synes du

[laguna1365380434]

enig at vi ikke skal betale for barnløse, men da synes jeg ikke de skal betale for andres barn heller som man gjør over skatten. Nei la alle klare seg sjøl ja!

Jeg synes godt man kan bruke skattekroner på unger jeg..

Barn er jo en dødsviktig ressurs og alle familier har ikkke like mye å rutte med, og sånn sett må man gjerne bruke penger på å jevne ut litt. Så klart!

(jeg vet forøvrig ikke hvilke penger du sikter til..? Alle!?)

Det jeg stiller meg tvilende til er om hvorvidt det offentlige burde bruke penger, tid og ressuser på å lage barn for folk som ikke får det til..

Jeg synes ikke det er noen menneskerett å ha barn, således er det ikke noe man burde kunne forlange eller kreve.

[Gjest likt for alle i såfall da!]

Jeg synes godt man kan bruke skattekroner på unger jeg..

Barn er jo en dødsviktig ressurs og alle familier har ikkke like mye å rutte med, og sånn sett må man gjerne bruke penger på å jevne ut litt. Så klart!

(jeg vet forøvrig ikke hvilke penger du sikter til..? Alle!?)

Det jeg stiller meg tvilende til er om hvorvidt det offentlige burde bruke penger, tid og ressuser på å lage barn for folk som ikke får det til..

Jeg synes ikke det er noen menneskerett å ha barn, således er det ikke noe man burde kunne forlange eller kreve.

når vi først lever i et demokratisk land hvor vi alle er enige i at vi skal ta vare på hverandre så synes jeg det blir feil å kutte ut noen grupper mennesker.

Jeg sikter til skattepengene som blir brukt til kontantstøtte, barnehage, alenemødre, barnetrygd osv. Folk som ikke har barn er med å betale for andres barn er det ikke da rett at de også får hjelp til å lage barn?

Det er mange grunner til barnløshet, som regel ligger det en sykdom bak, hvorfor skal ikke disse få hjelp på lik linje med alle andre sykdommer som det offentlige betaler for? Hva med abort er det virkelig "riktig" at det offentlige skal betale?

Jeg mener nå at når det engang er sånn at alle skal være med å betale for alle, så skal heller ingen grupper bli utelukket!

[Gjest uenig!]

Synes ikke det blir helt det samme..

Barn som allerede er laget skal få samme type omsorg og nødvendig lege ettersyn enten foreldrene er fattige eller rike, homo eller hetero, det er mekket naturlig eller i lab.

Jeg vet bare ikke om jeg synes det er en verken rettferdig eller nødvendig prioritering å bruke en masse ressuser på å lage barn kunstig for at rike mennesker skal få alle ønskene sine oppfylt.

Fordi jeg ikke synes det er en menneskerett å ha barn.

Fordi det allerede er laget en masse barn som trenger hjelp og snille familier.

Fordi da kunne både penger og ressuser i helsevesenet bli brukt andre steder.

Jeg synes tankegangen til en viss grad forutsetter en del ting som selvsagte, som jeg personlig mener er langt fra selvsagte..

men hvorfor lager du egne barn når det finnes så mange som trenger hjelp? Hvorfor adopterer ikke du? Man må ikke lage barn bare fordi man kan det! Skal de som trenger hjelp til å få barn bli verdens reddende engler da mener du?

[laguna1365380434]

men hvorfor lager du egne barn når det finnes så mange som trenger hjelp? Hvorfor adopterer ikke du? Man må ikke lage barn bare fordi man kan det! Skal de som trenger hjelp til å få barn bli verdens reddende engler da mener du?

Jeg har ingen;)

Det er kjempeforskjell på bruke massevis av ekstra ressuser i form av penger, tid og kompetanse på å fremstille unger til folk som ikke kan lage selv, og på å tilby en viss assistanse til folk som kan og har laget.

