Jeg vet ikke hva som feiler meg

[Gjest down]

Jeg plages på skolen. Tidligere var jeg alltid skoleflink og pliktoppfyllende, men med årene har det dabbet av. Jeg er nokså likegyldig. Begynner på noe bare for å begynne, og driter i å lese.

Jeg føler at jeg ikke mestrer det. Jeg har lav selvfølelse, og greier ikke å sette ord på hvorfor det er sånn. Tror jeg skal prøve å prate med psykolog, for å se om det vil hjelpe. Har foreløpig hatt en time med psykiatrisk sykepleier. Det gjør godt å bare prate, trene på å sette ord på problemene mine.

Jeg er bare så redd for å få nok et nederlag på skolen, å begynne på noe for så at det går til h****** igjen. Det tror jeg ikke jeg takler.

Jeg gir opp hele tiden for tiden. Jeg føler at jeg ikke finner noe jeg brenner for. Jeg vet ikke hva jeg vil med livet mitt. Jeg føler meg så bortkommen. At jeg ikke er i stand til noenting.

Jeg har tatt en pause fra studiene, men hva hjelper det dersom det vil bli akkurat som dette om igjen?

Jeg tør ikke å gå inn i noe forhold, fordi jeg er redd for nærhet. Redd for å la folk slippe inn på meg. Redd for at de ikke skal like de de ser. Like meg. Synes jeg er smårar. Crazy. Redd for å ikke bli akseptert. Jeg tror ikke jeg hadde taklet et slik nederlag i tillegg. Da er jeg heller alene. Er 22.

[Gjest peeL]

Jeg har ikke noen gode råd å gi...

vil bare at du skal vite at du ikke er alene om å ha det sånn, verken på skole eller med relasjoner til andre mennesker...

*sender deg bare en klem jeg..*

[Gjest down]

Jeg har ikke noen gode råd å gi...

vil bare at du skal vite at du ikke er alene om å ha det sånn, verken på skole eller med relasjoner til andre mennesker...

*sender deg bare en klem jeg..*

Takk for det..Klem tilbake.

Går bare og håper på at det skal gå over. At ting skal bli bedre.

Men for å få ting bedre, må man kanskje endre innstilling. Men det er lettere sagt, enn gjort.