Å være annerledes :)

[PREETI]

Først vil jeg takke alle for hyggelige svar på mitt forrige innlegg, jeg har dessverre ikke fått takket dere før nå, siden jeg er litt opptatt for tiden. Men jeg tror dere har rett mht at venninnen min ikke tenkte helt. Hun er jo ingen ekkel person

Uansett, tilbake til det jeg skulle fortelle om

Sammen med klassen dro vi i dag på Internasjonalt Senter.

Dette ble en interesssant for meg, på flere måter

På veien inn tok de fleste hver sitt sete, og da bussen ble fyllt opp kom en gammel mann og satte seg ved siden av meg.

Han spurte først hvilken skole jeg gikk på, før han deretter spurte " unnskyld jeg spør, men er du indisk"... Jeg forklarte at jeg var adoptert fra India, og da lyste han opp.

Han hadde nemlig et barnebarn fra India som han var stolt av, på 20 og noe og han hadde vært forelsket i en thailandsk jente en gang han var i Paris...

Veldig hyggelig, han snakket og la ut, jeg ble vel litt flau der jeg satt.. Men uannsett ; han var hyggelig fordi jeg faktisk er *annerledes*

Ellers var Internasjonalt senter et interessant sted å være. Læreren min presenterte meg for noen som jobbet der, og de snakket smilende med meg og ba meg komme i en lignende jentegruppe.

( for innvandrer og norsketniske jenter) de som er innvandrer ønsket vistnok kontakt med andre norske ungdommer.

Vet ikke helt hva jeg gjør med dette tilbudet, men dagen i dag har i alle fall vist meg at å være annerledes kan også være fint

Klem,

[nurel]

Takk for interessante innlegg preeti. Du skriver godt, og det er alltid kjekt å lese dine synspunkt.

[Mamta]

Takk og lov for at det finnes slike positive "å være annerledes" - opplevelser du og andre adopterte kan dele!

Klem,

[PREETI]

Takk og lov for at det finnes slike positive "å være annerledes" - opplevelser du og andre adopterte kan dele!

Klem,

Takk for det

Ja, det finnes jo alltid noe som er positivt og noe som er mindre postivt.

Klem,