Hjelp! Trassalder (litt langt)

[fei1365380229]

Vi har en liten jente som er ekstremt trassig for tiden. Hun er litt over 2 år og skal bestemme ALT selv.

Hun skal ha på seg bestemte sko, gjerne sommersko, det skal være vinterdress, samme hvordan været er, lua skal være den hun hadde i fjor (som er alt for liten), hun skal ikke sitte i vognen, men gå selv (trafikkert vei). Hun skal kle av seg når vi kommer til skolen til søsteren, men vi skal jo ikke være der vi. Hun skal gå med egen vogn i butikken, og det er greit, men hun skal også bestemme hva som skal legges i den, og det er ikke like greit. Hun skal legge på båndet i butikken, men hun rekker ikke opp. Hun skal pusse tenner selv, hun skal snakke med alle som ringer i telefonen, vil spise tyggegummi, kjeks hele dagen osv....

Hvis hun ikke får lov til eksemplene ovenfor så skrikes, hyles, kastes, slåes, rives, trampes, åles det noe verre, i lang tid.

Her om dagen kastet hun osten ut av handlebagen, rygget inn i damen bak oss i butikken og slang seg mellom kassene og hylte og ålte. Jeg må innrømme at jeg blir litt flau og sliten av alle disse episodene som gjentar seg sånn ca. 40-50 ganger om dagen.

Hva gjør dere når ungene trasser så ekstremt? Trenger rett og slett noen råd. Jeg har prøvd avledningsmanøver, press (hvis du ikke... så får du ikke...), hun må legge seg, bare ligge der og skrike (ikke i butikken riktignok) eller rett og slett bare gir meg og lar hun gjøre som hun vil. Vet at jeg til tider er utrolig lite pedagogisk.

Er det noen som har noen råd eller trøst å komme med (-:

[tevil]

Skjønner hva du mener. Har en sønn som akkurat er fylt tre år og opptrer på akkurat samme måte. Tålmodigheten får virkelig prøvd seg og jeg tar også gjerne i mot råd!!

Skulle så gjerne ha fått utdelt litt mer tålmodighet enn det jeg har fått, for det trenger man virkelig i denne trassperioden han er inne i nå.

Hilsen en til som er frustrert.

[Ling]

Hei

Jeg har ikke noen fasit på dette. Men jeg kan ihvertfall skrive under på at vi vet hva det er:-) Men det vi har gjort og som har fungert hos oss er komprimiss. "Greit du skal få bestemme/velge mellom den og den buksen" eller "om du velger genseren i dag så velger jeg resten". I en periode så var det veldig mange slike episoder pr. dag og det var ikke alltid det virket. Men nå fungerer det som regel hver gang!

[Logitechmusa]

Det man nok med stor sansynlighet *kan* si, er at dette vil vedvare hvis dere gir etter og hun får det som hun vil. Det er svært viktig at barn tidlig lærer konsekvens.

Når det gjelder butikk, så er nok løsningen å ta med barnet og gå derfra og så gi klar beskjed om at hvis det gjentar seg så får hun rett og slett ikke være med dit.

Så nettopp i dag et Dr.Phil-program på TV3 der dette temaet ble tatt opp. Han understreket flere ganger at det ikke er barnet som bestemmer, men foreldrene og at det er svært viktig for barnet å skjønne dette.

Lykke til!

[Xiaotao]

Det kan kanskje være en trøst at dette er helt normalt. Datteren din er som hun "skal være" :-)

Men selvfølgelig røgner det på tålmodigheten. Jeg kan anbefale en bok som heter

TRASS BOKEN, en bok om barns trass.

Man kan kjøpe den i Bokklubbens Barn (www.bokklubbene.no)

[Gjest adoptanten]

Det gjelder om å ta styringen i situasjoner der dere ikke vil at hun skal bestemme! Det er ingen grunn til å la henne herse i butikker - det er pyton for alle - inkludert dere. Hjemme bør hun få to valgmuligheter - den buksa eller den andre, leverpostei eller brunost - osv. Vår erfaring var at dette hjelp barna våre til å ta beslutninger og til å respektere at det faktis var vi som bestemte en del saker og ting.

[latinomama]

Så deilig at noen andre beskriver hvordan vi har det hjemme. Har en sønn på 3 1/2 år som har trasset noe vanvittig siden han var 2 år.

