Når han ikke vil

[Gjest tørr ikke i dag]

Hei.

Har lenge vist at vi ikke får barn på den "vanlige" måten. Bestemte oss for å prøve ivf-forsøk, men det ble negativt. Har heller ikke lyst til å prøve flere ganger.

Men har nesten alltid hatt det i bakhodet at jeg har lyst til å adoptere, så jeg bestilte brosjyrer fra de forskjellige foreningene.

Da den første brosjyren kom i går så ble mannen min sint. Han skulle IKKE adoptere. Tror jeg fikk sjokk, det var jeg ikke forberedt på. Vet at det var forhastet av men å bestille brosjyrer uten å snakke med han først, men jeg tenkte ikke så langt engang.

Tok det vel heller som en selvfølge at han også ville.

Han vet ikke noe om adopsjon, synes det på en måte at det er "kjøpt og betalt".

Nå er jeg i nesten sjokktilstand her, vet ikke noe hva jeg skal gjøre. Var jo ikke forberedt på dette. Hadde bare gledet meg til å komme igang med prosessen jeg.

Noen andre som har vært ute for det samme?

Vet jo at jeg ikke skal "overtale" han, det blir jo helt feil.

Men jeg klarer liksom ikke å slippe taket enda.

Hva ville dere gjort?

[Gjest Snart 2 barnsmamma]

Gi ham tid!

Der er mange følelser innvolvert i en slik situasjon. Dere er ikke på samme sted i prosessen akkurat nå. Men dere kan bli det, men mitt råd er å la det ligge en stund.

Min mann likte heller ikke tanken første gangen vi var inne på det, men jeg tok det rolig og lot ham selv få gå å tenke på det. En dag etter noen måneder hadde han bestemt seg og kom til meg og så at nå var han klar.

Folk er forskjellig, og slik du beskriver det, tyder på at han ikke er klar enda.

Forhåpentlig vil beslutningen modnes frem.

Lykke til

[thuva1365380402]

Kjenner til dette. Min mann var heller ikke interessert i å høre om adopsjon mens vi holdt på med IVF. Da ble han bare irritert. Så jeg sa ingenting selv om jeg ofte tenkte på adopsjon. Da jeg for andre gang aborterte nevnte han selv at han kanskje kunne tenke seg adopsjon likevel. Det gikk noen måneder før vi tok et forsøk til, og så bestemte vi oss for adopsjon.

Nå har vi en gutt fra Korea som snart er 8 mnd. Mannen min er helt i hundre når det gjelder han, og tenker ikke noe særlig på at sønnen hans er adoptert. Man blir like glad i de som de som er egenfødte tror nå jeg.

Prøv å la han venne seg til tanken. Det er mange mannfolk som først ikke er interessert i adopsjon. Men til slutt så ønsker de det likevel.

Lykke til. Håper det ordner seg for deg også.

Hvis du ønsker kan du gjerne ta kontakt med meg på mail: [email protected]

Hilsen

[Gjest kinamamsen]

Jeg er enig med de andre som har svart - gi ham tid og la tankene modnes. Ikke mas, men det er lov å gi små hint; etterhvert. Legg fram brosjyrene så kanskje han begynner å lese litt i dem og sette seg inn i hva adopsjon er. Vi hadde heller ikke samme syn på adopsjon første gang jeg nevnte det. Det tok noen måneder. Etterhvert så ble han mere interessert, spurte mere, leste brosjyrer og spurte seg rundt når han hadde mulighet til å diskutere det med andre. Det som var utslagsgivende var at vi var så heldige å få besøk av et par som akkurat hadde kommet hjem fra Colomiba med en nydelig liten gutt. Da fikk han se hvordan denne familien fungerte og fikk stille alle salgs spørsmål - både dumme og veiloverveide. De svarte på ALT! Da var det gjort og nå er han stolt pappa til to jenter som er født i Kina.