KAN PSYKOLOGI / PSYKIATRI HJELPE ADHD BARN M. SOSIALE TILPASSNINGSPROBLEMER

[Engasjert]

Hei. Jeg har en gutt på 11 år

med ADHD. Vi begynte med Ritalin for et par måneder siden, og det hjelper noe - men ikke nok. Han har STORE sosiale tilpassningsproblemer og velger seg helst unna andre barn for å unngå bråk. Likevel havner han nesten daglig i slosskamper og intense krangler på vei hjem fra skolen, og han husker sjelden noe fra disse raidene i ettertid. Han blir tildels voldelig i slike situasjner! Og selvfølgelig får vi (særlig jeg som er mor!!!) føle disse utbruddene og "hatet"

som fremtrer i forbindelse med

raidene hans.

Situasjonen har blitt bedre etter at vi begynte med Ritalin, men ikke bra nok. Det funker redusert når skolen er over, og alle de innestengte "cowboyene" bare må ut.. Og dersom han i tillegg har spist eller drukket noe han ikke tåler hjelper medisinen veldig lite. Jeg har til nå den erfaring at Ritalin hjelper godt med å holde i gang konsentrasjonen der det er nødvendig - og dietten reduserer aggresjonsanfallene.

Jeg vurderer nå sterkt å få hjelp fra en barn og ungdomspsykiatrer / psykolog, og ønsker å høre fra andre som har erfaringer med dette. Hjelper det - eller går det bare inn det ene øret og ut det andre??? (som nesten allt annet)

Jeg håper på tilbakemeldinger fra andre som har erfaring med slik behandling.

På forhånd takk for hjelp og innspill.

Hilsen Grethe

[Gjest ulnaR]

Lurt å søke hjelp for dette! Man har erfaring med at det hjelper lite å snakke med disse barna hos en psykiater/psykolog. De klarer ikke bruke sine erfaringer på samme måte som andre. (lever i nuet!)Struktur,rammer,solide voksne som hjelper en gjennom situasjoner,sosial trening, avlastning og støttekontakt er stikkord i beh.

[Gjest ulnaR]

Lurt å søke hjelp for dette! Man har erfaring med at det hjelper lite å snakke med disse barna hos en psykiater/psykolog. De klarer ikke bruke sine erfaringer på samme måte som andre. (lever i nuet!)Struktur,rammer,solide voksne som hjelper en gjennom situasjoner,sosial trening, avlastning og støttekontakt er stikkord i beh.

MÅ legge til at hvis barn har psykologiske probl. som depresjon, lav selvfølelse, sorg pga situasjonen kan terapi være til god hjelp. Men for adferdsprobl. ser en at den direkte hjelpen i situasjonen er det som gir endring. Belønning kan virke godt.Jeg tror på betydelig opprusting av voksnes kompetanse i skolen!

[Gjest ulnaR]

MÅ legge til at hvis barn har psykologiske probl. som depresjon, lav selvfølelse, sorg pga situasjonen kan terapi være til god hjelp. Men for adferdsprobl. ser en at den direkte hjelpen i situasjonen er det som gir endring. Belønning kan virke godt.Jeg tror på betydelig opprusting av voksnes kompetanse i skolen!

Lykke til videre!!

Beste hilsen fra

[Jessie]

Hei.

Jeg har gått til bup med mine to poder på 11,5 år. Det fungerte mere for meg enn for guttene. Jeg fikk god hjelp i veiledning og støtte. Men den beste "løsningen" for den ene av guttene mine ble at vi byttet medisin. Han hadde da gått på ritalin i 2 år, da vi byttet til dexamin. Det har blitt en utrolig merkbar forskjell. Han tar nå kontakt med andre unger, og har i tillegg fått seg en bestevenn!!

Helt utrolig. Tvillingbroren går ennå på ritalin og det fungerer bra for han.

Du skriver at barnet ditt "kun" har gått kort tid på ritalin. Jeg må nevne at det tok lang tid - 3 måneder før vi merket forskjell når vi startet med ritalin. Men medisinen er ikke en vidunderkur som fjerner alle symptomene på ad/hd. Det trengs like mye støtte og veiledning rundt barnet ditt nå som tidligere.

Tips:

Hvis du har mulighet til å gjøre noe med skoleveien til ungen din, så burde du prøve det.

Når guttene mine fikk problemer på skoleveien, så ordnet jeg med drosje til dem. Jeg kunne søke avd. for undervisning om refusjon pga funksjonshemmingen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er nok medisinen som i første rekke hjelper disse barne mens psykologer og psykiatere kan bidra med viktig veiledning i forhold til foreldre, skole og andre som er rundt barna.

Siden barnet ditt har brukt medisinen så kort tid, er det fortsatt stor mulighet for at fremgangen vil fortsette.

[Gjest ulnaR]

Det er nok medisinen som i første rekke hjelper disse barne mens psykologer og psykiatere kan bidra med viktig veiledning i forhold til foreldre, skole og andre som er rundt barna.

Siden barnet ditt har brukt medisinen så kort tid, er det fortsatt stor mulighet for at fremgangen vil fortsette.

Selvsagt enig. Glemte å ta det med blant stikkordene siden gutten sto på Ritalin allerede. Det kan ta tid å få justert dosen og det ene kan virke bedre enn det andre.Jeg mener likevel at de andre tiltakene MÅ være med. Ritalin gjør barnet mer mottagelig for andre tiltak. Og hvis man har adferdsprobl. må det MER til enn Ritalin!

[Maria Therese]

Jeg har en sønn på 10 år som har gått på Ritalin i 2 år, uten noen stor bedring. Han går nå på Dexamin, og hverdagen er en helt annen. Disse medisinene hjelper han VELDIG. Skulle du ikke merke noen bedring etter en stund, vil jeg anbefale deg å be om en medisinutprøving på Dexamin, kanskje det kan hjelpe bedre hos ditt barn også.

Vennlig hilsen

[Femme fatale]

Ja det kan hjelpe. Jeg jobber som familieterapeut i et psykiatrisk behandlingssenter for ungdom. I de fleste fylker skal dette tilbudet finnes til barn og unge. Mange unge har fått hjelp på et slikt sted da de der ikke er alene om problemet og de fleste andre der har opplevd det samme. Henvisning går da enten via lege PPT, barnevern eller BUPA hvis man allerede får poliklinisk tilbud der.

[vampyren]

"Tradisjonell" psykoterapi har vist seg å virke motsatt på barn med atferdsproblemer. Sånn kan det også bli med ADHD-barna. Men samtaler med psykolog kan hjelpe f.eks. for å akseptere sin diagnose, akseptere at en tar medisiner osv.

Tilrettelegging i skolesituasjonen og hjelp der-og-da er det beste - belønning må event. komme raskt og det samme må sanksjonering.

Noen barn med ADHD-lignende symptomer har også symptomer på andre utviklingsforstyrrelser. Hvis barnet ditt har store sosiale problemer, og i tillegg mange særheter, så kanskje han har "snev" av noe som kalles gjennomgripende utviklingsforstyrrelse også?? Spør den som har utredet sønnen din om dette.