Plager ditt barn eller tenåring en funksjonshemmet eller psykisk syk voksen?

[Gjest ensom asper]

Som både funksjonshemmet og psykisk syk har jeg lagt merke til skremmende holdninger og uttalelser fra barn helt ned i 3-årsalderen. "Se han raringen" hørte jeg en smårolling si bak meg på en kafe nylig. Hvem har lært ham at det finnes "raringer" og hvem som er det? Jeg plages så my av barn og tenåringer mellom 3 og 18 som mobber meg fordi jeg har en sykdom som bl.a. gjør at jeg skjærer grimaser når jeg blir nervøs. Det har tatt meg 30 år å finne ut og skjønne dette! Jeg jobber deltid, så jeg er ofte hjemme tidlig. Mellom 14 og 16, i timene etter skoletid orker jeg ikke å gå utenfor leiligheten min, fordi sentrumsområdet i den lille byen der jeg bor er full av barn og tenåringer på vei hjem fra skolen da. Jeg opplever da roping fra gårdsplassen utenfor blokka der jeg bor og vill ringing på ringeklokka. Er jeg tilfeldigvis ute kan jeg bli fulgt etter av en gjeng på 4-6 tenåringer som roper etter meg. Å mobbe en psykisk syk kan være livsfarlig!

[Gjest Litt frustrert, ja]

Jeg har samme erfaring som deg. Unger glaner og hermer og har ikke oppdragelse i det hele tatt når de ser funksjonshemmede. Mobber ungen min på skolen også.

Men mange voksne folk har heller ikke oppdragflse. Helt fremmede folk kan komme å spørre hva det feiler meg, frekt spør du meg. Eller de gir meg gratis varer????? Eller de klapper meg på kinnet og spør om jeg har funnet Gud.

[Gjest ensom asper]

Jeg har samme erfaring som deg. Unger glaner og hermer og har ikke oppdragelse i det hele tatt når de ser funksjonshemmede. Mobber ungen min på skolen også.

Men mange voksne folk har heller ikke oppdragflse. Helt fremmede folk kan komme å spørre hva det feiler meg, frekt spør du meg. Eller de gir meg gratis varer????? Eller de klapper meg på kinnet og spør om jeg har funnet Gud.

Har prøvd å få inn innlegg om dette i et par aviser, men de tar det ikke inn!

Har nå tatt kontakt med Ola Ødegård i Foreningen Rettferd for taperne og han skal se om han kan hjelpe meg.

[Gjest Litt frustrert, ja]

Har prøvd å få inn innlegg om dette i et par aviser, men de tar det ikke inn!

Har nå tatt kontakt med Ola Ødegård i Foreningen Rettferd for taperne og han skal se om han kan hjelpe meg.

For å være ærlig, folk driter nok i akkurat det. Og så er de usikre, vet ikke hva de skal si å gjøre selv.

[Gjest ensom asper]

For å være ærlig, folk driter nok i akkurat det. Og så er de usikre, vet ikke hva de skal si å gjøre selv.

Enig, men jeg går erlig rundt og frykter hva som skjer om en unge provoserer noen til å gjøre noe vanvittig.

[Gjest sykkelturisten]

Jeg har samme erfaring som deg. Unger glaner og hermer og har ikke oppdragelse i det hele tatt når de ser funksjonshemmede. Mobber ungen min på skolen også.

Men mange voksne folk har heller ikke oppdragflse. Helt fremmede folk kan komme å spørre hva det feiler meg, frekt spør du meg. Eller de gir meg gratis varer????? Eller de klapper meg på kinnet og spør om jeg har funnet Gud.

Hvordan/på hvilken måte ønsker dere som funksjonshemmede at vi foreldre skal lære barna våre om funksjonshemninger?

Jeg spør fordi jeg har en jente som er 3 år, og vil gjerne vite fra dere hvordan jeg skal svare henne på spørsmål, gjøre henne mer åpen for at vi alle er forskjellige.

Hun spør og graver og lurer på alt. Jeg ønsker at min jente skal se på alle som likeverdige mennesker, med/uten funksjonshemninger, lys/mørk hud osv.