Hver dag inneholder kamper om alt og ingen ting, og det kan bli noe intens. Jeg tror det er viktig å gi to valgmuligheter noen ganger. Men hos oss er et valg mange ganger som følger: Du kan enten gå ut av dusjen frivillig uten hyl og skrik eller jeg kan dra deg ut av dusjen med hyl og skrik. Eller hvis han maser om cola og eneste alternativ er vann. Du kan enten få vann å drikke eller ikke vann og drikke.

Hos oss virker det best med få og enkle valgmuligheter. Men jeg må påstå at det ikke alltid fungerer. Noen ganger må han liksom rase ut/fra seg, og da bruker jeg å snakke rolig til ham, gjenta de samme setningene om og om igjen samtidig som at jeg er hos ham til han er mulig å snakke til igjen. Det er hardt inn i mellom og jeg teller mange ganger til ti. Jeg har hørt at det gir seg rundt fire....

Klem fra

[ahg]

Trassalder er sannelig en tålmodighetsprøve! Du har min fulle medfølelse, fei!

Vi har som flere av de andre gode erfaringer med å gi to valgmuligheter (viktig å være i forkant av barnet): Vil du ha den, eller vil du ha den (nevner ikke eventuelle andre muligheter utover disse to). Det gjør det lettere for barnet å velge, pluss at barnet får følelsen av å bestemme selv.

Videre har vi god erfaring med å forberede barnet på ting som skal skje (gjerne 2-3 forvarsler): «Nå er det snart leggetid. ... Nå er det bare litt igjen til leggetid. ... Nå er det leggetid.» «Først skal vi det, og så skal vi det, og til slutt skal vi det.» Vår erfaring er at det roer ned barnet å vite hva som kommer. Jeg er forbløffet over at det faktisk funker å si feks: «Først skal vi xxx, og så skal vi i matbutikken, og da skal vi IKKE handle godteri i dag, og så skal vi hjem.» Ikke noe mas om godteri i butikken da.

Vi har også prøvd å være så konsekvent som mulig med grenser, selv om det fører til hyl og skrik noen ganger. Da skjønner ungene at det er vi foreldre som bestemmer, og dramaene drar ikke ut i all evighet.

Når det gjelder butikker har vi vært forskånet for de store opptrinnene så langt. En bekjent endte en gang med en hylende unge som lå og sparket og skrek på gulvet fordi h*n ikke fikk non-stoper. Pappaen satte fra seg handlevogna, bar ungen ut, og kjørte rett hjem. Ungen ble så overrasket og forskrekket at det ble med det ene opptrinnet.

Lykke til!

[frø]

Vi har den samme tendensen hjemme hos oss til tider, og jenta vår er 3 1/2 nå. Hun blir fryktelig sliten av sin egen oppførsel og trenger ofte litt kos og klem og trøst etter sine intense kamper.

I en slik rolig trøste stund spurte jeg henne hva vi sammen kan gjøre for at det skal bli bedre. Hun svarte snusfornuftig; "Vi må la meg skrike og gråte meg ferdig, før du bestemmer hvordan vi skal ha det".

Ja-ja, akkurat nå trenger hun visst å måle krefter, og kjenne motstand og jeg skal stå stødig, trygg og stabil og være voksen mamma.

[thaimor]

Vi har den samme tendensen hjemme hos oss til tider, og jenta vår er 3 1/2 nå. Hun blir fryktelig sliten av sin egen oppførsel og trenger ofte litt kos og klem og trøst etter sine intense kamper.

I en slik rolig trøste stund spurte jeg henne hva vi sammen kan gjøre for at det skal bli bedre. Hun svarte snusfornuftig; "Vi må la meg skrike og gråte meg ferdig, før du bestemmer hvordan vi skal ha det".

Ja-ja, akkurat nå trenger hun visst å måle krefter, og kjenne motstand og jeg skal stå stødig, trygg og stabil og være voksen mamma.

He-he! "...la _meg_ skrike ferdig... før _du_ bestemmer..."

Kanskje hele løsningen ligger der du ;-)

[forelsket colombiamamma]

Å hjelpe meg som jeg kjenner igjen det du skriver. Nå er vår lille jente blitt 4 år og forstår etterhvert at når vi sier nei så er det nei! Men det er jammen ikke enkelt.

