manisk depressiv

[Pårørende 77]

Hei,

Faren til datteren min er manisk depressiv, og jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til ham. Jeg elsker ham fortsatt, men etter han begynte med nye medisiner, sier han at han ser ikke for seg oss to i framtiden. Vi har vært sammen i 3 år, og han har alltid sagt at han elsker meg og vil ikke ha noen andre enn meg... Nå vil han ikke engang ha kontakt med meg... Jeg er så fortvilet for det er ingen hjelp å få fra legene, siden de har taushetsplikt. Så jeg sitter her som pårørende med tusen ubesvarte spørsmål ang. denne sykdommen...

Noen som kjenner seg igjen?

[På vei]

Jeg kjenner igjen problemstillingen. Fint om du leser mitt innlegg fra tidligere i dag "Trenger råd om depresjon". Kanskje min samboer er manisk depressiv? En fortvilet situasjon, man kommer ikke "inn" får ikke kontakt

[Pårørende 77]

Jeg kjenner igjen problemstillingen. Fint om du leser mitt innlegg fra tidligere i dag "Trenger råd om depresjon". Kanskje min samboer er manisk depressiv? En fortvilet situasjon, man kommer ikke "inn" får ikke kontakt

Jeg har bodd sammen med ham i 2,5 år og aldri tenkt over at han kunne være manisk depressiv.For i tillegg har han en kronisk tarmsykdom som gjør hverdagen slitsom. Når han har vært sliten og deppa, trodde jeg det var smerter. Da var han kanskje ikke så kjærlig av seg, men aldri slik at han syntes jeg var i veien eller irritert. Han sa han elsket meg flere ganger daglig, og jeg følte virkelig at dette er mannen i mitt liv.

Men så braste det hele for to mnd siden, da jeg fant ut at han hadde løyet til meg hele tiden. Inkassosaker og ubetalte husleier. Så der satt jeg igjen med alt i mitt navn og en unge å ta meg av. Han ble innlagt på psykiatrisk avdeling, hvor han fikk diagnosen. Men den hadde han også fått for mange år siden, før han traff meg. Men ingen oppfølging fra det offentlige gjorde at han ble tatt av medisinene og sluttet hos psykolog. I begynnelsen etter dette ble avslørt var han veldig ydmyk og ba på sine knær om at han ikke ville miste meg... han skulle gjøre hva som helst for meg... Så ble han satt på enda nye medisiner, og siden da har han unngått meg og viser ingen tegn til følelser. Rett og slett likegyldig....