Jeg synes rett og slett ikke det rimelig at disse midlene brukes slik det gjør, jeg synes det blir en pussig prioritering.

At folk får egne unger generellt kan da knapt sammenlignes og jeg ser ikke at det har noe med saken å gjøre.

[laguna1365380434]

når vi først lever i et demokratisk land hvor vi alle er enige i at vi skal ta vare på hverandre så synes jeg det blir feil å kutte ut noen grupper mennesker.

Jeg sikter til skattepengene som blir brukt til kontantstøtte, barnehage, alenemødre, barnetrygd osv. Folk som ikke har barn er med å betale for andres barn er det ikke da rett at de også får hjelp til å lage barn?

Det er mange grunner til barnløshet, som regel ligger det en sykdom bak, hvorfor skal ikke disse få hjelp på lik linje med alle andre sykdommer som det offentlige betaler for? Hva med abort er det virkelig "riktig" at det offentlige skal betale?

Jeg mener nå at når det engang er sånn at alle skal være med å betale for alle, så skal heller ingen grupper bli utelukket!

Jo klart vi kan utelukke;)

Å fordele kroner likt mellom mange som har behov for noe er jo noe helt annet en å godta å prioritere ekstra spesialbehandling til en spesifikk gruppering som stiller et krav.

På hvilket grunnlag stilles dette kravet?

Er det en menneskerett?

I såfall hvorfor?

Fordi det øker noens livskvalitet?

Det finnes en rekke ting som kan øke livskvaliteten og disse er individuellt forskjellige.

Jeg, hadde f.eks, fått et mye bedre liv om noen ga meg fler penger, men jeg forlanger ikke at det offentlige skal gi meg det;) Så klart ikke,selvom jeg, som sagt, hadde synes det var fint.

Mange ønsker seg NOE de ikke kan få (og det kan også grunnet masse, også sykdom)

Jeg synes ikke barn er noe som kan kreves, det er ingen menneskerett å få ett.

Å lage babyer kunstig er dyrt.I likhet med mange andre ting folk kan tenke seg.Hvorfor skal dette stå i særstilling?

En kan vel være enig om at å ha hus, mat og å få nødvendig utdanning og sykepleie, f.eks, kan defineres som menneskerettigheter.

Å få barn, når man ikke kan lage selv, stiller ikke i samme kategori.

Synes jeg.

[Gjest nickno]

Jo klart vi kan utelukke;)

Å fordele kroner likt mellom mange som har behov for noe er jo noe helt annet en å godta å prioritere ekstra spesialbehandling til en spesifikk gruppering som stiller et krav.

På hvilket grunnlag stilles dette kravet?

Er det en menneskerett?

I såfall hvorfor?

Fordi det øker noens livskvalitet?

Det finnes en rekke ting som kan øke livskvaliteten og disse er individuellt forskjellige.

Jeg, hadde f.eks, fått et mye bedre liv om noen ga meg fler penger, men jeg forlanger ikke at det offentlige skal gi meg det;) Så klart ikke,selvom jeg, som sagt, hadde synes det var fint.

Mange ønsker seg NOE de ikke kan få (og det kan også grunnet masse, også sykdom)

Jeg synes ikke barn er noe som kan kreves, det er ingen menneskerett å få ett.

Å lage babyer kunstig er dyrt.I likhet med mange andre ting folk kan tenke seg.Hvorfor skal dette stå i særstilling?

En kan vel være enig om at å ha hus, mat og å få nødvendig utdanning og sykepleie, f.eks, kan defineres som menneskerettigheter.

Å få barn, når man ikke kan lage selv, stiller ikke i samme kategori.

Synes jeg.

Egentlig så er det vel ofte samfunnets krav som gjør at en del venter lenge med å få barn og derfor kanskje blir ufrivillig barnløse.

Det skal tas utdannelse først, man skal få seg fast jobb slik at man får tjent inn til permisjonspenger osv.

