonen for å utvikle schizofreni. Det de har glemt å tenke på er hvordan det føles å få en diagnose før den er reel. Man blir gående rundt med en alvorlig diagnose på tross av at man aldri har vært så dårlig som det som forbindes med denne diagnosen. Man blir stigmatisert resten av livet. Ingen har tenkt på hva dette gjør med selvbilde, selvtillit og fremtiden for et stakkars mennesket. Det skulle vært et krav at man hadde kjent pasienten over lang tid før man fikk stilt diagnose. Hvorfor har ingen tenkt på dette? Jeg har aldri vært psykotisk, aldri vært innlagt. Likevel skal jeg bære denne diagnosen. Dette er jo til å bli syk av.

[frosken]

Er det at du selv tenker på diagnosen som plager deg eller det at andre evt. vet?

Hvilke andre trenger i såfall å vite om den?

Tror du diagnosen er feil?

Skjønner at du evt. synes en så alvorlig diagnose på en måte er "stigmatiserende" - men samtidig har jeg stor tro på at tidlig intervensjon kan gjøre at forløpet av evt. alvorlig sykdom kan bli mer godartet.

Hvis du har noen å snakke med om dine problemer, så synes jeg du skal bruke tid på snakke om hvordan du opplever å ha fått en diagnose.

[Gjest livet er urettferdig]

Er det at du selv tenker på diagnosen som plager deg eller det at andre evt. vet?

Hvilke andre trenger i såfall å vite om den?

Tror du diagnosen er feil?

Skjønner at du evt. synes en så alvorlig diagnose på en måte er "stigmatiserende" - men samtidig har jeg stor tro på at tidlig intervensjon kan gjøre at forløpet av evt. alvorlig sykdom kan bli mer godartet.

Hvis du har noen å snakke med om dine problemer, så synes jeg du skal bruke tid på snakke om hvordan du opplever å ha fått en diagnose.

Jeg tenker på hva andre vil tro om dette, samt at jeg synes det er en belastning å måtte bære denne alvorlige diagnosen. Hvis folk visst hva slags diagnose jeg hadde tror jeg det ville skremt dem. Det er så mye fordommer i samfunnet mot psykiske lidelser. Dette gjør det ikke noe bedre. En annen ting er at jeg fikk denne diagnosen uten at de hadde blir godt nok kjent med meg. Jeg kom i samme bås som andre som opplagt var syke. Jeg følte meg ikke like dårlig som dem. En annen ting er at jeg selv er utdannet innen helse og mine yreksmuligheter blir hemmet på grunn av denne diagnosen, da jeg vet at jeg ikke kunne tålt å jobbe et sted hvor andre har tilgang til min diagnose. En annen ting er taushetsplikten. Den er det jo ikke alle som holder. Det kan jo allerede hende ta noen jeg kjenner har fått vite om dette å spredd det videre. En annen innvending er at psykologen jeg gikk til i 2 år før jeg fikk diagnosen mente at jeg ikke var schizofren, mens folk som ikke kjenner meg skal ta seg den friheten og stigamtisere meg og diagnostisere meg. Dette er ikke riktig.

[Gjest livet er urettferdig]

Er det at du selv tenker på diagnosen som plager deg eller det at andre evt. vet?

Hvilke andre trenger i såfall å vite om den?

Tror du diagnosen er feil?

Skjønner at du evt. synes en så alvorlig diagnose på en måte er "stigmatiserende" - men samtidig har jeg stor tro på at tidlig intervensjon kan gjøre at forløpet av evt. alvorlig sykdom kan bli mer godartet.

Hvis du har noen å snakke med om dine problemer, så synes jeg du skal bruke tid på snakke om hvordan du opplever å ha fått en diagnose.

Mine foreldre aksepterer ikke at jeg har fått denne diagnosen og vil gjerne endre den fordi de har aldri ansett meg for å være så syk. Det vil nok koste meg ganske mye starte en klagesak mot psykiatrien. Glemte å føye til at jeg var dårligst når jeg gikk til psykologen som mente jeg ikke var schizofren.

[frosken]

Mine foreldre aksepterer ikke at jeg har fått denne diagnosen og vil gjerne endre den fordi de har aldri ansett meg for å være så syk. Det vil nok koste meg ganske mye starte en klagesak mot psykiatrien. Glemte å føye til at jeg var dårligst når jeg gikk til psykologen som mente jeg ikke var schizofren.

Får du fortsatt behandling for dine problemer? I såfall kan du vel be om en revurdering av diagnose?

Hvis diagnosen er feil, så er det ikke nødvendig å starte en klagesak for å få den endret. Det vil være tilstrekkelig at du blir vurdert av en kompetent fagperson som så skriver en uttalelse.

Jeg har ingen formening om hvorvidt diagnosen er riktig eller ikke - men tenker at du uansett bør forsøke å ikke være så opptatt av den - og i stedet forsøke å leve livet ditt som best du kan.

[Gjest livet er urettferdig]

Får du fortsatt behandling for dine problemer? I såfall kan du vel be om en revurdering av diagnose?

Hvis diagnosen er feil, så er det ikke nødvendig å starte en klagesak for å få den endret. Det vil være tilstrekkelig at du blir vurdert av en kompetent fagperson som så skriver en uttalelse.

Jeg har ingen formening om hvorvidt diagnosen er riktig eller ikke - men tenker at du uansett bør forsøke å ikke være så opptatt av den - og i stedet forsøke å leve livet ditt som best du kan.

Jeg ville aldri fått den diagnosen i dag, men likevel er det en belastning å måtte ha den i historikken min/journalen min. At min første psykolog og min andre psykolog kan ha så forskjellige oppfatninger av meg synes jeg også er merkverdig. Den første hadde kjent meg i 2 år. Den som stilte diagnosen hadde ikke kjent meg i det hele tatt.