Som om jeg er i en ballong

[Gjest Foretrekker å være anonym i dag]

Hei.

Dette er merkelig men jeg må bare få det ut. Tankene bare kverner oppi toppen og jeg får ikke fred.

Min mann og jeg har det bra sammen, samlivet fungerer på en måte, dvs etter de forutsetninger vi har, siden jeg har en bakgrunn med overgrep, og har hatt en kveld nå for kun få dager siden der jeg hadde sex med min mann men trodde jeg hadde med en av mine overgripere.

Men jeg føler at jeg lever i en boble, ja som i en ballong.

Alt bare svever forbi, og jeg må konsentrere meg for ikke å bli rar.

Vi har to barn, som kom tett etter hverandre, de er under 2 år begge to. Jeg har født begge med k-snitt fordi jeg har den bakgrunnen jeg har samt en enorm fødselsangst.

Cluet er at jeg ikke har hatt følelse av at den minste er min, jeg har ammet og sånt, passet på at begge barna's behov er dekket, men likevel....

Jeg våknet i går at jeg hørte klynking i en vugge som står ved senga mi, og oppi der lå da minste mann.han er 3 mnd gammel.

Først i går oppfattet jeg faktisk at jeg har to barn.

Dvs at jeg har gått ien tilstand eller davle i 3 mnd og trodd i hodet mitt at jeg bare har et barn

Jeg har en stemme i hodet mitt som sier at jeg er mor til to overgripere, og at min mann skal lære dem opp. Noe jeg vet aldri vil skje da jeg er 10000000% sikker på at han ikke er den typen.

Hva gjør jeg?

Drar fra dem?

erklærer meg sinnsyk og forlater dem?

[Gjest bebba]

SNAKK MED BEHANDLERNE DINE NU.

[Kizza1365380506]

Dette er jo absolutt ikke bra. Du kan ha hatt en fødselsdepresjon, men du må få behandling snarest. Ikke vent, ta kontakt med legevakten og få dem til å forstå alvoret! Eller ta senest kontakt med fastlegen din imorgen tidlig.

*rekker ut en trøstende hånd!*