Noen råd.

[Gjest Uten signatur]

Jeg er en 24 år gammel jente. Vet ikke helt hvor jeg skal begynne og om det er viktig. Men jeg kan vel si at jeg er plaget med tvang. Det er så mye som vemmer meg her jeg bor. Føler meg fanget her, hjemme hos foreldrene mine. Særlig på hybelen, der jeg er henvist til å bo. Den er så vemmelig. Jeg gikk et år hos psykolog, men sluttet. Hun hørte ikke på meg. Og hjalp meg overhodet ikke. Er på attføring, og det er greit nokk. Men tør ikke å bruke attføringspengene, siden jeg ikke har krav på dem. Da blir jeg enda mer fanget. Vist ikke kunne jeg brukt de pengene, og supplert med sosialstønad for å bo for meg selv. Føler at jeg bare flyter med. På jobb om formiddagen, og sitte hjemme å vente på å legge meg om ettermiddagen.Har tenkt å bryte ut av attføringen. Og få meg en jobb, på samme måte som de fleste andre. Mamma og Pappa synes at tvangen har økt, og at jeg skal høre med legen om å øke dosen med Zoloft. Tar bare 50mg. Mamma sier at jeg må gjør noe selv. Men det er ikke så lett. Blant annet bruker jeg mellom 20-30minutt til å koste og tørke av beina mine med hånduk, oversiden av foten og leggene før jeg legger meg. Kokvasker hånduker som har lagt på golvet på hybelen. Kan ikke spise alt av maten. Og liker ikke alltid at ting bir løagt bestemte plasser. Av og til får "jeg hater meg selv" annfall. Alt alt er patetisk med meg. Føler at jeg ikke passer inn med noen mennesker. Vet ikke om folk liker meg. Jeg vet om ei som som av og til ser stygt på meg. Jeg prøver å være snill og grei. Jeg kan vel også nevne at for litt over ett år siden hadde jeg en krise. Jeg bryr meg ikke om andre mennesker. Sier noen at de bryr seg, og er glad i meg. Preller det av. Folk ser på meg som usosial. Vennene mine kjeder meg. Er nok helst en oppblåst liten drittunge som overvurderer mine behov.

[Gjest Uten signatur]

Bare lurte.

[Kizza1365380506]

Det virker som om du kunne trenge litt mer hjelp enn bare zoloft. Kan du kontakte en psykolog eller psykiater?

Du behøver kanskje bare øke dosen din slik din mor sier, men det kunne kanskje være en god hjelp for deg å få snakke om problemene med en som ikke kjenner deg. En som kjenner problemet ditt og vet hva som skal til for å hjelpe deg til å akseptere at for å leve trenger vi enkelte bakterier, ellers blir vi syke.

Mvh