En annen ting som kan spille inn kan være forurensning og tilsetningsstoffer i maten vi spiser - dette er samfunnets ansvar.

Så man kan ofte si at det er "samfunnet" som har gjort mange barnløse.

Derfor er det kanskje samfunnets oppgave og bøte på det ved å tilby assistert befruktning.

Det er sikkert greit at det finnes mange foreldreløse barn i verden, men ikke så mange som du tror.

[laguna1365380434]

Egentlig så er det vel ofte samfunnets krav som gjør at en del venter lenge med å få barn og derfor kanskje blir ufrivillig barnløse.

Det skal tas utdannelse først, man skal få seg fast jobb slik at man får tjent inn til permisjonspenger osv.

En annen ting som kan spille inn kan være forurensning og tilsetningsstoffer i maten vi spiser - dette er samfunnets ansvar.

Så man kan ofte si at det er "samfunnet" som har gjort mange barnløse.

Derfor er det kanskje samfunnets oppgave og bøte på det ved å tilby assistert befruktning.

Det er sikkert greit at det finnes mange foreldreløse barn i verden, men ikke så mange som du tror.

Igjen - Det ørten ting en kan løse ved å si at "samfunnet har skylda for det" og igjen peker altså ikke barnløshet seg spesielt ut.

Derfor ser jeg ingen distinksjon som rettferdiggjør at dette kravet kan stilles i høyere grad enn andre krav og ønsker om personlig økt livskvalitet.

Og, jo. Menneskheten øker og øker (om enn ikke i Norge) og en har mer en nok å henge fingerne i med eksisterende liv, om det var det som var hovedinteressefeltet.

Å ønske seg noe sterkt rimeligjør ikke nødvendigvis å få ønsket innfridd og dessuten betalt.

[Gjest likt for alle i såfall da!]

Jo klart vi kan utelukke;)

Å fordele kroner likt mellom mange som har behov for noe er jo noe helt annet en å godta å prioritere ekstra spesialbehandling til en spesifikk gruppering som stiller et krav.

På hvilket grunnlag stilles dette kravet?

Er det en menneskerett?

I såfall hvorfor?

Fordi det øker noens livskvalitet?

Det finnes en rekke ting som kan øke livskvaliteten og disse er individuellt forskjellige.

Jeg, hadde f.eks, fått et mye bedre liv om noen ga meg fler penger, men jeg forlanger ikke at det offentlige skal gi meg det;) Så klart ikke,selvom jeg, som sagt, hadde synes det var fint.

Mange ønsker seg NOE de ikke kan få (og det kan også grunnet masse, også sykdom)

Jeg synes ikke barn er noe som kan kreves, det er ingen menneskerett å få ett.

Å lage babyer kunstig er dyrt.I likhet med mange andre ting folk kan tenke seg.Hvorfor skal dette stå i særstilling?

En kan vel være enig om at å ha hus, mat og å få nødvendig utdanning og sykepleie, f.eks, kan defineres som menneskerettigheter.

Å få barn, når man ikke kan lage selv, stiller ikke i samme kategori.

Synes jeg.

Neida det er ingen menneskerett å få barn, det har jeg heller ikke hørt noen si.

Si mannen din får testikkelkreft som 20åring, han blir tilbudt å fryse ned sæd slik at han kan bli pappa senere. Det er bare det at når han er moden for å bli far har han studielån, billån og huslån. Da mener du at han fint får bla opp et par hundre tusen og betale for det selv. I mens betaler din mann for alle abortene som utøres, barnetrygd, kontantstøtte og andre sykdommer. Her mener mann alstå at fordi han var så dum å få kreft får han klare seg sjøl ja! Jeg synes ikke dette henger på greip jeg altså

De som har endometriose eller pcos, teit av dem herregud! Dette er sykdommer på lik linje med alle andre sykdommer mener nå jeg.

