Tror jeg snart er så frisk (som jeg kan bli)

[Gjest ikke u n d e r t e g n e t]

Jeg merker det på at jeg ikke ønsker å være sammen med folk med lignende lidelser lenger. Før så var likesinnede de eneste jeg kunne slappe av sammen med. Men nå går DE meg på nervene på en måte.

Jentene jeg ble kjent med i grufppeterapi, tar jeg ikke lenger kontakt med.

Ei venninne som sliter psykisk, har jeg så godt som kuttet ut. Jeg orker ikke slik psykeprat mer. Det psyker meg ned.

Det samme her på Psykiatri. Jeg er av og til innom fortsatt. Før var jeg her døgnet rundt i perioder. Har vært her i flere år under forskjellige nick. Men nå kjenner jeg at jeg blir urolig av å lese her. Har liksom fått nok av problemer og problemer.

HÅPER at det er et sunnhetstegn. Har også fått mange nye bekjentskaper (litt tidlig å si venner) som jeg trives sammen med. De sliter ikke med angst og depresjon, og det er en befrielse å være sammen med dem. Det blir derfor heller ikke snakk om depressive ting, siden de ikke skjønner slikt. DET syntes jeg var dumt før. Men NÅ merker jeg at det hjelper meg til heller ikke tenke depressive tanker, og det gjør meg faktisk gladere.

Så jeg ville bare si takk for meg. Jeg har det bra nå, og trenger tydeligvis ikke Psykiatri-forum mer. Kanskje senere. Forhåpentligvis ikke.

Men jeg farter rundt i andre fora på DOL da...

Dere får ha det bra alle sammen. Får håpe dere får oppturer i tur og orden alle sammen.

Og takk til NHD, som jeg sikkert har terget livet av noen ganger med mine kritiske kommentarer.

Men ønske om (ihvertfall noen) gode dager for alle som sliter!

KLEM FRA MEG

[blaagutt18]

Hey! Føler det samma selv egentlig. Lurer på om det er at en holder på å bli frisk eller at en har innsett at selvhjelp er det mest effektive og holder på å bli frisk.

[Gjest trrrish]

så bra!! klemmer!