Hun kan gjerne gå bort og se på noen hun syns ser annerledes ut, men ikke fordi hun vil dem noe vondt, hun er bare nysgjerrig, akkurat på samme måte som hun kan gå bort til "dama i kassa på supern" og se på henne og spørre om hvorfor hun bruker briller. (noe jeg også gjør, så det er ikke nytt for henne)

Vi har ei jente i familien med downs, men vi bor dessverre 200 mil ifra hverandre, så vi sees maks en gang i året.

Jeg syns det er veldig trist å lese at du ikke kan gå ut på ettermiddagstid og blir plaget av barn i nabolaget. Foreldre har mye å lære barna sine. (og mange foreldre har også mye å lære, FØR de kan begynne å lære bort...) Respekt for alle uansett.

Det er dette jeg ønsker å lære mitt barn.

[Gjest Litt frustrert, ja]

Hvordan/på hvilken måte ønsker dere som funksjonshemmede at vi foreldre skal lære barna våre om funksjonshemninger?

Jeg spør fordi jeg har en jente som er 3 år, og vil gjerne vite fra dere hvordan jeg skal svare henne på spørsmål, gjøre henne mer åpen for at vi alle er forskjellige.

Hun spør og graver og lurer på alt. Jeg ønsker at min jente skal se på alle som likeverdige mennesker, med/uten funksjonshemninger, lys/mørk hud osv.

Hun kan gjerne gå bort og se på noen hun syns ser annerledes ut, men ikke fordi hun vil dem noe vondt, hun er bare nysgjerrig, akkurat på samme måte som hun kan gå bort til "dama i kassa på supern" og se på henne og spørre om hvorfor hun bruker briller. (noe jeg også gjør, så det er ikke nytt for henne)

Vi har ei jente i familien med downs, men vi bor dessverre 200 mil ifra hverandre, så vi sees maks en gang i året.

Jeg syns det er veldig trist å lese at du ikke kan gå ut på ettermiddagstid og blir plaget av barn i nabolaget. Foreldre har mye å lære barna sine. (og mange foreldre har også mye å lære, FØR de kan begynne å lære bort...) Respekt for alle uansett.

Det er dette jeg ønsker å lære mitt barn.

La ungene komme bort og spørre og snakke selv. De er ikke frekke men vitebegjærlige når noe er annerledes. Dessuten spør de enkle spørsmål som er lette å besvare. Dette gjelder små unger, større unger er ofte ekle og det er ikke noe hyggelig.

Så kan du heller slå av noen hyggelige ord du også, så alminneliggjør du det. Men du behøver ikke å grave altså

[Gjest Litt frustrert, ja]

Enig, men jeg går erlig rundt og frykter hva som skjer om en unge provoserer noen til å gjøre noe vanvittig.

Jeg har sett det et par ganger og det er ikke noe greit å se. Ting må alminneliggjøres. Men det er mye bedre i dag enn det var for 20 år siden. Da glante folk skikkelig.

[Gjest ensom asper]

Hvordan/på hvilken måte ønsker dere som funksjonshemmede at vi foreldre skal lære barna våre om funksjonshemninger?

Jeg spør fordi jeg har en jente som er 3 år, og vil gjerne vite fra dere hvordan jeg skal svare henne på spørsmål, gjøre henne mer åpen for at vi alle er forskjellige.

Hun spør og graver og lurer på alt. Jeg ønsker at min jente skal se på alle som likeverdige mennesker, med/uten funksjonshemninger, lys/mørk hud osv.

Hun kan gjerne gå bort og se på noen hun syns ser annerledes ut, men ikke fordi hun vil dem noe vondt, hun er bare nysgjerrig, akkurat på samme måte som hun kan gå bort til "dama i kassa på supern" og se på henne og spørre om hvorfor hun bruker briller. (noe jeg også gjør, så det er ikke nytt for henne)

Vi har ei jente i familien med downs, men vi bor dessverre 200 mil ifra hverandre, så vi sees maks en gang i året.