Hvem kan si at noe er mer viktig enn noe annet? Jeg synes kontantstøtte er galskap! Jeg synes at abort får man betale selv når man har vært så dum! (dette er satt på spissen altså) og om man ikke klarer å leve sundt og riktig så kan man ha det så godt når livsstilsykdommene kommer rullende!

Det jeg vil frem til er at enten betaler alle for alle, eller så lar man folk selv velge hva de vil prioritere i livet også får de forsikre seg ut i fra det!

[Gjest brusa]

Altså, vi homofile er jo stort sett oppvokst i heterofile hjem - vi har ikke blitt påvirket av våre foreldre til å bli heterofile, ei heller av resten av samfunnet - så den heterofile smitteeffekten har ikke vært gjeldende. Det er ingen smitteeffekt når det kommer til legning. Men, som sagt, heldigvis kan man nå lettere kjenne etter hva man er.

Nei, men på den tiden (kommer jo litt an på alderen din da) var det jo bare ett valg...

Hørte ikke om homofile før jeg var langt opp i ungdomsårene jeg...og jeg er 32.

Nå leser 8-åringen overskrifter som "Mia og Camilla kjærester" og spør mamma om det er sånn det er..."nei barnet mitt...du blir nok ikke kjæreste med venninnen din..men kommer hjem med en søt gutt" (håpe håpe)..He-he.Jeg vet ikke, men tror kanskje det kan ligge noe der...

En homofil venn av meg spurte meg en dag om hva jeg ville gjort om et av barna var homofil..

Jeg svarte ærlig at jeg håper ikke det er tilfelle fordi jeg ser det ikke er enkelt...støttet det ville jeg selvfølgelig.

Tror de fleste har akseptert homofili som normalt men likevel ikke ønsker at deres barn skal være det.

[Gjest brusa]

Hei du, du er heterofil, sant ja? Tenk med deg selv, at du har sex med ei dame - blir du tent på tanken? Blir du forelsket i damer?

Nei?

Akkurat.

Man antar at legning er relativt stabilt, selv om noen føler at de har vært 100 % heterofile, og plutselig har forelsket seg i en av samme kjønn. Om de virkelig var 100 % hetero, vites ikke - man kan bare gå ut fra deres opplevelse av seg selv. Biologi-forskningen har ikke kunnet gi entydige svar på at homofili ligger i genene.

Uansett. Kulturen vår; med åpenhet, gjør at det er lettere å kjenne etter for, og akseptere homofile følelser. Derfor kan det synes som om det er flere homofile nå enn tidligere tider.

Det smitter ikke. Men alle kan bli forelsket...

Ha en god natt!

Jeg er heterofil ja og har aldri tent på kvinner nei.

Det ENESTE jeg ikke liker med åpenheten rundt homofili er (men jeg mener IKKE det er grunn for mindre åpenhet her altså...bare så det er klart):

I oppveksten blir vi gjerne svært knyttet til venner...samtidig som vi er full av hormoner og svært impulsive....enkelte mistolker egne følelser samtidig som det er "spennende" å skille seg litt ut...derfor prøver de ut sex med samme kjønn selv om de er heterofile..

PROBLEMET er at flere av disse kan angre på det de har gjort senere og virkelig slite med det. For er det en ting man alltid vil huske så er det hvem man har hatt sex med...

Ei jente jeg kjenner har opplevd dette og sliter nå med angst... hun er redd for at dette skal komme ut..og føler seg skitten

Skulle tro det hadde vært samme situasjon for deg...om du hadde hatt sex med en mann..

Er du lesbisk må jo dette føles helt feil ???

[damedame]

Nei, men på den tiden (kommer jo litt an på alderen din da) var det jo bare ett valg...

Hørte ikke om homofile før jeg var langt opp i ungdomsårene jeg...og jeg er 32.

Nå leser 8-åringen overskrifter som "Mia og Camilla kjærester" og spør mamma om det er sånn det er..."nei barnet mitt...du blir nok ikke kjæreste med venninnen din..men kommer hjem med en søt gutt" (håpe håpe)..He-he.Jeg vet ikke, men tror kanskje det kan ligge noe der...

