Uføretrygd

[Gjest bipolar too]

Har mange tanker om dagen.

Jeg har bipolar 2 dignosen.

Jeg blir trigget av jobbing. Blir hypoman og ukritisk i forhold til hvor mye jeg tar på meg av oppgaver og annsvar.

Prøvde å sette igang forskjellige tiltak for å unngå dette, men uten hell.

Jeg har testet ut mange medisiner. Stemningsstabiliserende kan ikke brukes alene. Virker ikke på depresjonene. Antideppresiva kan ikke brukes i tillegg da jeg blir manisk.Har testet ut mange kombinasjoner over flere år.

For to år siden ble jeg og min behandler enige om at jeg skulle sykemeldes 100% og på sikt slutte på alt. de ga ingen hjelp som jeg kunne leve med.

Det var forferdelig å måtte gi opp arbeidet. Et stort nederlag. Men jeg hadde min helse å ta hensyn til..

Etter ca et halvt år begynnte jeg å bli bedre. Akkurat som å komme ut av en lang dvale.

Begynnte å ta opp gamle hobbier, fikk meg en katt, god tid til å ta vare på familie og venner. Jeg fikk krefter i kroppen og indre ro i sjelen.

I mange år har livet vært et maraton mellom hypomanier og deppresjoner.

Men rehabilitering kan jeg jo ikke få for alltid.

Vi begynte å snakke om uføretrygd, jeg og min behandler. Det er litt vanskelig, det der. Vet jo at jeg har et godt og rikt liv nå, men ønsker jo å jobbe igjen, evt omskolere meg. Men det er i sånne settinger det blir fare på ferde..blir jo så syk..

Noen som har vært igjennom dette?

Jeg har også søvnproblemer i perioder, men hjelpes godt med litt Alopam for å få igang rytmen. Tidligere ble jeg syk med en gang jeg ikke sov et par netter. Det skjer aldri lenger.

Ønsker å høre fra noen der ute, som har tatt mot til seg og søkt uføretrygd. Var det vanskelig å få det innvilget?

Jeg har lest mine sakspapirer fra tidligere der det står svart på hvitt at jeg har en alvorlig lidelse og at symptomeme blir fremprovosert av å arbeide...

Kjempe takknemlig for innspill!

[hu']

Hei

Jeg har også en bipolardiagnose og er uføretrygdet. Jeg ble trygdet da jeg var svært syk i en lang periode - for å gi meg ro og fred. Jeg har hele tiden tenkt at jeg skal tilbake i jobb igjen, og dette har jeg vært åpen med ovenfor trygdekontoret. Jeg har ikke opplevd noen vanskeligheter av den grunn.

Nå har jeg så smått begynt å jobbe litt igjen. Først som hospitant og deretter enkelte ekstravakter. (er i helsevesenet) Nå er det jeg som har regien over hvor mye jeg tar på meg og jeg er streng med meg selv. Jeg kjenner jo hvor lett det er å ta på meg for mye, og det betyr jo bare at jeg kan bli dårlig igjen. Og det vil jeg ikke!

Så uføretrygd er ikke en livslang dom; men det som er viktig for "sånne som oss" er at tilbakeføringen til jobb skjer etter egne premisser. Lykke til!

[Mimmy]

Hei. Jeg har fått vedtak om uføretrygd. For meg var det ikke vanskelig å få innvilget uføretrygd, da jeg har en varig, medfødt kronisk psykisk skade (asperger syndrom). Og det vil si at jeg er avhengig av varig, spesielt tilrettelagt arbeide, dersom jeg skal arbeide. Jeg går nå på sykepenger frem til jeg går over på uføretrygd, om ca. et halvt års tid.

Det er ikke så vanskelig å få uføretrygd ut i fra det du skriver, skulle jeg tro, men det avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Det er fylkestrygdekontoret som avgjør saken, de følger vanligvis innstillingen fra trygdekontoret. Det er trygdelegen som i praksis (ettersom jeg har forstått) avgjør søknaden. Du må ha legeerklæring fra fastlege, og med i den legeerklæringen må du sannsynligvis ha erklæring fra psykolog/psykiater.

Så blir du innkalt til møte med de på trygdekontoret (trygdelege og saksbehandler). Du har anledning til å ha med lege og/eller psykolog/psykiater og i tillegg en venn/livspartner.

Selv om du får 100% uføretrygd, kan du allikevel arbeide (ikke det første året), men deretter kan du arbeide og tjene inntil 1G. Du kan når som helst prøve deg på et attføringsopplegg, selv om du har uføretrygd. Det som skjer da, er at du går over på attføringspenger i den perioden som du har utprøving i arbeidslivet. Og kan gå tilbake til uføretrygden dersom det ikke fungerer så bra.

Lykke til videre, uansett hva du bestemmer deg for, og klem fra

[Gjest bipolar too]

Hei

Jeg har også en bipolardiagnose og er uføretrygdet. Jeg ble trygdet da jeg var svært syk i en lang periode - for å gi meg ro og fred. Jeg har hele tiden tenkt at jeg skal tilbake i jobb igjen, og dette har jeg vært åpen med ovenfor trygdekontoret. Jeg har ikke opplevd noen vanskeligheter av den grunn.

Nå har jeg så smått begynt å jobbe litt igjen. Først som hospitant og deretter enkelte ekstravakter. (er i helsevesenet) Nå er det jeg som har regien over hvor mye jeg tar på meg og jeg er streng med meg selv. Jeg kjenner jo hvor lett det er å ta på meg for mye, og det betyr jo bare at jeg kan bli dårlig igjen. Og det vil jeg ikke!

Så uføretrygd er ikke en livslang dom; men det som er viktig for "sånne som oss" er at tilbakeføringen til jobb skjer etter egne premisser. Lykke til!

Tusen hjertlig takk for gode og utfyllende svar!

Jeg ønsker selvsagt på sikt å finne noe meningsfyllt. Men det trenger kanskje ikke være en jobb. Jeg bor i en mellomstor by, men det mangler sårt et tilbud der psyke kan treffest for aktiviteter og gjensidig støtte.

Jeg er sykepleier av utdannelse og ønsker meg ikke tilbake i yrke. Jeg mener selv at det ikke er forsvarlig.

Da søker jeg på uføretrygd. Har meget god støtte både hos min psykolog og min psykriater. Min fastlege mener at jeg er for ung (34) til å gi opp, som hun sier. Men hun har vært lite inne i bildet. Journalen fra Psyk taler for seg.

Ha en herlig dag!

[Mimmy]

Tusen hjertlig takk for gode og utfyllende svar!

Jeg ønsker selvsagt på sikt å finne noe meningsfyllt. Men det trenger kanskje ikke være en jobb. Jeg bor i en mellomstor by, men det mangler sårt et tilbud der psyke kan treffest for aktiviteter og gjensidig støtte.

Jeg er sykepleier av utdannelse og ønsker meg ikke tilbake i yrke. Jeg mener selv at det ikke er forsvarlig.

Da søker jeg på uføretrygd. Har meget god støtte både hos min psykolog og min psykriater. Min fastlege mener at jeg er for ung (34) til å gi opp, som hun sier. Men hun har vært lite inne i bildet. Journalen fra Psyk taler for seg.

Ha en herlig dag!

Det finnes mange ting du kan gjøre. Melde deg som frivillig hjelper til frivillighetssentralen, f.eks. dvs veldedighetsarbeide. Hobbyer og interesser kan få en større del i livet ditt, enn det det har nå. I det hele tatt behøver ikke livet å bli flatt og innholdsløst, selv om man ikke arbeider.