Jeg syns det er veldig trist å lese at du ikke kan gå ut på ettermiddagstid og blir plaget av barn i nabolaget. Foreldre har mye å lære barna sine. (og mange foreldre har også mye å lære, FØR de kan begynne å lære bort...) Respekt for alle uansett.

Det er dette jeg ønsker å lære mitt barn.

Det er klart at når en unge er så liten som jenta di, mener hun kanskje ikke det hun sier og forstår ikke omfanget av hva hun sier eller gjør.

Mitt problem er verre enn det, jeg får ikke være i fred for løgner og mobbing.

Håper at en av foreldrene til den lille gutten som kalte meg en raring på den kafeen hørte hva han sa og vil granske hva hun selv sier om andre, kanskje har han plukket opp noe der?

[Gjest Daisy]

Det er forkastelig å mobbe folk som er annerledes. Men en 3-åring? Tror ikke du må ta det så personlig. Det er ikke ondt ment. Forhåpentligvis vil foreldrene til dette barnet lære h*n at ingen er rare selv om de er annerledes osv, men jeg ville ikke tatt et slikt utsagn fra en treåring som mobbing.

[Gjest ensom asper]

Det er forkastelig å mobbe folk som er annerledes. Men en 3-åring? Tror ikke du må ta det så personlig. Det er ikke ondt ment. Forhåpentligvis vil foreldrene til dette barnet lære h*n at ingen er rare selv om de er annerledes osv, men jeg ville ikke tatt et slikt utsagn fra en treåring som mobbing.

Men fra hvem/hvor har han plukket opp det om meg?

[Gjest Daisy]

Men fra hvem/hvor har han plukket opp det om meg?

Sannsynligvis fra at han/hun aldri har sett det før og at det er uvant. Et så lite barn kan ikke klandres for det.

[Gjest kroppogsjel]

Datteren min _plager_ ingen som ser annerledes ut enn det hun er vant til håper jeg. Men hun stirrer på folk som ser annerledes ut enn det hun er vant til ja. Og det er fordi hun ikke har sett det før. Kan nevne at en mann med hestehale er langt mer spennende for henne enn det er å se noen i rullestol eller et fysisk handikapp av den grunn av vi ikke kjenner noen menn med langt hår (pussig nok) men vi har i familien som sitter i rullestol pga skade og vi hun har vært med onkel på jobb, han jobber i bolig hvor det bor bl.a noen med downs.

Tenåringer plager vel andre pga egen usikkerhet. Det skjuler mangler hos en selv når en påpeker andres.....

Håper det vil rette seg for deg. Syns det var trist lesing. Men budskapet _mitt_ var vel egentlig at småbarns reaksjon kan vel ingen klandres for. Det er svært få foreldre som lærer ungene sine at det og det er rart, mens det og det er helt normalt. Den oppfatningen av virkeligheten lager de helt selv utifra hva de er vant til...

[Gjest ensom asper]

Datteren min _plager_ ingen som ser annerledes ut enn det hun er vant til håper jeg. Men hun stirrer på folk som ser annerledes ut enn det hun er vant til ja. Og det er fordi hun ikke har sett det før. Kan nevne at en mann med hestehale er langt mer spennende for henne enn det er å se noen i rullestol eller et fysisk handikapp av den grunn av vi ikke kjenner noen menn med langt hår (pussig nok) men vi har i familien som sitter i rullestol pga skade og vi hun har vært med onkel på jobb, han jobber i bolig hvor det bor bl.a noen med downs.

Tenåringer plager vel andre pga egen usikkerhet. Det skjuler mangler hos en selv når en påpeker andres.....

Håper det vil rette seg for deg. Syns det var trist lesing. Men budskapet _mitt_ var vel egentlig at småbarns reaksjon kan vel ingen klandres for. Det er svært få foreldre som lærer ungene sine at det og det er rart, mens det og det er helt normalt. Den oppfatningen av virkeligheten lager de helt selv utifra hva de er vant til...

Når det gjelder småbarn har du helt rett, men jeg blir mye plaget av de sannsynligvis "kuuleste" blant fjortisene.

[Gjest kroppogsjel]

Når det gjelder småbarn har du helt rett, men jeg blir mye plaget av de sannsynligvis "kuuleste" blant fjortisene.