En homofil venn av meg spurte meg en dag om hva jeg ville gjort om et av barna var homofil..

Jeg svarte ærlig at jeg håper ikke det er tilfelle fordi jeg ser det ikke er enkelt...støttet det ville jeg selvfølgelig.

Tror de fleste har akseptert homofili som normalt men likevel ikke ønsker at deres barn skal være det.

Hei brusa, nå må jeg først presisere at jeg ikke er ute etter å "slakte" det du sier, men å få deg til å tenke over et par ting.

Det som gjør det vanskelig å være homofil, er ikke homofilien i seg selv (såfremt man ikke er oppvokst i kulturer som er negative til dette). Selvfølgelig er det ikke vanskelig: Kjærlighet er godt.

Det som gjør det vanskelig er - blant annet - den identitetsforandringen man må gjennom. De fleste av oss blir oppdradd av foreldre som deg: som antar at barnet er heterofil og former barnets identitet som heterofilt (som du skriver:"Nå leser 8-åringen overskrifter som "Mia og Camilla kjærester" og spør mamma om det er sånn det er..."nei barnet mitt...du blir nok ikke kjæreste med venninnen din..men kommer hjem med en søt gutt" (håpe håpe)..).

Du vet ikke hva barnet ditt vil vise seg å være mht legning. Uansett om hun er feminin som få og kun leker med dukker så kan hun gjerne være lesbisk eller bifil - bare sånn at det er sagt

Og til det første du skriver: Jeg er noen yngre enn deg, vokste opp på et mindre sted og der var det i praksis ikke noe alternativ å leve ut sin legning, fordi det ikke var noen som var åpne på hjemstedet. Hadde hørt om mannlige homofile kjendiser i utlandet, ikke noe mer. Dessverre.

Hilsen (feminin)

[damedame]

Jeg er heterofil ja og har aldri tent på kvinner nei.

Det ENESTE jeg ikke liker med åpenheten rundt homofili er (men jeg mener IKKE det er grunn for mindre åpenhet her altså...bare så det er klart):

I oppveksten blir vi gjerne svært knyttet til venner...samtidig som vi er full av hormoner og svært impulsive....enkelte mistolker egne følelser samtidig som det er "spennende" å skille seg litt ut...derfor prøver de ut sex med samme kjønn selv om de er heterofile..

PROBLEMET er at flere av disse kan angre på det de har gjort senere og virkelig slite med det. For er det en ting man alltid vil huske så er det hvem man har hatt sex med...

Ei jente jeg kjenner har opplevd dette og sliter nå med angst... hun er redd for at dette skal komme ut..og føler seg skitten

Skulle tro det hadde vært samme situasjon for deg...om du hadde hatt sex med en mann..

Er du lesbisk må jo dette føles helt feil ???

Jeg er heterofil ja og har aldri tent på kvinner nei.

Jeg skjønner hva du skriver, men jeg vil bestemt mene at det er bedre at noen heterofile i hormoners rus roter med folk av samme kjønn og kanskje angrer på det, enn at hele samfunnet er heterofilt og alle homofile ikke har mulighet til å ...leve sitt liv.

Synes fordelene med åpenhet omkring homofili er så U E N D E L I G større, enn bakdelene (som det ene eksempelet du nevnte).

Samtidig mener jeg at ungdommen må ta ansvar for egne handlinger. Anerkjenner dog hundre prosent denne jentas følelser - og fordømmer ikke hennes følelser på noen måte. Det er slik hun opplever det.

Hun har gått over sin egen grense - og jeg håper hun får bearbeidet skadevirkningene av det.

Jeg ville nok følt det på samme måte om jeg hadde hatt sex med en mann. Det har jeg aldri hatt. Det har ikke fristet, jeg har aldri tent på menn, ei heller hatt de rette kjærlige følelsene for dem.