En dag min datter og jeg var i butikken og handlet, ville hun ha is. Jeg sa at det var greit at vi kjøpte is, til oss alle tre, og jeg tok tre is som var passe store. Men hun skulle ha en stor is, hun, og laget et oppstyr uten like. Først overhørte jeg henne og fortsatte og handle, men da hun lå seg ned og begynte og sparke og hyle, tok jeg alle isene tilbake i fryseren og lot varene stå i butikken mens jeg bar henne ut i bilen. Der måtte hun sitte til jeg hadde betalt varene. Det var første og siste gangen hun har tullet seg i butikken og heldigvis for det:o)

Hver gang vi skal i butikken så sier jeg hva vi skal ha der før vi går inn. Og legger stor vekt på at det er meg som bestemmer. Jeg sier også at hun ikke får være med inn hvis hun ikke kan oppføre seg. Det har gått bra for oss. Jeg har jo selvsagt lyst til å kjøpe alt hun peker på, men det kan jeg jo ikke gjøre.

De er ganske trassige, disse små. De skal ha viljen sin, og det letteste for oss foreldre er vel bare å la dem få lov til å gjøre det de vil. Men jeg tror ikke vi får det noe lettere når de vokser til hvis ikke de får klare grenser å forholde seg til.

Jeg føler med deg, jeg vet at det ikke er enkelt. En blir så hjelpeløs og så sinna når barnet ikke oppfører seg slik du vil at det skal. Men så er de jo også et individ med sine egne tanker, lyster og væremåte.

[nedtelling]

WOW idag opplevde jeg SKIKKELIG trass og hyling.., med både klyping og slåing!! Dette er første gangen hvor han har skreket så intenst og ikke ville gi seg..

Det startet da vi skulle gå hjem fra åpen barnehage,. Han ville ikke ha på sko, jakke eller gå.. Jeg gav han tid til å skjønne at nå var det slutt og at vi skulle si ha det.. Men til tross for lang venting så ville han ikke.. Da ble det endel skriking da jakke og sko skulle på..

SÅ bar det rett ut i vognen og marsj hjem.. Delidigvis bare 5-6 min å gå, men med et volsomt leven. Stoppet flere ganger for å få han til å stoppe, men luktes ikke.. Han hadde bestemt seg for at nå skulle det skrikes til de grader!.

Han forstatte da vi kom inn.. Ikke ville han ut av vogna, og ikke ta av seg hverken sko eller jakke.. og han gråt så mye at han nesten brakk seg.. Ikke ville han opp på armen, og ikke ville han ned!!! Han var helt på styr.. HJEP tenkte jeg. HVA nå!! Har jo ikke opplevd han slik, men regnet med at det ville komme. Men å være forberedt, NEI det er ikke lett.

Vi har jo bare vært hjemme i litt over 2 mnd, men han forstår mye av det vi sier alikevel.. Det er ikke alltid at vi forstår han like godt, da han ikke snakker så mye norsk ennå.

Uhvertfall så endte det med at han ville opp, vi satte oss i stolen og roet det hele ned.. Han var helt utmattet og sovnet straks.. Nå ligger han rett ut og sover!

Hjelpe meg.- utrøstelig som han var så fikk jeg skikkelig hjertebank. Blir sikkert ikke siste gangen det skjer, og frem til neste gang så håper jeg at jeg har lært meg noen trix ang hvordan håndtere situasjoner som dette.

Jeg har forøvrig lånt en bok på biblioteket som heter " A sette grenser for barn, en oppmuntrende veiledning" av Arne Skodvin. Det virker som en ok bok..

Men ellers så trives vi i hop, 3 åringen og jeg!!

[Mamta]

Hos oss ser det ut til at trassen er iferd med å dabbe av nå, etpar uker etter fireårsdagen. Og gjett om mor er glad...;0)

Ellers har vi også god erfaring med å være bestemte, uten å være rigide (en vanskelig balansegang..) og dersom det er mulig å gi barnet to valgmuligheter. Forberedelse/ advarsler er også et godt stikkord.

Vi har (heldigvis) vært forskånet fra grufulle scener i butikken, men det har vært på nære nippet. Har sett "tornadoen" i anmarsj i tide slik at vi har kunnet komme i sikkerhet før uværet har brutt løs.

Det er ganske fornøyelig å nå kunne le av alt dette. Men det kommer også du garantert til å gjøre om en stund, fei! (Må vel minne meg selv på disse ordene når trassen fra tredjemann kommer...)

Hilsener fra