Føler med deg. Hadde man vært litt tøffere, hadde du kunnet konfrontert dem og spurt dem om de lurte på noe og var nysgjerrige på siden de ropte til deg, og sagt at du gjerne svarer på spørsmål hvis det var noe. Men som jeg skjønner utifra svaret ditt, er ikke dette en reell mulighet for deg nå. Ønsker deg lykke til og håper du kan unngå de verste plageåndene og heller finne et nettverk som du kan trives i.

[Gjest ensom asper]

Føler med deg. Hadde man vært litt tøffere, hadde du kunnet konfrontert dem og spurt dem om de lurte på noe og var nysgjerrige på siden de ropte til deg, og sagt at du gjerne svarer på spørsmål hvis det var noe. Men som jeg skjønner utifra svaret ditt, er ikke dette en reell mulighet for deg nå. Ønsker deg lykke til og håper du kan unngå de verste plageåndene og heller finne et nettverk som du kan trives i.

Takk for svaret!

[Gjest En som føler med deg]

Barn er jo uvitende og ikke kan noe for at dem sier,mens det er mye verre med tenåringer og voksne, for dem burde ha såpass vett i hodet at dem ikke skal plage folk som enten er funksjonshemmede eller har en eller annen slags form for sykdom....

Det er ikke alle ungdommer og voksne som er sånn, heldigvis. De fleste ungdommer eller voksne som driver og plager er enten usikre ellers har dem ikke noe særlig vett i hodet sitt selv eller har det bra med seg selv....

At små barn kommenterer deg, gjør dem også med mange andre.Så de små barna er bare nysgjerrige. Det som skremmer meg er at de fleste ungdommene og voksne ikke er det spor bedre. Begynner nesten å lure på om dem ikke har lært seg folkeskikk jeg...

Trist å høre at du nesten ikke går ut av leligheten pga mobbing.Håper at det ordner seg....

Det er ikke alle foreldre som vet at ungdommene/barna sine plager andre funksjonshemmede. Foreldrene følger jo ikke med etter ungdommen overalt....

Lykke til videre

[Gjest ensom asper]

Barn er jo uvitende og ikke kan noe for at dem sier,mens det er mye verre med tenåringer og voksne, for dem burde ha såpass vett i hodet at dem ikke skal plage folk som enten er funksjonshemmede eller har en eller annen slags form for sykdom....

Det er ikke alle ungdommer og voksne som er sånn, heldigvis. De fleste ungdommer eller voksne som driver og plager er enten usikre ellers har dem ikke noe særlig vett i hodet sitt selv eller har det bra med seg selv....

At små barn kommenterer deg, gjør dem også med mange andre.Så de små barna er bare nysgjerrige. Det som skremmer meg er at de fleste ungdommene og voksne ikke er det spor bedre. Begynner nesten å lure på om dem ikke har lært seg folkeskikk jeg...

Trist å høre at du nesten ikke går ut av leligheten pga mobbing.Håper at det ordner seg....

Det er ikke alle foreldre som vet at ungdommene/barna sine plager andre funksjonshemmede. Foreldrene følger jo ikke med etter ungdommen overalt....

Lykke til videre

Tusen takk for fint svar. Fikk noen rare blikk da jeg var på kino i går kveld.

Har vært til psykologen min og jeg viste ham noe jeg fant på om internett om "hypervigilance" eller "hyperårvåkenhet" en form for post-traumatisk stress jeg kan ha fått på grunn av snart 30 år med mobbing.

[Icora Panter]

Det er helt uakseptabelt å "mobbe" si stygge ting om funksjonshemmede!

Sånne ting river i hjertet mitt.

Men jeg har lagt merke til at mange tenåringer gjør dette.

Jeg tror det er fordi at omgivelsene spille større rolle enn noe annet. Hva andre synes om deg osv. Spesielt gutter gjør dette for å "tøffe seg" for kameratene sine!

Dette er uforstålig for meg og for ikke å snakke om hvor vondt det kan være for dem det går utover!

Ikke bry deg om dem. Innerst inne så mener de det ikke..