Fikk spørsmål senest i går om en mann jeg prata om homofili med, om jeg så var mannehater. Nei, det er jeg ikke.

[damedame]

Hei brusa, nå må jeg først presisere at jeg ikke er ute etter å "slakte" det du sier, men å få deg til å tenke over et par ting.

Det som gjør det vanskelig å være homofil, er ikke homofilien i seg selv (såfremt man ikke er oppvokst i kulturer som er negative til dette). Selvfølgelig er det ikke vanskelig: Kjærlighet er godt.

Det som gjør det vanskelig er - blant annet - den identitetsforandringen man må gjennom. De fleste av oss blir oppdradd av foreldre som deg: som antar at barnet er heterofil og former barnets identitet som heterofilt (som du skriver:"Nå leser 8-åringen overskrifter som "Mia og Camilla kjærester" og spør mamma om det er sånn det er..."nei barnet mitt...du blir nok ikke kjæreste med venninnen din..men kommer hjem med en søt gutt" (håpe håpe)..).

Du vet ikke hva barnet ditt vil vise seg å være mht legning. Uansett om hun er feminin som få og kun leker med dukker så kan hun gjerne være lesbisk eller bifil - bare sånn at det er sagt

Og til det første du skriver: Jeg er noen yngre enn deg, vokste opp på et mindre sted og der var det i praksis ikke noe alternativ å leve ut sin legning, fordi det ikke var noen som var åpne på hjemstedet. Hadde hørt om mannlige homofile kjendiser i utlandet, ikke noe mer. Dessverre.

Hilsen (feminin)

Her skulle det vært et hermetegn og avsnitt etter (håpe håpe)

[Gjest brusa]

Hei brusa, nå må jeg først presisere at jeg ikke er ute etter å "slakte" det du sier, men å få deg til å tenke over et par ting.

Det som gjør det vanskelig å være homofil, er ikke homofilien i seg selv (såfremt man ikke er oppvokst i kulturer som er negative til dette). Selvfølgelig er det ikke vanskelig: Kjærlighet er godt.

Det som gjør det vanskelig er - blant annet - den identitetsforandringen man må gjennom. De fleste av oss blir oppdradd av foreldre som deg: som antar at barnet er heterofil og former barnets identitet som heterofilt (som du skriver:"Nå leser 8-åringen overskrifter som "Mia og Camilla kjærester" og spør mamma om det er sånn det er..."nei barnet mitt...du blir nok ikke kjæreste med venninnen din..men kommer hjem med en søt gutt" (håpe håpe)..).

Du vet ikke hva barnet ditt vil vise seg å være mht legning. Uansett om hun er feminin som få og kun leker med dukker så kan hun gjerne være lesbisk eller bifil - bare sånn at det er sagt

Og til det første du skriver: Jeg er noen yngre enn deg, vokste opp på et mindre sted og der var det i praksis ikke noe alternativ å leve ut sin legning, fordi det ikke var noen som var åpne på hjemstedet. Hadde hørt om mannlige homofile kjendiser i utlandet, ikke noe mer. Dessverre.

Hilsen (feminin)

Det med 8-åringen og svaret fra mamma var bare et eksempel altså...jeg har ikke sagt noe slikt :-)

Bare sånn at det er klart.

[damedame]

Det med 8-åringen og svaret fra mamma var bare et eksempel altså...jeg har ikke sagt noe slikt :-)

Bare sånn at det er klart.

Så får vi håpe - for datteren din skyld - at det forblir tanker

Ha en god natt!

[Gjest brusa]

Jeg er heterofil ja og har aldri tent på kvinner nei.

Jeg skjønner hva du skriver, men jeg vil bestemt mene at det er bedre at noen heterofile i hormoners rus roter med folk av samme kjønn og kanskje angrer på det, enn at hele samfunnet er heterofilt og alle homofile ikke har mulighet til å ...leve sitt liv.

