Ubetenksom bestefar

[Gjest Sint løvemor]

I helgen tullet bestefar og spurte lille frøkna mi om hun hadde tatt på seg den sorte parykken. Hun er født i Kina og har nå langt sort hår som hun er veldig stolt av.

Hun ble helt stille og trakk seg vekk, og jeg ble veldig lei meg og sint på mine egne far, som ikke mente noe vondt men bare var utrolig ubetenksom.

Jeg reagerte ikke ovenfor ham der og da av hensyn til datteren min, men vil snakke med ham ordentlig om det.

Selvfølgelig er jeg også sint fordi jeg husker lignende episoder fra jeg selv var barn, og forstår at slik har mitt selvbilde blitt krympet fra jeg var liten. Nå når det gjelder mitt eget barn, blir jeg løve mor og har lyst til å bite av ham hode for noe som kanskje isolert sett ikke er så alvorlig.

Kjære venner, hjelp meg å sette dette i proposjoner, vær så snill.

[Gjest trebarnsmamma]

Det får da være grenser for hårsårhet (!!!) hos deg!

Selv er jeg mørkhåret. Et av våre tre barn er blond. Vi andre er (relativt) mørke. Når jeg tøyser med henne kaller jeg henne sjefsblondinen!

[Gjest rare gamle folk]

Hva mente han egentlig å si med det?

Du kunne jo hjulpet løveungen med å si noe sånt som at "Parykk, nei! Denne vakre manken er HELT ekte! Tipper du er misunnelig, ja!"

[AAA]

Hei!

Helt ærlig, jeg forstår ikke hva han sa som var galt. Det er vel ikke galt å tulle med at jenta har svart hår? Forutsatt at han tuller like mye med andre unger selvsagt. (og det hørtes det ut som han gjorde?!)

Mulig jeg har oversett noe her, men ut fra det du skriver så ser jeg ærlig talt ikke problemet.

MVH

[Gjest rare gamle folk]

Hva mente han egentlig å si med det?

Du kunne jo hjulpet løveungen med å si noe sånt som at "Parykk, nei! Denne vakre manken er HELT ekte! Tipper du er misunnelig, ja!"

Ps!

Det er jo ikke noe unaturlig i å ha svart, langt hår...??

Vet ikke helt om jeg skjønte problemstillingen.

[Gjest tror nok du overreagerte litt!]

Hjelp heller din lille datter til å bli stolt av den "sorte parykken" du.

Skjønner egentlig ikke hvorfor hun trakk seg unna og ble hårsår når det bare var en liten spøk.

Guuuuud som jeg skulle ønske jeg hadde svart, tykt hår. Men det blir vel for ekstremt å få seg sort parykk vil jeg tro.

[yogi]

Tja, nå har jeg rødt hår og har fått noen kommentarer opp igjennom årene om brann på loftet osv., men kunne ikke ha tenkt meg å bytte farge for det. )

Tror ikke du skal legge mer i det enn det det virker som det var. En spøkefull bemerkning. Vi må kunne tåle en spøk om hår og hudfarge. (Vet litt om det også jeg for som rødhåret var jeg ikke akkurat den bruneste på stranda om sommeren...)...)

Hilsen

[serendipity]

Du burde heller fokusere på å gi hennne selvtillitt til å tåle å høre sånt. Og stil info. har sikkert 70 % (minst) av verdens fefolking sort hår, så det kan da umulig ha noen betydning. Man skaper "mobbeofre" om man beskytter barna sine ovenfor alt.

[Gjest '!-o-!']

Jeg er enig med dem som sier du overreagerer. Sett med mine øyne var det en uskyldig morsomhet. Det er viktig at barn lærer å takle den typen kommentarer, det er noe de sikkert til stadighet kommer til å møte opp gjennom oppveksten enten de er adopterte eller ikke.

Hvis jenta di merket at du ble sint, eller merker at du blir sint i lignende situasjoner, er det nok fare for at selvtilliten får en knekk. Du lar din egen hårsårhet fra barndommen gå i arv til barnet ditt. Hvis du tenker deg om skjønner du nok at _det_ er langt verre enn en ubetenksom kommentar.

[Gjest Sint løvmor]

Du burde heller fokusere på å gi hennne selvtillitt til å tåle å høre sånt. Og stil info. har sikkert 70 % (minst) av verdens fefolking sort hår, så det kan da umulig ha noen betydning. Man skaper "mobbeofre" om man beskytter barna sine ovenfor alt.

Takk for svarene!

Føler meg mobbet.

[Gjest '!-o-!']

Takk for svarene!

Føler meg mobbet.

Føler du deg mobbet pga svarene du fikk skjønner jeg bedre reaksjonen din over en uskyldig morsomhet. Det forklarer ganske mye, egentlig.

[Gjest -litt hårsår løvemor]

Takk for svarene!

Føler meg mobbet.

OK, jeg har forstått poenget, jeg overreagerte. Jeg hadde jo det på følelsen og ba om råd fra dere som gode venner. Proposjonene fikk jeg derved satt på plass.

Jeg spøkte faktisk med uttallelsen og sa til lille snuppa at bestefar bare er misunnelig siden han nesten ikke har hår lenger. Mitt sinne holdt jeg godt skjult for det angikk ikke min datter, bare min far og meg.

Fornærmelsen gikk ikke ut på at han bemerket at håret var sort, men at hun sto og struttet av stolthet og ikke ble møtt.

Min datter ble lei seg fordi hun lenge har spart til langt hår og var fryktelig stolt og ventet på et kompliment og får istedet høre at det ser ut som hun bærer parykk. Hun var ikke lei seg lenge og den ubetenksomme bemerkningen er nok glemt nå, men det er slik oppførsel som gjør at hun ikke er like trygg på bestefar som de andre tre besteforeldrene.

Jeg flettet håret hennes i to lange fletter før jeg fulgte henne til barnehagen i dag. Hun slang på flettene og strålte da de voksne i barnehagen møtte henne i døren og sa: oj-oj så flotte blanke fletter du har i dag!

Takk for svar alle sammen, spesiellt til den andre "sinte løvemoren" som gikk inn å forsvarte meg med samme nick.

[Angela1365380318]

Det er godt ment å ville beskytte barnet sitt fra alt muligt, men gfør eller siden vil det dukke opp situvasjoner der barnet blir alene.

Jeg tror det beste du kan gi henne er selvtilitt og verdeighetsfølese.

Vet at enkelte foreldre prøver å ungå at barnet møter slike situvasjoner for en hvær pris, eller lærer dem å ta igjen, jeg tror begge delene blir feil.

Hvorfor ikke bare godta ulikhetene utsendemessigt? Det er ikke noe å være flau over eller tabu å snakke om. Jeg sier gjærne at jeg liker mitt eget blonde hår best, men at gjør hva som helt for store, mørke øyne slik som de har i india. (ville jo blitt en grusom kombinasjon da..)

Lær heller datteren din å heve seg over dumme kommentarer som "dra til bake til... der fu kommer fra" "palmeklatrer" osv.

:-)