Synes fordelene med åpenhet omkring homofili er så U E N D E L I G større, enn bakdelene (som det ene eksempelet du nevnte).

Samtidig mener jeg at ungdommen må ta ansvar for egne handlinger. Anerkjenner dog hundre prosent denne jentas følelser - og fordømmer ikke hennes følelser på noen måte. Det er slik hun opplever det.

Hun har gått over sin egen grense - og jeg håper hun får bearbeidet skadevirkningene av det.

Jeg ville nok følt det på samme måte om jeg hadde hatt sex med en mann. Det har jeg aldri hatt. Det har ikke fristet, jeg har aldri tent på menn, ei heller hatt de rette kjærlige følelsene for dem.

Fikk spørsmål senest i går om en mann jeg prata om homofili med, om jeg så var mannehater. Nei, det er jeg ikke.

Jeg skrev jo også at jeg IKKE mente dette ene eksempelet var noe grunn for mindre åpenhet....bare at det bekymrer meg.

Det er vanskelig å være ung, og det blir ikke akkurat lettere ser det ut til.

[damedame]

Jeg skrev jo også at jeg IKKE mente dette ene eksempelet var noe grunn for mindre åpenhet....bare at det bekymrer meg.

Det er vanskelig å være ung, og det blir ikke akkurat lettere ser det ut til.

Ok.

Man må ta mange valg som ung, ja. Mennesket har flere valgmuligheter nå enn tidligere.

Når det kommer til legning så er det ikke et valg, men vi har heldigvis mulighet til å ...leve livet vårt nå.

Dét skal man kun (!) være glad for

Frie samfunn gir mennesket mulighet til å realisere sitt potensiale.

Tidligere handlet man etter tradisjoner og andre føringer. Det må utvilsomt ha vært vanskelig også. Sikkert mange som følte at de havnet på feil hylle i livet da (arbeid, ekteskap, bosted, you name it)

Mener

[Gjest brusa]

Så får vi håpe - for datteren din skyld - at det forblir tanker

Ha en god natt!

Ta det rolig, jeg har ingen planer om å tvinge barna mine til noe som helst. Det får bli som det blir for å si det sånn....

[damedame]

Ta det rolig, jeg har ingen planer om å tvinge barna mine til noe som helst. Det får bli som det blir for å si det sånn....

Rolig som et løvblad, jeg. "Prater" bare med deg

Ha en god kveld!

[laguna1365380434]

Jeg er heterofil ja og har aldri tent på kvinner nei.

Det ENESTE jeg ikke liker med åpenheten rundt homofili er (men jeg mener IKKE det er grunn for mindre åpenhet her altså...bare så det er klart):

I oppveksten blir vi gjerne svært knyttet til venner...samtidig som vi er full av hormoner og svært impulsive....enkelte mistolker egne følelser samtidig som det er "spennende" å skille seg litt ut...derfor prøver de ut sex med samme kjønn selv om de er heterofile..

PROBLEMET er at flere av disse kan angre på det de har gjort senere og virkelig slite med det. For er det en ting man alltid vil huske så er det hvem man har hatt sex med...

Ei jente jeg kjenner har opplevd dette og sliter nå med angst... hun er redd for at dette skal komme ut..og føler seg skitten

Skulle tro det hadde vært samme situasjon for deg...om du hadde hatt sex med en mann..

Er du lesbisk må jo dette føles helt feil ???

Jeg betviler på det aller, aller sterkeste at homofili har noen form for smitteeffekt...

Folk eksprimenterer i en viss alder og jeg tror man er fullt i stand til å angre like mye på evt. hetero eksprimentering som homofil sådann.

At folk eventuellt blir mobbet og får angst for slikt i ettertid, sier bare noe om at det fortsatt finnes endel fordommer mot homofili, og den beste måten å bli kvitt fordommer på er MER åpenhet og eksponering, ikke mindre.

Tror jeg